"Red Brigade" aktivister fra Extinction Rebellion iført et antrekk som minner oss om den spanske inkvisisjonen. Foto: REUTERS/Tom Nicholson
annonse

Hvis det er noe som forener og begeistrer, er det drømmen om grønn vekst. Men det hele baserer seg på en ideologisk drøm vi ikke vil våkne fra.

Oliver Matikainen, som er cand.svient. i bærekraftig utvikling, skriver om dette i den danske avisen Berlingske (BT).

Matikainen skriver at idéen om grønn vekst har vunnet frem uten særlig kontrovers og polemikk, også som ledende prinsipp for FNs bærekraftsmål (Agenda 2030). Spørsmålet han stiller er om det er noen realisme i drømmen om fortsatt økonomisk vekst hvis man skal nå klimamålene. Og selv om mange i offentligheten roper et rungende ja, er Matikainen mer skeptisk:

annonse

– Hvis vi tar det retoriske spørsmålet en smule mer seriøst, er det vanskelig å finne belegg for optimismen.

Frakoblingsteorien

Optimismen bygger på en teori om frakobling, at det ikke er en sammenheng mellom miljøtiltak og økonomi. Som det står i FNs bærekraftsmål 8.4:  Man skal jobbe for å «oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og klimaødeleggelser». Den utopiske drømmen er at vi kan redde klimaet uten at det koster noe.

Dette kjenner vi igjen i MDGs påstand om at havvind om kort tid skal livnære like mange som oljenæringen, eller når Alexandria Ocasio-Cortez fremmer en Green New Deal som lover fagorganiserte, bærekraftige, trygge og godt betalte grønne jobber. Eller som daværende miljø-og utviklingsminister Erik Solheim skrev i 2011:

«Norge har nå langt på vei opphevet den gamle forbannelsen om at økonomisk vekst automatisk fører til økte klimautslipp. Vi kaller det frakobling.»

– Men i dag er det ikke noe empirisk belegg for denne frakoblingshypotesen, skriver Matikainen.

annonse
annonse

Les også: Klimadebatten har blitt et inkonsistent sirkus

Ønsketenkning

Han viser til at  European Environmental Bureau tidligere i år konkluderte «overveldende klart» at en slik frakobling ikke kan observeres, og er usannsynlig i fremtiden.

Matikainen viser også til klimaforskeren Johan Rockström, som i mange år har vært en lidenskapelig tilhenger av grønn vekst, men som nylig innrømte at det ikke finnes noe belegg for at grønn vekst, som han nå beskriver som «ønsketenkning».

Også Stoltenbergs månelanding, CO2-fangst, får indirekte passet sitt påskrevet. Å stole for mye på slike løsninger er både «urettferdig og gambling med høy risiko».

annonse

Men på Arbeiderpartiets landsmøte i april «børstet Støre støvet» av månelandingen, og ville ha raske invisteringsbeslutninger om CO2-fangst og -lagring.

– Vi skal bygge ny industri på de sterke skuldrene av dagens olje- og gassindustri (…) Vi er utålmodige etter å komme i gang. Vi har ventet på at regjeringen skal fatte beslutninger for å komme i gang med investeringer i fangst- og lagringsprosjekter industrielt rundt i landet der det er aktuelt.

En Orwellsk tankegang

Matikainen mener frakoblingsteorien har en ideologisk funksjon, som gir oss muligheten til å tro at to motstridende krefter skal virke i samme retning, som en slags  magisk syntese av Hegelsk type.

– På den måten kan begrepet frakobling forstås som nåtidens dobbelttenkning, slik George Orwell beskrev det i sin dystopiske klassiker 1984.

annonse

Drømmen om grønn vekst er også under angrep fra nye aktører i klimakampindustrien. Greta Thunberg tok dette opp i sin tale til FNs klimatoppmøte. Klimaaktivister som Extinction Rebellion er, ifølge Matikainen, i ferd med å vekke oss fra «den kollektive drømmen om grønn vekst basert på frakobling».

– Dag for dag blir det klarere at den virkelige illusjonen er drømmen om uendelig økonomisk vekst på en økologisk begrenset planet – illusjonen om grønn vekst.

 

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon