Foto: Skjermdump / AP / NTB
annonse

Jeg får mange venneforespørsler på Facebook, og jeg aksepterer stort sett alle sammen. Det er ikke mulig for meg å ha tid til å svare på private meldinger fra folk jeg ikke kjenner eller som ikke er jobbrelatert. Men her om dagen gjorde jeg et unntak.

Abdessamad  fra Casablanca i Marokko sendte meg en venneforespørsel. Jeg aksepterte den, og umiddelbart sendte han meg en melding på Messenger. Jeg var i ferd med å slette den, da jeg så hva han skrev.

Han spurte meg om jeg kunne sende ham en invitasjon slik at han kunne dra til Norge. Forespørselen var veldig direkte og han skrøt av hvor bra Norge var og kalte meg «bro». Jeg spurte ham hvorfor han ville til Norge og hvordan han økonomisk kunne ta vare på seg selv.

annonse

Det ville han ikke svare på.

Han opplyste meg imidlertid om at han hadde en venn i Norge. Da jeg spurte ham om hvorfor vennen hans ikke kunne sende en invitasjon, sa han at det var fordi han var en politiker og var veldig opptatt. Jeg spurte da om navn på hans venn, og fikk til svar at det var Vidar Kleppe. En politiker han beundret stort, sa han.

Jeg spurte hvor lenge han hadde tenkt å være i Norge, hvoretter han oppga 20-30 dager. Vidar Kleppe hadde han kontakt med på Facebook sa han og han virket forundret når jeg sa at han kunne få penger av staten i Norge. Jeg spurte ham så hvorfor han ikke bare kunne gå til en ambassade og skaffe seg et turistvisum, men det kunne han jo ikke uten en invitasjon.

Jeg sa så at jeg kjente Vidar Kleppe og kunne fortelle ham at hans venn nå skulle komme til Norge. Men det var ikke nødvendig. Han ville overraske Vidar sa han. Jeg spurte ham så om han hadde en mor og en far som ville komme også, noe han bekreftet. Han kunne så fortelle meg at han var muslim og elsket Vidar Kleppe. Nå er Vidar en grei kar han, og han har sikkert flere muslimske venner uten at jeg kjenner noe til dette. Denne «vennen» virket imidlertid noe suspekt.

Han begynte så å gi til kjenne sine egentlige intensjoner. Han ville gjerne bli norsk statsborger. Jeg fortsatte å være med på leken og sa at han og hans familie ville få mange ting i Norge da vi har en regjering og politikere som er veldig glade i muslimer. Ja, men først måtte jeg sende ham den invitasjonen, mente han.

Abdessamad forsøkte så å ringe meg på Messenger. Jeg lot være å ta den samtalen. Jeg sa at jeg hadde noe jeg måtte gjøre og at jeg skulle komme tilbake til ham i morgen. Han sendte meg så en lydfil med at jeg var hans «bro» og at jeg også nå var hans favorittnordmann sammen med Vidar Kleppe.

annonse
annonse

Abdessamad er ikke lenger på min venneliste, men jeg er sikker på at han finner en «bro» et annet sted i Norge som nok vil være litt til mer hjelp for ham vedrørende dette ønsket og hans intensjon enn hva undertegnede og Vidar Kleppe vil være.

Du kan se utdrag fra samtalen på bildene under her.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon