I Norge lærer de fleste av oss tidlig å vaske hendene etter toalettbesøk. Illustrasjonsbilde. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

Den har spredt seg til alle verdens land, gjør delvis stor skade på vertssamfunnet, og er umulig å repatriere. Bli kjent med migrant-parasitten Helicobacter pylori.

Gammel følgesvenn

Den var til stede under din første forelskelse, da du endelig fikk råd til OBOS-leilighet og da du fulgte bestefar til graven.

annonse

Den kjenner deg mer inngående enn din ektefelle gjør. Ikke minst kjenner den dietten din, herunder all sjokolade og potetgull som du snikspiser. Likevel har du neppe hørt om den.

Dens navn er Helicobacter pylori: en parasittisk bakterie som lever i magen din – en liten, spiralformet organisme på knøttsmå 0,003 millimeter.

Helicobacter pylori har fulgt oss siden forhistorisk tid. Den koloniserte menneskeheten før vi forlot Afrika for 56.000 år siden, og finnes i dag fra Bali til Bodø, Santiago til Sarpsborg.

annonse

Minst halvparten av jordens befolkning er infisert av Helicobacter pylori. Bakterien er mest utbredt i Afrika og Asia, men også i Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia er forekomsten stedvis høy. Det anslås at 30-40 prosent av nordmenn bærer H. pylori.

Les også: Psykolog vil behandle fordommer med elektrosjokk

Fekal–oral transmisjon

Helicobacter pylori overføres ikke gjennom svangerskap. Overføringen skjer etter fødsel, er vanligvis intrafamilial og vertikal (fra foreldre eller andre slektninger til barn), og følger gjerne en fekal–oral transmisjonsrute, kun sekundært via saliva.

Du stusser kanskje over dette med fekal–oral transmisjon, at Helicobacter pylori overføres fra smittebærerens (forelderens) avføring til smittemottakerens (barnets) munn.

Da er det greit å huske at håndvask med vann og såpe etter toalettbesøk ikke er like maktpåliggende i  i mindre avanserte samfunn, hvor H. pylori da også blomstrer aller mest.

annonse

Ta India som eksempel. Der har myndighetene forsøkt å utbre vannklosetter – til ingen nytte, for indiske menn insisterer fortsatt på å drite i friluft med kjølige vindpust mellom skinkene.

Dårlig tilgang til vann bidrar også til spredning av Helicobacter pylori i utviklingsland. Urenset vann, herunder vann med avføringsrester i, er en viktig smittekilde.

Vi skal imidlertid ikke lengre enn til Frankrike for å finne slett personlig hygiene. I en europeisk måling fra 2015 angav kun 62 prosent av franskmenn å automatisk vaske hendene med vann og såpe etter toalettbesøk. Samme tall for nordiske land var 76-78 prosent.

Dårlig hygiene gjør Helicobacter pylori glad. I utviklingsland smittes de fleste mennesker i småbarnsalder. Dette er ikke like vanlig i vestlige land, hvor infeksjon bare unntaksvis finnes hos småbarn, mot 10 prosent i aldersgruppen 10-30 år og 50 prosent hos dem over 60.

Uintegrerbar

Når Helicobacter pylori innvandrer til et nytt land, erstattes den ikke av lokale varianter av H. pylori, men fortsetter å residere i verten – samt hans eller hennes etterkommere.

Pylori fra Somalia forblir med andre ord somalisk, ikke bare hos første generasjons innvandrer, men også andre, tredje og fjerde.

Dette fant Y. Yamaoka ut da han analyserte H. pylori-prøver fra afroamerikanere, såkalte hispanics (personer med bakgrunn fra Latin-Amerika av ulik etnisiteter red. arm.), hvite og vietnamesere i Houston, USA.

Disse fire befolkningsgruppene hadde ikke bare ulike subtyper av vacA-genet i H. pylori, men også en såkalt fylogeografisk differensiering som perfekt matchet dagens befolkninger i henholdsvis Afrika, Den iberiske halvøy, Nord- og Vest-Europa og Vietnam.

 

Kilde: Moodley & Linz 2009 Fylogenetisk tre som viser relativ distanse mellom H. pyloris moderne populasjoner og subpopulasjoner. Her kan vi blant annet se interkontinental massemigrasjon, innbefattet slavehandelen, de seneste 500 årene.

Helicobacter pylori deles inn i populasjoner og subpopulasjoner basert på fylogeografisk utbredelse av forskjellige nukleotide sekvenser, eller sagt litt enklere, mutasjoner i bakteriens DNA, viser en studie utført av Falush og kolleger.

Herunder finnes det populasjoner som hpEurope og subpopulasjoner som hspWAfrica og hspMaori. hspWAfrica (West Africa) lever blant annet i USA, Colombia og Venezuela.

Dette gjør det mulig å spore menneskelig migrasjon med temmelig høy presisjon, ikke bare ned til landsnivå, men til og med lokalsamfunn og klan. Grunnen er at Helicobacter pylori muterer svært, svært hyppig.

Kan avsløre asylsøkere

Så detaljert er Helicobacter pyloris’ genom at det nesten ikke finnes to H. pylori-prøver i hele verden som har identisk sekvenstype.

Ifølge Moodley og Linz har H. pylori en «uvanlig høy mutasjonsrate og rekombineringsrate» i forhold til de fleste andre bakterier.

Mangfoldet av sekvenser er femti ganger større enn hos mennesker. I løpet av H. pyloris’ liv muterer den like mange ganger som menneskeheten gjør på 60.000 år.

Dette har relevans for menneskelig migrasjon. Vi husker saken om Mahad Mahamud. Han kom i 2000 som asylsøker til Norge, og angav da å være født i Somalia. På dette grunnlaget ble han i 2008 tildelt statsborgerskap.

Senere kom det imidlertid frem at Mahamud måtte være født i Somalias naboland Djibouti. Statsborgerskapet ble inndratt, et vedtak som lenge verserte i forvaltningen og domstolene frem til bioingeniøren endelig ble kastet ut av riket.

Særdeles invasivt

En analyse av Helicobacter pylori kunne i teorien ha gitt svar på hvor Mahamud kom fra. Mahamuds eventuelle H. pylori-variant ble nemlig overført fra hans lokalmiljø et sted på Afrikas horn da han var barn.

Problemet er bare at prøvetakning er særdeles invasivt. Helicobacter pylori bor nemlig inne i veggene i magesekken. For å ta prøve av bakterien, må man derfor skjære løs biter av levende vev gjennom endoskopi.

Deretter tørrfryses vevet på -70°C, i flytende nitrogen eller på 4°C i rør som inneholder 20 prosent glyserol. Til slutt kan Helicobacter pylori eksamineres.

Kilde: Zina Deretsky/National Science Foundation

Helicobacter pylori gnafser seg inn i magesekkveggen. Der ligger den og koser seg gjennom hele din levetid, og øker samtidig risikoen for kreft og magekatarr.

En mildere form for prøvetakning er å ekstrahere magesaft ved nasogastrisk undersøkelse, det vil si rør gjennom nesen. Dette er strengt tatt mer ukomfortabelt enn vondt, men viser likevel hvor godt Helicobacter pylori har skjult seg.

Prøvetakning er med andre ord så invasivt at selv om medisinsk kapasitet og økonomiske ressurser skulle tillate det, kan hensynet til riktige asylopplysninger neppe forsvares opp mot integritetskrenkelsen som biotopsi innebærer.

Innvortes knivbruk er da heller aldri risikofritt.

Kreft og magesår

I tillegg til å segregere seg gjør Helicobacter pylori delvis stor skade på vertssamfunnet. Kreft, magekatarr og magesår er bare noen av plagene denne krabaten kan belemre deg med. H. pylori assosieres dessuten med irritable tarmer og øyesykdom. For å undergrave vertssamfunnet bistås parasitt-migranten H. pylori av frie radikaler.

Heldigvis opplever 80 prosent av alle infiserte ingen komplikasjoner.

Teknisk sett er det mulig å ta knekken på Helicobacter pylori – men ikke uten at du nesten stryker med i samme slengen – gjennom såkalt eradiksjon.

I likhet med andre bakterier kan Helicobacter pylori imidlertid utvikle antibiotikaresistens, og har delvis også gjort dette. Ofte har slike kurer derfor større negativ effekt på selve pasienten enn på H. pylori. Mer virkningsfullt er vann og såpe etter toalettbesøk. H. pylori-spesialist Yamaoka mener at stadig bedre personlig hygiene på global basis vil drive bakterien mot utryddelse.

Selv om den er en parasitt, blir det et sorgtungt farvel hvis Helicobacter pylori forlater oss. Bakterien er nemlig bærer av menneskehetens mørklagte historie.

– H. pylori kan fortelle mye om oss, og bør studeres før den forsvinner helt, lyder Yamaokas anbefaling.

Det er uklart om dette kan forstås som en oppfordring til å droppe håndvasken.

I alle fall har folk lav terskel for antibiotika, men slurver gjerne med toaletthygienen. Dermed ligger det an til at vi også i fremtiden vil ha Helicobacter pylori som vår koevolusjonære følgesvenn.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon