Hellige Olga menighet i Oslo er en russisk-ortodoks menighet tilknyttet Moskvapatriarkatet. Den har sine gudstjenester i Vår Frelsers ortodokse kirke i Akersveien, ved den østre hovedporten til Vår Frelsers gravlund. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse
annonse

Etter 102 år gjenforenes den russiske eksilkirken i Vest-Europa med Den russisk-ortodokse kirke. Dette skjer etter bruddet mellom Moskva og Konstantinopel tidligere i år.

Utlendighet

Etter den russiske revolusjonen i 1917, fulgt av en borgerkrig som varte til 1922, dro tusenvis av russere i utlendighet, blant annet til Vest-Europa.

annonse

Der opprettet de eksilkirker som skulle føre kirkeorganisasjonen videre mens Russland var under kommunistisk styre. En av disse kirkene var Erkebispedømmet av russisk-ortodokse kirker i Vest-Europa, grunnlagt i 1931 med sete i Paris.

Fordi patriarkatet i Moskva reelt hadde opphørt å fungere, søkte Erkebispedømmet i Vest-Europa om å underlegges patriarkatet i Konstantinopel.

Les også: Russiske hackere spionerte på ortodokse kirkeledere

Ifølge kanonisk lov kan en kirke nemlig ikke grunnlegge seg selv, men må grunnlegges av et eksisterende patriarkat som har såkalt autokefali, selvstendig rett til å etablere datterkirker, for å regnes som legitim blant de øvrige kirkene i østkirken.

annonse

Konstantinopel besvarte bønnen, og tok Erkebispedømmet i Vest-Europa under sitt tilsyn. Denne tilknytningen bestod stort sett uavbrutt frem til 2019.

Vender hjem

Det var samme autokefale myndighet Konstantinopel brukte da patriarkatet 5. januar i år grunnla Den ukrainsk-ortodokse kirke som selvstendig patriarkat – og dermed også endte Ukrainas stilling som underbruk av Den russisk-ortodokse kirke.

Les også: Kirken i Ukraina har fått selvstendighet

Handlingen ble mildt sagt ikke godt mottatt i Moskva, hvis umiddelbare respons var å bryte alle bånd til Konstantinopel, så å si «sin egen mor».

annonse

Det er med dette bakteppet Erkebispedømmet i Vest-Europa nå forlater Konstantinopel og gjenforenes med Moskva over hundre år etter revolusjonen i 1917, skriver RT.com.

Overgangen skjedde formelt ved at flertallet av medlemmene i Erkebispedømmet i Vest-Europa sluttet seg til Den russisk-ortodokse kirke 3. november.

Dermed fortsetter en opprivende strid og fraksjonsdannelse som i 2019 har ridd østkirken som en mare. Selv om det riktig nok ble etablert nasjonale kirker for Bulgaria, Kypros, Polen og andre nasjonalstater på 1800- og 1900-tallet, er dagens etnisk drevne balkanisering av østkirken oppsiktsvekkende.

Ikke alle ville ha Moskva som overhode, herunder Den norsk-ortodokse menighet ved Johannes Johansen, som før overgangen forlot Erkebispedømmet i Vest-Europa til fordel for Det serbisk-ortodokse bispedømme for Britannia og Skandinavia.

Propagandaseier

For Kreml er overgangen en liten propagandaseier, selv om Erkebispedømmet i Vest-Europa og andre russiske eksilkirker ikke har høyest rang i østkirkens intrikate hierarki.

Imidlertid er de fleste store kirkene i østkirken forblitt lojale til Konstantinopel. Patriarken i Konstantinopel er nemlig den eldste av de såkalte oldkirkelige patriarkene, og regner sin grunnleggelse i år 330 – samtidig som Hagia Sofia-katedralen ble påbegynt. Slik ansiennitet veier tungt hos ortodokse katolikker.

Den russisk-ortodokse kirke, grunnlagt så sent som i 1589 nettopp som datterkirke av Konstantinopel, er slik sett som oppkomling å regne.

annonse

Les også: Kirken i Ukraina løsriver seg fra Moskva

Derfor har selv Den serbisk-ortodokse kirke forholdt seg passiv i konflikten, tross Serbias nære etniske og kulturelle bånd til Russland.

Der hvor Konstantinopel har størst kanonisk autoritet, kan Den russisk-ortodokse kirke vise til betydelig flere medlemmer. Disse er 150 millioner i tallet, og utgjør halvparten av verdens ortodokse katolikker.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon