Det ble bråk da SIAN-leder Lars Thorsen satte fyr på Koranen i Kristiansand lørdag. Foto: Lena Andreassen / Resett (Engangsbruk)
annonse
annonse

Å oppleve koranbrenningen i Kristiansand var litt av en opplevelse. Jeg var der for å dekke saken for Resett, og hadde på forhånd tanker om at dette kunne starte en ny runde med terror, trusler og enda mer splittelse i samfunnet.

På den ene siden føler jeg virkelig med de mange muslimske ungdommene som var følelsesmessig preget og opprørte. Disse identifiserer seg først og fremst som muslimer, så fra det opprinnelige landet deretter som «norsk» helt på slutten. Derfor skapes også denne «oss mot dem» konflikten.

Les også: Video: SIAN-demonstrasjon og koranbrenning i Kristiansand

annonse

Det er faktisk ikke mange år siden jeg kunne ty til tårer dersom noen fornærmet profeten. Ikke fordi jeg var religiøs, men fordi jeg også var svært opptatt av rettferdighet når det gjaldt profeten. Dette lærte vi var vår oppgave og plikt i miljøene og særlig på koranskolen. Når den kritiske og rasjonelle siden av mennesket forsvinner eller er underutviklet, så har vi ikke annet enn følelser og aggresjon.

Derfor er gjerne religiøse land uopplyste og farlige for fritenkere. På den andre siden ville jeg se og forsvare det frie ord. Jeg trenger ikke være enige med SIAN i noe som helst, men jeg forsvarer deres rett til å uttrykke seg uten å bli angrepet, slått, lugget og truet på livet. Flere ganger ble jeg kalt en «jævla hore» av demonstrantene. De trodde visst at jeg var en del av demonstrasjonen siden jeg filmet så nær. Dette måtte jeg avkrefte flere ganger for min sikkerhet.

Jeg ble vitne til en så enorm voldskultur. En av medlemmene i SIAN ble dratt i bakken, slått og lugget. Det andre medlemmet ble forsøkt angrepet av to menn og politiet måtte inn med store styrker.

Les også: Islam Net om HRS og SIAN: – De sprer hat og bør ikke få lov til å eksistere her i Norge

annonse

Livsfarlig

Å provosere på den måten ved å brenne Koranen er livsfarlig. Det splitter, det sårer de som ikke ennå har lagt fra seg sin religiøse overbevisning og det trigger folks dypeste følelsesliv. Særlig den som har med tilhørighet og samhold å gjøre. Men det er kanskje nødvendig nå mer enn noen gang at vi utfordrer religiøse dogmer og forsøker å ta tilbake det frie ord.

Saudi-Arabia er verdens verste land å være en fritenker i. 71 land har blasfemilover hvorav 46 av de straffer blasfemi med fengsel og 7 straffer blasfemikere med dødsstraff. Landene som er for dødsstraff er blant annet Afghanistan, Iran, Nigeria, Saudi-Arabia, Pakistan, Mauritania, og mitt eget fødeland Somalia.  

Norge på den andre siden er på topp 10 beste land å være en ateist i

Den kåringen deler de med ni andre land blant annet Frankrike og USA. Dette betyr mange av oss eks-muslimer så er Norge mulighetens land, og all tilbakesteg skader vår utvikling gjennom mange år.     

annonse

Jeg håper at SIAN forsøker en mer inkluderende tilnærming i framtiden, og at disse hissige muslimske demonstrantene skiller mellom egne følelser og andres rett til å ytre seg. Dersom muslimer i Norge skal reagere på en så usivilisert og antidemokratisk måte, så må de vite at de selv er med på å øke fordommene mot muslimer globalt. Vi vet fra tidligere at de er svært gode på å mobilisere seg og ta saken i egne hender. 

Når alt kommer til alt, så beviste demonstrantene nøyaktig det som er realiteten i islamkritikk.

Det er nemlig livsfarlig å kritisere profeten!

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon