Illustrasjonsfoto: SCANPIX
annonse
annonse

På 1500-tallet eller der omkring startet en kunstnerisk og vitenskapelig revolusjon, etterfulgt av en økonomisk vekst fra ca. år 180, som verden aldri hadde sett maken til tidligere. Både den kunstneriske, vitenskapelige og økonomiske revolusjon startet i Vest Europa, og har siden spredt seg til det meste av verden.

Det finnes mange teorier på hvorfor disse revolusjonene startet i Vest-Europa og ikke andre steder. Årsakene er sannsynligvis sammensatte. Her vil jeg fokusere på en årsaksfaktor som trolig var nødvendig om enn ikke tilstrekkelig for at Vest Europa kom til å dominere, og det er kristendommen. Vestens framtid avhenger av en god forståelse for kristendommens betydning for den vestlige sivilisasjon.

Det som skjedde i Vest Europa fra 1500 tallet var et frislipp av kreativitet. Generelt er det slik at kreativitet på alle områder følger av at uavhengige individer (eller grupper) tillates å prøve og feile på sine respektive områder. Det må foreligge institusjoner og kulturelle rammevilkår som gjør det mulig for uavhengige mennesker å spekulere. Samtidig må andre uavhengige mennesker tillates å forkaste eller videreføre disse spekulasjonene. Uavhengighet er sentralt for all kreativitet enten det dreier seg om kunst, vitenskap eller produksjon av varer og tjenester. Ingen annen religion åpner for uavhengige individer som kristendommen, og det er tre særtrekk i kristendommen som er viktige i denne sammenheng: synd, tro og rasjonalisme.

annonse

Les også: Jeg elsker Vesten!

Synd er et sentralt begrep i kristendommen. Synd har med forholdet mellom enkeltindividet og Gud å gjøre. Den kristne moral er gitt av Gud, og synd representerer et kontraktbrudd mellom det enkelte menneske og Gud. I andre kulturer og religioner er ikke syndsbegrepet i nærheten så fremtredende som i kristendommen. Det er mulig at uten forestillingen om arvesynden, så ville syndsbegrepet aldri fått den sentrale posisjonen som det har i den kristne kulturkrets.

Skam er en del av alle kulturer, og regler hvis brudd utløser skam, varierer mye. Skam har med forholdet mellom mennesker å gjøre, og ikke med forholdet mellom enkeltindividet og Gud, og innebærer ofte streng sosial kontroll. Mange slike kulturer er æreskulturer, og mulighetene til å bryte normer og sedvane er små. Uavhengighet har derfor dårlige kår i skamregulerte kulturer. Fraværet av disse kulturene i første rekke når det gjelder kreativitet, er derfor ikke overraskende. Ovenstående viser at det er en motsetning mellom synd og skam, og det særegne ved kristendommen er at syndsbegrepet til en viss grad har redusert skammens innflytelse i Vesten. I andre kulturer er ikke skam regulert eller moderert av synd. Konflikten mellom skam og synd har bidratt til den vestlige sivilisasjon, med individualisme som konsekvens.

annonse

Det er også andre sider ved kristendommen som åpner for uavhengighet og kreativitet. Den personlige tro på Gud er sentral i kristendommen, særlig i den protestantiske tradisjonen, men kan tilbakeføres til Paulus. I følge Bibelen er frelse bare mulig gjennom enkeltindividets tro på Gud. Den enkeltes frelse er derfor uavhengig av andre mennesker. Mennesker kan frarøves gods og gull, men ingen kan stjele troen fra en annen. Troen er derfor noe at det mest private et menneske kan eie. Den kristne tro gjør mennesket til et individ og ikke til en kollektiv skikkelse.

Synds- og trosbegrepene bidro til uavhengige individer frigjort fra anti-individualismen som preget og fortsatt preger kulturer basert på skam. Frigjøringen fra skam utviklet seg over århundrer i Europa.

Det er enda et element ved kristendommen, som bidro til de enorme kunstneriske, vitenskapelige og økonomiske revolusjonene, og det er troen på at menneskene er skapt i av en rasjonell Guds vilje. Det betyr at også menneskene er rasjonelle, og har muligheten til å avsløre den underliggende rasjonelle lovmessigheten i verden. Uten uavhengige mennesker med tro på en rasjonell verden ville den vitenskapelige revolusjon trolig ikke skjedd. For de fleste andre kulturer er verden ikke rasjonell. For eksempel er det rådende islamske synet at Allah hvert øyeblikk gjenskaper verden uten å være begrenset av evige rasjonelle lover (occasionalisme). Et slikt syn åpner ikke for vitenskapelig nysgjerrighet.

Les også: Politisk konformitet – Vestens undergang?

Ingen andre kulturer eller religioner har så sentral plass for syndsbegrepet, personlig Gudstro og troen på en rasjonell verden som kristendommen. Kristendommen var derfor mest sannsynlig en nødvendig faktor for de kreative revolusjonene i Vest Europa, selv om andre faktorer som geografi, mange småstater, boktrykkerkunst med mer også var viktige.

I dag er personlig tro på Bibelens Gud i ferd med å miste grepet i Vesten. Faren er at kristendommens individualisme og tro på en rasjonell verden svekkes i takt med manglende tro på Gud. Mange er av den oppfatning at kristendommens svekkelse er en velkommen utvikling og at den erstattes med vitenskap og rasjonalisme, men det er på ingen måte gitt. Jeg frykter at vakuumet etter kristendommen står i fare for å fylles med kulturer hvor synd erstattes med skam og streng sosial kontroll. Skam, identitet og krenkelse er alle begreper tilknyttet anti-individualistiske ideologier og kulturer. Vi ser i dag en urovekkende utvikling med fokus på identitet og krenkelser med etterfølgende polarisering mellom grupper og individer utenfor gruppen. Kristendommens rasjonalisme er også på vikende front. Sannhet som korrespondanse med virkeligheten erstattes med sannhet som korrespondanse med konsensus (for eksempel i klimavitenskapen, der det føres en uvanlig krass linje mot forskere og andre som er kritiske til konsensus).

annonse

Utfordringen for Vesten i framtiden blir å skape en filosofi som bevarer kristendommens innsikt når det gjelder viktigheten av uavhengig individualisme og troen på en rasjonell verden uten at denne filosofien behøver å være forankret i troen på en personlig Gud. Det løpet ser ut til å være kjørt. For Vestens framtid håper jeg dette er mulig.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon