Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
annonse
annonse

I boken Veien til Resett vier Helge Lurås en del plass til å diskutere islam og dens økende utbredelse i Vesten gjennom innvandringen.

Han skriver at islam er endt opp som «ekspansiv, konfronterende i sin omgang med ikke-muslimer og inneholder påbud som er direkte fiendtlig mot ikke-muslimer, især mot jøder.»

«Det er ikke til å komme bort fra at Muhammed lå i konflikt med jødiske stammer i Medina, og det preger fortsatt forholdet mellom jødedommen og islam, og mellom jøder og muslimer. Islam setter veldig tydelige grenser mellom de troende og de ikke-troende. Det gjør også jødedommen og kristendommen, men i islam er denne grensesettingen knyttet opp mot voldsbruk og makt i en annen grad. Og dette truende aspektet gjenspeiler omstendighetene for islams tilblivelse på Muhammeds tid,» skriver han.

annonse

Lurås referer diskusjoner han har hatt ved et universitet i Kina om nettopp islam.

Les også: «Veien til Resett» er på lager og klar til å sendes ut

– De [kineserne] forsto islam slik islam, etter min mening, fortjener å bli forstått, som en menneskefiendtlig og ødeleggende ideologi som aldri lar seg kue, og som kun gir seg hvis den så å si nedkjempes fullstendig, skriver han.

Lurås tror ikke islam lar seg reformere og skriver at han «tror det beste som kan skje både for muslimer og ikke-muslimer, er at islam langsomt bare forsvinner inn i historiebøkene og ender opp som et stadig vagere minne.»

annonse

Men han er ikke optimistisk: «Islam har hatt en evne til å gjenoppstå selv i land hvor den var undertrykt eller sekularisert vekk. Profeten Muhammed har virkelig satt sitt preg på historien og vil nok gjøre det i lang tid fremover også,» skriver han.

Les også: Protester mot islamofobi splitter Frankrike

Oppvåkning

Synet på islam utviklet seg over tid for Lurås. «Den politiske korrektheten og berøringsangsten for islam dominerte Vesten langt inn på 2000-tallet. Og hvordan kunne folk vite annerledes? Våre lærebøker har utelatt for mye. Islamsk fremvekst har blitt beskrevet som fredelig, og det muslimske overherredømmet som tolerant. Mens kristne overgrep har blitt fremhevet, har de islamske blitt feid under teppet. De fleste norske lærere vet nok mer om islam enn de forteller elevene, men de tar hensyn til de troendes følelser og identitet og beskriver derfor bare de gode sidene ved Muhammeds lære.»

– Aversjonen mot å se noe negativt ved islam har tatt bolig i samvittigheten vår. Også i min, skriver han.

annonse

«Jeg kan fortsatt huske motviljen jeg først følte da jeg så Hege Storhaug på fjernsyn de første gangene. Hun virket fanatisk, krisemaksimerende. Jeg reagerte negativt, ja med moralsk indignasjon, så sent som i 2011 da Halvor Tjønn utkom med boken Muhammed – slik samtiden så ham. Jeg tenkte at Tjønn var ensidig (…) Selv hadde jeg ikke lest den, men baserte meg på hva kritikerne i norske aviser sa. Det er så jeg skammer meg over min egen politisk korrekte avvisning av Tjønns grundige gjennomgang. Og dette forutinntatte positive synet på islam bar jeg altså preg av så sent som i 2011,» skriver Lurås i boken.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon