Illustrasjonsfoto: Erlend Haukland/NTB/ Scanpix
annonse
annonse

Lærere utsatt for vold må i mange tilfeller selv anmelde volden. Lærerforbund vil straffeforfølge arbeidsgivere.

– Nylig hadde vi en sak om en kollega som ble sparket hardt i skrittet av en elev. Alvorlig vold. På tross av oppfordringer ville ikke rektor politianmelde, men overlot ansvaret til offeret, sier Geir Allan Stava, forbundssekretær i Skolenes Landsforbund til Klassekampen.

Lærere som må anmelde sine egne elever kan ødelegge relasjonen til elever og foresatte. Det er også risiko for represalier. Derfor ber Skolenes Landsforbund nå sine tillitsvalgte politianmelde arbeidsgivere som ikke beskytter og følger opp lærere som utsettes for vold.

annonse

Et eksempel: Clemens Saers

Clemens Saers opplevde marerittet i 2014, da han nesten ble drept av en gutt i klasserommet. Dagsavisen beskrev hendelsen slik:

«Den 18 år gamle eleven har tatt tak på hver side av strupehodet til Saers, dratt til og vridd rundt. Læreren er urørlig og rød i ansiktet da jentene i rommet oppfatter at det står om livet.»

annonse

Norsk-somaliske Farhiya var 20 år den gangen. Hun truet voldsutøverne med høye rop og en kost, og kan ha reddet livet til Saers. Hun fikk i 2016 Carnegies bronsemedalje for sin heltedåd.

– Jeg har mye å takke jentene for. Uten dem ville jeg neppe vært her i dag. Leger undres over at jeg lever, sa Clemens Saers den gangen.

Clemens Saers og saken hans er fortsatt i rettssystemet, fem år senere. På sin hjemmeside skriver Saers:

«Denne saken handler lite om meg men meget om hvordan lærerstanden skal ha det på sin arbeidsplass. Til nå løper arbeidsgiver vekk fra sitt ansvar når en lærer blir angrepet av elever. Til nå bærer den lærer som er utsatt for vold på sin arbeidsplass alt ansvar og skyld. Slik skal det ikke være. Vi trenger en dom i lagmannsretten som gir ansvaret tilbake på arbeidsgiver.
Jeg  tar denne saken til retten med støtte fra mange lærere som per 10.11.2019 i alt har samlet inn kr.252 031. Selv har jeg lagt ut fire ganger så meget. Behandlingen i lagmannsretten koster det tilsvarende.»

Saers forteller nå til Klassekampen at han har blitt kontakten av mange lærere som har opplevd skrekkhistorier i forbindelse med vold på skolen. Få tør snakke åpent:

– Rutinene for å følge opp lærere som utsettes for vold, er et reint luftslott, men å stå fram i mediene er selvmord. Ledelsen opplever at du setter skolen i et dårlig lys, og du risikerer å ødelegge din eksistens i skolen, sier Saers.

I mai 2019 kom Utdanningsetaten ut med en rapport som viste Kraftig økning i trusler mot lærere i Oslo-skolen.

Rapporten, som VG fikk til, viste at 1383 ansatte (8,8 prosent) ble utsatt for en eller annen form for vold eller trusler i 2018. I 2017 var tallet til sammenligning 1164 (7,6 prosent).

annonse

Antallet «svært alvorlig» hendelser økte fra 201 i 2017 til 340 hendelser i 2018.

Resett har også skrevet om problemer ved skoler andre steder i Norge, som f.eks. situasjonen ved Rosenborg skole i Trondheim.

Les også: Innvandrergjenger skaper frykt på Rosenborg skole i Trondheim

En undersøkelse i vår blant ansatte på universiteter og høgskoler i Norge kartla mobbing, trakassering og seksuell trakassering på arbeidsplassen. NTB skrev i august i år:

«På landsplan er det 299 personer som oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering i sitt nåværende arbeidsforhold i løpet av det siste året.»

Arbeidsgiverne har ansvaret

Både Arbeidstilsynet og Utdanningsdirektoratet er tydelige på at det er arbeidsgivernes ansvar å ta vare på sine ansatte.

«Opplæringsloven 9a sier alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Arbeidsgiver har ansvaret for å ivareta de ansatte ved skolen.» skriver pressekontakt Doris Amland til Klassekampen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon