Mange turister besøker Eidsvollsbygningen hvert år. Her ble den norske Grunnloven forhandlet fram. Så kom svenskene. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse

At Norge på slutten av 1800-tallet var et av Europas fattigste land, er blitt gjentatt gang på gang.

Men så ble vi etterhvert reddet av sosialdemokratiet og velferdsstaten, eller av oljen. Dette er en veletablert myte. 11. november ble denne myten temaet for en diskusjon i regi av Vitenskapsakademiet, skriver Forskning.no.

– Selvfølgelig var Norge for drøyt hundre år siden et veldig fattig land sammenlignet med i dag. Men folk i Norge var ikke fattigere enn naboene våre i Norden eller folk i de fleste andre europeiske land, sa Jan Eivind Myhre, professor og ekspert på 1800-tallet ved Universitetet i Oslo.

annonse

Det har også vært en vanlig oppfatning at vi var umoderne, udemokratiske og hang etter på mange områder, fylt av fordommer.

– Jeg vil påstå det motsatte, Norge var rundt år 1900 blant de rikeste landene i Europa.

Høy levealder, teknologi. Hammerfest var den første byen i verden som fikk elektrisk gatebelysning. Den andre kinofremvisning i verden skjedde i Christiania i 1896.

Selvsagt var Norge et fattig land i 1900. Men vi var et fattig land i en fattig verden. Relativt sett var Norge et godt sted allerede da.

Les også: Den nordiske velferdsstatens velsignelse – en myte?

Norsk Hydro ble etablert 1905. Vannkraft, fiskeriet, en arbeidsom og homogen befolkning og tillit til hverandre bygget opp et godt land å leve i. Topografi og historie gjorde at nordmenn utviklet seg annerledes enn Sverige og Norge.

annonse
annonse

Norge på 1800-tallet var et relativt egalitært samfunn, der også kvinner tidlig ble en del av demokratiet.

Rune Slagstad beskrev denne perioden på en fremragende måte i boken De nasjonale strateger. Tung, faghistorisk bok, overfylt av gullkorn men krevende lesning. Etter min mening en av de viktigste norske historiebøkene. Han etterfulgte figurer som Jens Arup Seip og nesten samtidige Berge Furre, Terje Tvedt har tatt opp tråden.

– Ikke så mange kom til orde i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Men senere utover på 1800-tallet ser vi at stadig flere blir hørt i samfunnet, ikke minst de mange bøndene, sier Myhre.

Hans Nielsen Hauge starter tidlig på 1800-tallet (fra 1797)  en demokratisk bevegelse som fikk stor betydning for leseaktivitet og demokratisk sinnelag. Han var Mannen som vekket Norge, ifølge Dag Kullerud. Hauge startet (og fikk andre til å starte) opp flere virksomheter med vekslende hell.

Hans Nielsen Hauges betydning i norsk historie er enorm heter det i Dag Kulleruds bok “Mannen som vekket Norge.”. (NTB-arkivfoto)

Myhre nevner ikke Hauge. Hauge ble frelst i 1796 og prekte uten offentlig godkjenning. Men han snakket ikke bare om Gud, og han jobbet fysisk på gårdene som ga ham husly. Hauge kan kalles pietist, men han la stor vekt på praktisk arbeid, den protestantiske etikken i praksis. Arbeid først, andakt etterpå.

annonse

Det overrasker ikke at Hauge ble forfulgt av makten. Frie stemmer har alltid vært under press. Men den norske grunnloven fra 1814 var preget av haugianerne, flere av våre første stortingsrepresentanter var bønder og haugianere.

Myhre mener at Norge på slutten av 1800-tallet utviklet det best organiserte sivilsamfunnet i verden.

Norge var et velferdssamfunn lenge før det ble en velferdsstat. Enkelte, som Torolf Nordbø fra Partiet de kristne, tenker at kanskje vi burde finne tilbake til velferdssamfunnet?

Les også: Torolf Nordbø: Politisk rebell med sans for Resett

Til slutt fremmes noen forklaringer punktvis om hvorfor Norge var et relativt rikt og velutviklet samfunn allerede rundt år 1900:

annonse

Jan Eivind Myhre fremmer noen mulige forklaringer:

  • Norge har lenge hatt en sterk stat. Det hadde vi allerede før frigjøringen fra Danmark i 1814.
  • 1800-tallet var en lang fredstid for Norge.
  • Vi fikk tidlig etablert en rettsstat og vi fikk tidlig et godt offentlig byråkrati.
  • Kanskje har det noe med geografisk beliggenhet å gjøre. Havet, fisken, skipsfart.
  • Norge har mye skog, lenge vår største eksportartikkel.

– Eller kanskje ligger forklaringen i det norske mangesysleriet. I et land der jordbruket var skrint, fikk vi i stedet mulighet til å holde på med mye annet som både fiske, skipsfart, gruver, skogbruk og håndtverk, avslutter Myhre.

 

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon