Rune Berglund Steen fra Antirasistisk senter holder appell på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i Oslo under markeringen for stans i utsendelse av flyktninger til Afghanistan. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse

Vi får høre om Helge Lurås sitt møte med borgerkrigen i Bosnia i hans nye bok Veien til Resett. Han kom til Bosnia som norsk offiser i 1995 og fikk blant annet Srebrenica-massakren tett inn på kroppen.

«Erfaringene fra Bosnia, den brå lærdommen for en ung mann på 24 år, har aldri sluppet tak i meg. Jugoslavia var en sosialistisk stat. Deres ideologer trodde klasser skulle trumfe nasjoner, men igjen tok de feil. Derfor måtte nasjonalismen og religionen undertrykkes. Og selv med autoritære virkemidler gikk det ikke. De smeltet ikke sammen.

I 1991 gikk Jugoslavia i oppløsning og menneskene der til krig – mot hverandre,» skriver han.

annonse

Og fra den erfaringen blant annet oppsto det han kaller «behovet for å advare mot masseinnvandringen».

«Det var nødvendigheten av å advare mot oppløsningen av et historisk opparbeidet, homogent fellesskap som også kom til å bli en del av den konfrontasjon som senere oppsto mellom den politisk korrekte eliten i Norge og meg selv, og mellom de etablerte massemediene og Resett,» skriver han.

Du kan kjøpe boken her: Helge Lurås – Veien til Resett

Lurås mener at de fleste politikere har forstått at innvandringen skaper motreaksjoner i de opprinnelige europeiske befolkningene. Likevel har antallet ikke-vestlige mennesker i Europa økt, til dels betydelig, gjennom hele perioden.

I de fleste vesteuropeiske land vil den opprinnelige befolkningens etterkommere ha kommet i mindretall innen 150 år fra masseinnvandringen startet. I mange storbyer er det allerede i ferd med å bli en realitet. I Sverige kommer det til å skje lenge før år 2100.

Les også: Hvor er Antirasistisk senter når innvandrergjenger utøver rasistisk vold mot nordmenn?

annonse
annonse

Hvorfor har dette skjedd?

«Det korte svaret er at kriseforståelsen ikke har vært sterk nok til å skape aksept for de tiltak som måtte til for å stagge innvandringen og reversere trenden. Man har lullet seg inn i illusjoner. Det universalistiske, nestekjærlige godhetsinstinktet har filt på og irritert selvoppholdelsesevnen og den «sunne fornuft» slik denne er utviklet basert på tusen om ikke millioner års evolusjon,» skriver han.

«De innvandringskritiske har tatt «drittjobben» med å fronte og bli identifisert med det de aller fleste innerst inne forstår er en fornuftig restriksjon. De innvandringskritiske har blitt stemplet, stigmatisert og måttet bære alle etterkrigstidens skjellsord og moralske fordømmelser. De har vært nasjonalister, rasister, fascister, nazister, fremmedfiendtlige, høyreekstreme etc. Men uten deres argumentasjon, hadde også «de godes» situasjonen vært enda mer katastrofal enn den er i dag. Sverige kan kanskje tjene som det tydeligste eksemplet på et samfunn hvor «de godes» politikk har blitt satt ut i livet uten nevneverdig opposisjon fra de realistiske, «onde» kreftene. Det vil si fra representanter for den sunne fornuft som bor i alle samfunn og som finnes i alle menneskene, om enn i ulik grad,» heter det i boken.

Les også: Hva skal vi med Antirasistisk Senter?

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon