- Resett - https://resett.no -

Hva var viktigst i 1989: Berlinmurens fall eller Tiananmen?

Det er vanlig å se på 1989 som en seier for frihet og liberalt demokrati verden rundt, men det er ikke nødvendigvis riktig.

I dag er det offisielle 30-årsjubileet til Berlinmurens fall – begynnelsen på slutten for Sovjetunionen – som naturligvis var positivt for spredningen av demokratiske verdier verden rundt. Men det er en viktigere hendelse samme år som overskygger signifikansen av begivenheten i et globalt historisk perspektiv.

Utfallet av Det kinesiske kommunistpartiets harde hånd mot demokratiforkjemperne på Den himmelske freds plass i Beijing i juni samme år, markerte slutten for demokratibevegelsen i Kina. Det er derfor ikke lenger så opplagt at 1989 samlet sett var en seier for demokratiske idealer på verdensbasis, når man i retrospekt måler de to hendelsene opp mot hverandre.

annonse

Les også: Fullt hus, men få unge til stede da Terje Tvedt holdt foredrag om Kina og muslimske imperier (+) [1]

Det politiske etterspillet av Tiananmen-demonstrasjonene befestet Kommunistpartiets grep om makten innad i Kina. Slik landet har utviklet seg siden – som en økonomisk kjempe, militær stormakt og den totalitære overvåkningsstatens pioner – utgjør landet en større trussel for verdens liberale demokratier enn Sovjetunionen noen gang kunne ha gjort.

Sovjetunionen var en militær stormakt, men led samtidig av en kronisk og uhelbredelig selvpåført dødelig økonomisk sykdom – kjent som planøkonomien. Allerede med lav levestandard på 1980-tallet, var det sovjetiske kommunistimperiet dømt til å falle ytterligere akterut økonomisk – uansett hva Kreml hadde foretatt seg. Det var ingen vei utenom.

annonse

Les også: Valget i Russland: Sikkerhetspolitisk statusrapport. Del 1: Bakgrunnsinformasjon og Putins popularitet [2]

Som sivilisatorisk forbilde hadde Sovjetunionen derfor for lengst spilt fallitt i 1989. Den sivile økonomien klarte ikke å produsere attraktive og etterspurte forbruksvarer sammenlignet med kapitalistiske samfunn. Det eneste som var igjen av Sovjets gamle glans da muren falt, var den mektige Røde armé og militærindustrien.

Kina, derimot, var underutviklet og relativt militært svakt i 1989, men hadde likevel en dynamisk og fremadstormende økonomi, som en konsekvens av tidligere leder Deng Xiaopings marketsvennlige reformer og åpning mot omverden i 1979. Siden den gang har landets statskapitalistiske økonomiske modell – såkalt sosialisme med kinesiske karakteristikker – gjort underverker for landets utvikling.

Les også: Kinas sosiale kredittsystem: En trussel mot verdens demokratier? [3]

I dag har Kinas totalitære sivilisatoriske modell – et statskapitalistisk overvåkningssamfunn – blitt et mulig alternativ til liberalt demokrati for mange utviklingsland. Som en potensiell «pose og sekk modell», er den svært attraktiv for flere autokratiske regimer verden rundt. Den lover rask økonomisk utvikling på samme tid som politisk stålkontroll over befolkningen. En slik uslåelig kombo kunne aldri Sovjetunionen ha tilbudt i sin tid, selv i sine glansdager.

På samme måte som Berlinmurens fall var positiv, var den politiske volden på Den himmelske freds plass negativ for det liberale demokratiets posisjon i verden. Men nå, 30 år senere, tyder mye på at den førstnevnte hendelsen kanskje var mindre viktig enn den sistnevnte. Historiebøkene har alltid konkludert med at året 1989 var en seier for demokratiet verden rundt, men var det virkelig det?

annonse

Les også: – Nordmenn, forbered dere! [4]

Tegn abonnement [5] eller støtt oss på andre måter [6] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474