Statsminister Pedro Sanchez på valgkampmøte før søndagens valg i Spania. Foto: Emilio Morenatti / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Om lag 37 millioner spanjoler skal søndag stemme over sammensetningen av landets nasjonalforsamling – for andre gang dette året.

Det er kun et drøyt halvår siden siste valg, og på meningsmålingene ser det ut til at statsminister Pedro Sanchez’ sosialdemokratiske PSOE igjen vil få flest stemmer.

Men de samme målingene viser også at Sanchez trolig vil slite med å få på plass et styringsdyktig flertall.

annonse

En meningsmåling sist helg viste 27 prosents oppslutning til PSOE og 21 prosent til PP. Vox fikk 14 prosent, Podemos 12 og Ciudadanos 9. Mas Pais lå likt med katalanske ERC på 4 prosent.

Forhandlet uten hell

Statsministeren forsøkte i månedsvis etter valget i april å danne regjering med støtte fra venstrepartiet Podemos, men forhandlingene ledet ikke fram, da Sanchez nektet å danne koalisjonsregjering.

I september så han seg nødt til å lyse ut nyvalg, etter at kong Felipe erklærte at ingen av kandidatene hadde nok støtte til å sikre flertall i nasjonalforsamlingen.

Komplisert situasjon

Dersom søndagens valg ikke løser den fastlåste situasjonen, kan PP forsøke seg på et samarbeid med Ciudadanos og Vox, men selv det kan være utilstrekkelig for å sikre et flertall.

Situasjonen i nasjonalforsamlingen kompliseres ytterligere av regionale parter som baskiske PNV og katalanske ERC. De har tidligere samarbeidet med sosialdemokratene, men situasjonen i Catalonia utgjør nå et vesentlig hinder.

For tre uker siden ble katalanske separatistledere dømt til opptil 13 år i fengsel for å ha arrangert en ulovlig folkeavstemning om uavhengighet i 2017. Det utløste masseprotester i regionen i nordøst, og uroen kan styrke radikale krefter som avviser å samarbeide med PSOE. Ellers i Spania kan antikatalanske reaksjoner styrke Vox, som er sterkt imot separatistbevegelser og imot innvandring.

annonse

Fakta om spanske valg

* Etter diktatoren Francos død i 1975 fikk Spania en demokratisk konstitusjon.

* Fram til 2015 var spansk politikk helt dominert av sosialistpartiet PSOE og det konservative Partido Popular (PP). Men i valget det året kom to nye partier bredt inn i nasjonalforsamlingen: venstrepartiet Podemos og det liberalkonservative Ciudadanos. Siden da har landet hatt flere svake mindretallsregjeringer.

* I juni 2018 overtok PSOE makten etter at daværende statsminister og PP-leder Mariano Rajoy ble felt i en mistillitsvotering. Flere katalanske og baskiske småpartier stemte med PSOE.

* I februar i år skrev statsminister Pedro Sanchez ut nyvalg etter at regjeringens budsjettforslag ble nedstemt i nasjonalforsamlingen. De katalanske separatistpartiene var blant dem som stemte mot budsjettet.

* Valget ble holdt 28. april. Det var det tredje i Spania på knapt fire år.

* PSOE ble det største partiet i valget, med 28,7 prosent stemmer og 123 plasser av de 350 setene i nasjonalforsamlingen. Det konservative partiet PP fikk 16,7 prosent, det dårligste resultatet i partiets historie. Venstrepartiet Podemos, som støtter sosialistene, fikk 14,3 prosent av stemmene.

annonse

* For første gang siden general og diktator Francisco Francos død i 1975 ble et parti på ytterste høyre fløy valgt inn i nasjonalforsamlingen. Partiet VOX fikk 10,3 prosent.

* Sanchez var avhengig av støtte fra venstreradikale Podemos for å danne regjering, men alle forsøk på det var mislykket. Regjeringsforhandlingene hadde pågått siden april, inntil kong Felipe 17. september slo fast at ingen av kandidatene har nok støtte i nasjonalforsamlingen til å danne ny regjering.

* Sanchez kunngjorde senere samme dag at det ville bli holdt nyvalg 10. november.

Fakta om Spanias fremste politikere

Fem mannlige partiledere i 30- og 40-årene er sentrale i spansk politikk og det kommende valget.

* Pablo Casado (38). En dypt konservativ høyrepolitiker, som overraskende ble valgt til leder i Partido Popular (PP) i fjor. PP gjorde sitt dårligste valg noensinne i april. Forsvarer spansk enhet og vil ha strenge reaksjoner mot separatister i Catalonia. Han er utdannet økonom og jurist, er gift og har to barn.

* Pedro Sanchez (47). Leder for sosialdemokratiske PSOE fra 2014 til 2016 og igjen fra 2017. Sanchez har vært statsminister i 17 måneder, men har aldri hatt flertall i nasjonalforsamlingen. Han har en doktorgrad i økonomi og er gift og har to barn.

* Santiago Abascal (43). Leder det nasjonalistiske og høyrepopulistiske Vox, som ble stiftet for bare seks år siden. Partiet er mot masseinnvandring, multikulturalisme, abort, samkjønnet ekteskap og regional autonomi eller løsrivelse. Ligger an til å bli tredje største parti. Abascal er en avhopper fra PP. Han er fan av tradisjoner som tyrefekting og flamencodans. Firebarnsfar fra Bilbao i den baskiske delen av Spania.

* Pablo Iglesias (41). Leder for Unidas Podemos. Partiet håpet å ta over PSOEs rolle som ledende venstreparti. Hele familien tilhører den politiske venstresiden. En grandonkel ble dømt til døden under Franco-diktaturet, og både faren og bestefaren satt i fengsel. Den tidligere foreleseren i statsvitenskap har tre barn med partner og partifelle Irene Montero.

* Albert Rivera (39). Leder for Ciudadanos. Den tidligere svømmeren poserte naken på en plakat da partiet ble lansert i 2006. Sentrum-høyre-partiet er Europa-vennlig og sekulært og sterkt imot katalansk løsrivelse. Rivera selv er fra den katalanske hovedstaden Barcelona. Han kommer fra en arbeiderklassefamilie, men gikk på privatskole før jusstudiene. Han har en datter fra et tidligere forhold.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon