- Resett - https://resett.no -

Norsk-iransk opposisjonsjournalist om urolighetene i Iran: – Situasjonen kan eskalere

De voldsomme opptøyene i Iran får folk til å snakke om revolusjon, men mullaregimet sitter enn så lenge trygt, mener norsk-iransk opposisjonsjournalist.

Siden de voldsomme demonstrasjonene som oppstod i Iran på fredag, skal minst [1] 106 personer ha blitt drept i voldelige sammenstøt mellom iranske sikkerhetsstyrker og ildsinte demonstranter i minst 93 byer over hele landet. Flere mener at Iran ikke har sett like omfattende demonstrasjoner siden revolusjonen i 1979.

Videoklipp som sirkulerer på sosiale medier viser blant annet offentlige bygninger [2] og butikker som har blitt satt i brann, kvinner som tar av seg [3] påtvungne hijaber og fordømmer øverste leder ayatolla Khamenei, og folkemengder som forbanner [4] Den islamske republikken og ødelegger [5] dens symboler – åpenlyst foran kameraene.

annonse

Lederne til Den islamske republikken virker kompromissløse i møtet med opptøyene. Mens Khamenei lover kamp mot det han kaller trente pøbler, terrorister og kontrarevolusjonære, vil ikke de iranske sikkerhetsstyrkene «nøle med å konfrontere dem som bryter freden» –  for å gjenopprette lov og orden.

Mehrdad Sayesdagari. Foto: Privat.

Så hva ligger egentlig bak de voldsomme demonstrasjonene som har funnet sted den siste tiden, og hva kan skje fremover? Resett har tatt kontakt med Mehrdad Sayedasgari, som skriver jevnlig [6] om den politiske og økonomiske utviklingen i Iran for opposisjonskanalen Radio Farda [7] (En del av Radio Free Europe / Radio Liberty) for kommentarer.

Økonomiske problemer

Sayedasgari mener at det voldsomme sinnet stikker dypere enn de siste avgiftsøkningene. Selv om de nye økte drivstoffavgiftene var en viktig utløsende faktor, er de nåværende urolighetene først og fremst en konsekvens av store økonomiske vanskeligheter i Iran over tid.

Økonomien har gjort det svært dårlig i løpet av de siste årene. BNP sank med fem prosent i 2018 og er spådd til å krympe [8] med nesten ti prosent i 2019. Inflasjonen [9] forventes å nå skyhøye 35 prosent ut året. Ungdomsarbeidsledigheten [10] i landet er på minst 28 prosent på tampen av 2019.

Les også: Iran: Revolusjonsgarden i strupen på president Rouhani [11]

Korrupsjon og ineffektiv styring av statlig sektor har utvilsomt skadet landets økonomiske potensial over tid, men den nye runden med økonomiske problemer kan spores direkte tilbake til Trump-administrasjonens gjenoppretting av sanksjoner mot Iran i august i fjor. Kjernen i økonomien, oljeindustrien, har blitt hardest rammet.

– Iran har store interne økonomiske problemer, men ytre press har mangedoblet problemene. De siste årene har prisen på bensin steget med 300 prosent. Disse problemene, politisk korrupsjon og den mangeårige undertrykkingen av det iranske folket, er hovedårsaken til folks raseri, sier Sayedasgari til Resett.

Volden

annonse

Ved siden av de døde, skal til sammen 100 banker og 57 butikker ha blitt plyndret, ødelagt og/eller satt i brann, og i underkant av 1.000 personer blitt arrestert i Iran siden fredag til og med natt til søndag.

Ifølge [12] Irans egne sikkerhetstjenester, var mesteparten av de 90.000 demonstrantene som tok til gatene fredelige, bortsett fra et mindretall som hadde «blitt trent til å skape uro», som stod i sentrum av de voldelige episodene.

Les også: Demonstrasjonene i Libanon og Irak: Iranske interesser under press [13]

Sayedasgari benekter ikke tallene, men påstår at det er regimet som står bak mye av hærverket, for å få politisk legitimitet til å eskalere maktbruken ytterligere for å få kontroll på situasjonen.

– Alle disse tallene er riktige, men det er mer. Det er iranske sikkerhetsstyrker som har satt fyr på banker og plyndret butikker for å kunne slå hardere ned på demonstrantene, sier han.

Internett

Myndighetene gjør sitt beste for å stenge av Internett, og dette tiltaket gjør det vanskeligere for demonstrantene å få informasjon ut av Iran. For en opposisjonsjournalist som Mehrdad, skaper dette problemer for å spre budskapet

Les også: Russland vil forsøke å koble seg fra det globale internett [14]

– Når de kutter internett, mister vi publikum. Det finnes områder i konfliktområdene hvor internett praktisk talt er avskåret, så da blir rapporteringen avbrutt. I andre områder fungerer Internett fortsatt, så vi får rapportert, selv om det kan gå veldig tregt.

Hvem står bak og hva vil skje fremover?

Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei. Foto: AP / NTB scanpix

I en TV-opptreden på søndag gikk Khamenei ut og beskylte [15] deler av demonstrantene for å være «trente banditter», tilhengere av Irans tidligere kronprins Reza Pahlavi, samt medlemmer av terrorgruppen Folkets mujahedin i Iran (MEK).

Sayedasgari mener derimot at dette er et desentralisert grasrotopprør av vanlige folk i alle yrkesgrupper som har fått nok av dagens regime uten en ordentlig lederskikkelse.

Les også: Det blir nok ikke krig med Iran med det første [16]

– Prins Reza Pahlavi er elsket av mange i Iran, men han og hans støttespillere har ikke motet eller støtten de trenger for å gripe makten i Iran. Han er kun i media for å gi moralsk støtte til iranere. Den iranske nasjonen mangler en sterk og nasjonal leder, argumenterer Sayedasgari.

– Når det kommer til MEK, så er dette en godt organisert terroristorganisasjon som blant annet blir finansiert av Saudi-Arabia, men som ikke har noe bred støtte blant det iranske folket. MEK-medlemmene er veldig gamle og gruppen blir mindre relevant for hver dag som går.

Det er naturligvis vanskelig å spå hva som vil skje fremover, men de fleste iranere tror regimet kommer til å bestå denne gangen også. Iranske myndigheter skal være godt forberedt på vedvarende utroligheter.

– De iranske sikkerhetsstyrkene er forberedt på en kamp i minst 15 dager. Det er stor sjanse for at situasjonen eskalerer, men regimet sitter sannsynligvis trygt, avslutter Sayedasgari.

CSIS-Rapport

Sayedasgari får støtte av ekspertene Seth G. Jones og Danika Newlee fra den amerikanske tenketanken Center for Strategic and International Studies, som har studert intern uro i Iran de siste årene. I en ny rapport [17] utgitt 8. november slår de fast at hundrevis av små protester har funnet sted på månedlig basis i Iran de siste årene.

– Fra 1. januar 2018 ut oktober 2019 skal tilsammen 4.200 demonstrasjoner ha funnet sted overalt i landet. Alt fra butikkeiere til studenter til lastebilsjåfører har protestert om økonomiske vanskeligheter, politisk forhold, miljøspørsmål, og kulturelle spørsmål, heter det.

Selv om det opplagt mye misnøye mot styresmaktene innad i Iran, konkluderer CSIS-ekspertene likevel med at protestbevegelsen er for desentralisert til å kunne true regimet og at iranske sikkerhetsstyrker er for sterke for at regimet skal falle.

Tegn abonnement [18] eller støtt oss på andre måter [19] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474