Tidligere Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse

Reaksjonene på Politidirektoratets uttalelser om at koranbrenning kan tolkes inn under rasismeparagraf 185, i riktig kontekst, har ikke latt vente på seg. 

Reaksjonene handler først og fremst om politidirektør Benedicte Bjørnlands tolkning av rasismeparagrafen og hennes ordre om å «gripe inn mot å brenne religiøse symboler i en setting hvor man fort kan gå over i å true, forhåne og fremme hat, forfølgelse og ringeakt overfor noen på grunn av deres religion eller livssyn».

Kritikken berettiges mot hennes meninger og mandat, og hvordan hun setter ytringsfriheten under ytterligere press. 

annonse

Det hadde jeg ikke forventet av henne. Det syns jeg er svært skremmende. Benedicte Bjørnland har jeg, i andre sammenhenger, oppfattet som en kompetent dame, men dersom hun virkelig har uttalt dette og det ikke er til å misforstå, da skuffer det meg stort, sier Per-Willy Amundsen til Resett. 

Amundsen er klar i sin tale: 

De personene som kommer slike uttalelser bør snarest korrigere det eller så bør de vurdere sin stilling. 

Les også: Politidirektøren med oppsiktsvekkende syn på koranbrenning 

Skremmende og fullstendig uakseptabelt   

Hva tenker du om at koranbrenning «antakeligvis» kan være over i straffelovens paragraf 185 avhengig av kontekst? 

annonse
annonse

Jeg tenker at det er en fullstendig uakseptabel og urimelig forståelse av straffeloven. Det er skremmende. Det er ikke slik Stortinget har forstått denne bestemmelsen. Personlig er jeg imot denne bestemmelsen og vil ha den ut, det er det mange som er enig med meg i, men uavhengig av det så er det veldig vanskelig å se at man kan trekke den så langt. 

«Bakgrunnen er en ny tolkning av slike provokasjoner (koranbrenning) opp mot den såkalte rasismeparagrafen – og frykt for hevnangrep fra ekstreme islamister», heter det i Filter Nyheter. Skal frykt for bråk legge lista for hvordan vi får ytre oss i Norge? 

Det beviser den farlige utviklingen vi er i, nemlig at man er i ferd med å angripe ytringsfriheten fra flere hold. Og det vil jeg advare svært sterkt mot. Det er veldig spesielt at Politidirektoratet velger å uttale seg på en sånn måte om lovforståelse. Eksemplene er jo mange: Det er jo fullt lov å brenne norske flagg og bibelen, hvorfor skal det være noe annerledes når det gjelder koranen? svarer Amundsen og legger til: 

Jeg blir dypt provosert. Vi bør endre straffeloven. Vi har fri ytring. Hvem som helst kan brenne hvilke som helst bøker. Om det er provoserende, så er det deres problem. Folk brenner norske flagg, det syns jeg usmakelig og uakseptabelt, men det er allikevel deres ytringsfrihet. 

Les også: Jusprofessor: – Om dette er riktig, er det en skandale. Politiet kan ikke sensurere koranbrenning

annonse

Oppfordring til justisministeren  

Ytringsfrihet er helt fundamentalt i demokratiet og det er helt fundamentalt for demokratiet. Ytringsfriheten er en forutsetning for at vi skal kunne hevde å leve i et demokratisk land. Dersom man velger å bruke straffeloven på denne måten, som hindrer frie ytringer, da er vi på ville veier. Da bør justisministeren se nærmere på om han bør flytte på noen personer i Politidirektoratet, sier Amundsen. 

Hva bør justisminister Jøran Kallmyr gjøre? 

Jeg håper han får med seg departementet og kommer med en skikkelig korrigering og korreks av Politidirektoratet. Denne usikkerheten kan vi ikke ha, og når man til og med bruker faren for represalier som argument for å hindre ytring, da er det nok.

Amundsen utdyper politiets mandat: 

annonse

Det er veldig viktig å ha prinsipielle holdninger til dette. Politiet har anledning, dersom sikkerhetssituasjonen tilsier det, til å komme med pålegg i forbindelse med offentlige demonstrasjoner. Det er utelukkende på grunn av sikkerhet. Å bruke den såkalte rasismeparagrafen, da har man tråkket over en grense. 

Bør avvikles 

Det kan tolkes dit hen, i henhold til PST sin uttalelse, at det er en underliggende frykt for represalier til grunn her som blandes sammen med rasismeparagrafen, og at det kan tolkes dit hen at koranbrenning er en hatefull ytring. Hva tenker du om det? 

Det viser hvor farlig denne formuleringen er i straffeloven, den kan misbrukes og trekkes særdeles langt. Derfor er det mange av oss som er kritisk til paragrafen og mener den bør fjernes. Terskelen for å bruke den settes stadig lavere, svarer Amundsen og er ikke blyg i sin tale:  

Den bør avvikles. 

Les også: Høyreekstremist utvises fra Norge

Alltid en sikkerhetsrisiko 

Det er ikke første gang det blir bråk rundt demonstrasjoner eller appeller organisert av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) eller av Selvstendighetspartiet. Begge med klare meninger og ytringer i opposisjon til den styrende idestrømningen i samfunnet. Meninger som defineres på ‹ytre høyre»-fløy. Tidligere i måneden ble den såkalte antisemitten Greg Johnsen pågrepet av politiet på et arrangement i Oslo og utvist, da de «fryktet at hans tilstedeværelse på en konferanse han skulle være med på kunne oppfordre andre til å utøve vold.» 

Det kan jo generelt sett, ikke bare koblet til akkurat denne saken, synes som at frykten for folks sikkerhet alltid er et element som ligger til grunn når noen skal demonstrere mot islam eller koranen, det blir alltid brukt mot dem at sikkerheten blir satt på prøve. Hva tenker du om det?  

Det er kritikkverdig. Det er kritikkverdig dersom man ser et mønster i det. Det skal være en konkret vurdering av den enkelte situasjon, og det skal ikke ha noe som helst å gjøre med ytringens innhold og demonstrasjonens målsetning, svarer Amundsen.

Tolkningen av loven er tydelig mener han. 

Det går ikke an å forstå politiloven på noen annen måte. Det er av hensyn til lov og orden. Men dersom man ser et mønster hvor enkelte synspunkter behandles annerledes enn andre, da er vi på ville veier. Det er noe som tas tak i.

Amundsen presiser at meningsinnhold er irrelevant for retten til å demonstrere eller ytre seg: 

Vi har jo hatt situasjoner hvor selv nynazister, da jeg var justisminister, hadde en demonstrasjon på sørlandet. Da var politiet tydelig på at de også har ytringsfrihet. Det er ikke kvaliteten på innholdet eller meningene som skal danne grunnlaget for hvorvidt demonstrasjoner skal finne sted, sier han og fortsetter: 

Det er kun sikkerhetssituasjonen. Og uansett hva Politidirektoratet måtte mene, så har vi en lov som står over både straffeloven og politiloven, og den heter grunnloven. Det er grunnlovens paragraf 100 som garanterer vår ytringsfrihet og som skal stå sentralt for det norske demokratiet. Politidirektoratet skal ikke drive sensur av politiske meninger, sier han avslutningsvis.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon