Statsminister Erna Solberg (H) (midt i bildet) stiller opp på en "selfie" sammen med representanter for muslimsk ungdom i Islamic Cultural Centre sin moské ved Tøyenbekken i Oslo i 2015 Leder for Islamsk Råd Mehtab Afsar tv for Solberg Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
annonse

Hvorfor skal vi risikere å være medskyldige i utestengelse av og overgrep mot medmennesker ved å gi støtte til trossamfunn som beviselig har dette som en del av sin kultur (ukultur), og som opererer på kanten av norske lover, og hvor religionsfrihet bare er et vakkert ord?

Forsker og menneskerettsekspert Njål Høstmælingen anbefalte i Vårt Land, 28.10, å kutte støtte til alle trossamfunn. Han bør støttes fullt ut!

Hvis bortfallet også skal gjelde Den norske kirke, vil nok noen hevde at den vil tape så mye at alle må få støtte for at så ikke skal skje.

annonse

Den norske kirke står i en særstilling og må ut fra hva den har betydd for Norge gjennom historien få en særbehandling. Den bør støttes i en overgangstid til støtten faller helt bort for det som har med religionsutøvelse å gjøre. Det må selvfølgelig være medlemmene i trossamfunn og livssyns-organisasjoner som skal betale for å opprettholde driften av virksomhetene,  ikke skattebetalerne.

Tiende

Litt historie fra Wikipedia: «I Norge ble tiende innført under Sigurd Jorsalfares styre (1103–1130). Skatten påbød alle å betale 1/10 av sitt innkomme til kirken. Tienden ble så fordelt med 1/4-part hver på kirke, biskop, prest og fattige. Den siste fjerdeparten ble kalt «bondeluten» og ble brukt i de enkelte bygder. Fordelingen stod fast frem til reformasjonen, men kirkeordinansen fra 1537 endret delingsforholdet og bondeluten ble tatt bort.

Etter reformasjonen i 1536/1537 ble den regulære tienden avløst av den såkalte kongetienden, noe som betød at kongen fikk hele skatten og selv kunne fordele denne. Ved forordning av 1801 ble kongstienden gjort om til en grunnbyrde på fast eiendom, som ble utredet «in natura» etter kapiteltakst eller i rene penger. Grunnbyrden ble opphevet først i 1918.»

Kirketukt og religiøs tvang er det heller ingen som kan tvinge noen til lenger her i landet. Den norske kirke og andre trossamfunn er fristilt staten. Vi har i teorien fått et sekulært samfunn. Det betyr at tro i prinsippet er en sak mellom individet og en Gud eller guder.

Tro er en privatsak

annonse

Hvis trosutøvelsen koster penger, er det drøyt å få andre enn de innvidde til å betale for det. Det er ingen tvang å være med i et trossamfunn. Det er derfor for mye forlangt å forvente at staten skal gi støtte til trossamfunn. De er heller ikke alltid så ideelle som de utgir seg for.

Tiende er det altså i prinsippet slutt på i Norge. Det er staten ved menneskeskapte ordninger, politikk, som skal skape et godt samfunn for alle i landet, og gjøre sitt ytterste for å avskaffe fattigdom. Det står ikke i noe motsetningsforhold til at religiøse og veldedige organisasjoner kan hjelpe mennesker som trenger hjelp og støtte.

I Aftenposten kunne vi for noen dager siden lese: «Jeg har vokst opp i Jehovas vitner og kan bekrefte at det å stemme ved valg er uhørt for et medlem.»

Å søke om og ta imot statsstøtte er altså greit. Det viser at mammon i hvert fall er en halvgud, og at profitt på Jorda ikke er av veien.

Les også: Åpent brev til Human-Etisk Forbund

annonse

Religionsfrihet

Boka Jesus-soldaten av Tonje Egedius og Anders Torp gir et annet skremmende innblikk i religiøse miljøer. Anders Torp sier i boka: «Jeg ble født til å være superreligiøs. Barn som meg har ingen religionsfrihet.»

Mange konvertitter har erfart at brudd med islam kan føre til utestengelse og gå på livet løs, som for tidligere Jehovas vitner. Denne indre justisen harmonerer dårlig med vår demokratiske og humanistiske arv og kultur. Trusseltradisjonen i og fra det muslimske miljøet er et annet eksempel som gjør at staten burde holde seg langt unna å støtte slik religionsutøvelse.

Det er ingen grenser for hva oppfinnsomme mennesker kan klekke ut av livssyn (religioner) når de kan forvente å få økonomisk støtte på meget spinkelt grunnlag. Det gjelder om å skaffe seg nok tilhengere, en menighet.

Livssyn og tro må selvsagt være frivillig – og en privatsak. Du må selv betale for det du vil prioritere og bruke tid og penger på i livet, også når det gjelder religion og livssyn.

I Norge har vi i dag folkestyre. Lek og lærd, fattig og rik, har lik verdi ved valg. De folkevalgtes, menneskeskapte, lover gjelder i landet vårt. Skatten bør brukes til å bygge samfunnet på en god måte for alle. Religion kan i noen tilfeller skape det motsatte med parallellsamfunn og splid.

Nei til å gi statsstøtte til religiøse trossamfunn og livssyns-organisasjoner!

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.