Illustrasjonsbilde: Foto av REX
annonse
annonse

Jeg har arbeidet i tvilsomme regimer i Midtøsten, Sør-Amerika og i Russland rett etter Sovjetregimets kollaps. Jeg har sett litt av hvert.

Men noe større svik overfor grunnleggende demokratiske verdier enn det jeg har vært vitne til i USA de siste 3-4 årene før, under og etter presidentvalget har jeg knapt sett maken til. 

Og mens det i Langtvekkistan vanligvis er rimelig enkelt å kunne skille mellom venn og fiende og hvem en kan stole på og hvem som en ikke kan stole på, så er dette et komplisert og uoversiktlig plott som stadig tilsløres av partene og av partiske media. Det som egentlig foregår i USA er noe helt annet enn det eventyret vi er blitt fortalt av media siden 2016.  

annonse

Les også: Norske medier har ikke peiling på det som skjer i USA

De fortalte oss at skurken var Voldemort med den oransje hårsveisen. Og at våre helter var blåøyde Hillary og fredselskende Barack, samt at lov og orden ble opprettholdt av menn fra FBI, CIA og Department of Justice med glattbarberte haker, nypressede dresser og med utdannelse fra landets beste universiteter. 

Og de fortalte oss at Voldemort hadde lurt velgerne trill rundt og at han var en forræder fordi han sto i ledtog med Gollum og mørke krefter i det store stygge riket der i øst og at Gollum hadde hjulpet ham sånn at Hillary tapte valget. 

Og de fortalte oss at det riktignok hadde gått litt i surr for Hillary som hadde sendt noen få, bare 30.000, private meldinger på avveie og at de kanskje kunne ha kommet Gollum i hende og skadet rikets sikkerhet, men at det var en bagatell og ikke noe vits i å bråke med og at Voldemort var dum og slem som stadig maste om det. 

annonse

Og som om ikke det var nok, så vil de nå at Voldemort skal få sparken fordi han vil finne ut av om Hunter, sønnen til en som heter Joe, som tidligere hadde vært Baracks høyre hånd, og som nå utfordret Voldemort i det kommende valget, hadde vært korrupt bare fordi han har fått noen få skarve dollar for å møte to ganger i året i styret til et gass-selskap i nabolandet til det store riket der i øst, selv om han ikke har noe peiling på gass. 

I virkelighetens verden er det blitt stadig tydeligere at det ikke er sånn. Det er ikke sånn i det hele tatt. Det ser faktisk ut til å være helt omvendt. At alt er speilvendt. Det kan se ut som om vi er blitt lurt trill rundt.

Det er Hillary med de blå øynene, kjekke Barack som ser ut til å være skurkene, og sannsynligvis er heller ikke Hunter så streit som han ser ut som. Og de glattbarberte mennene med nykjemmet hår og nypressede dresser ser ut til at de kan ha hatt lovens lange arm ned i en mørk og dyp stor krukke som det står «Deep State» på. 

Ikke helt uventet kanskje, for Hillary klarte ikke å skjule sin arroganse for mannen i gata da hun karakteriserte den halvparten av de amerikanske velgerne som ikke hadde stemt på henne som «deplorables»

Hillary Rodham Clinton på Handelshøyskolen BI som hovedtaler under en internasjonal konferanse om kvinners deltakelse i arbeidslivet.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Og «fredelige Barack» viste seg likevel ikke å være så fredelig som de opphøyede, men særdeles naive, medlemmene i Nobelkomiteen på Drammensveien trodde. Han bombet mer i Midtøsten enn noen amerikansk president siden Vietnamkrigen! 

annonse

Og når det gjelder Hunter, så er det jo kanskje litt påfallende at det største gasselskapet i det særdeles korrupte Ukraina betalte den amerikanske visepresidentens sønn masse penger for å gjøre nesten ingen ting!? 

Og det er jo heller ikke så vanskelig å forstå at sjefene i FBI og CIA og resten av de 80% av de føderalt ansatte i Washington som stemmer på demokratene, ikke synes noe særlig om at han med den oransje hårsveisen har satt seg fore å «drain the swamp».

Det fremstår som stadig klarere at det er Voldemort med den store twitterkjeften som egentlig er helten i denne historien. Og at det var velgerne og ikke Gollum som hjalp Voldemort til å vinne valget er nå slått fast til tross for Clinton-kampanjen, Det demokratiske partiet, FBI, CIA og Mueller-kommisjonens iherdige forsøk på å bevise det motsatte. Mesteparten av det media har fortalt oss fremstår som rent oppspinn. 

La oss se litt nærmere på noen av de mest sentrale påstandene for om mulig å kunne skille bedre mellom fantasi og virkelighet:

Det hele startet i oktober 2015 med at det konservative nettstedet The Washington Free Beacon hyrte konsulentselskapet Fusion GPS i Washington til å utføre «opposition research» på Donald Trump. «Opposition research» er et finere ord for å lage drittpakker på motstanderen og få media til å spre møkka. Det er blitt en egen industri. 

Det var ledende republikanere som ville stikke kjepper i hjulene for Trump under den republikanske nominasjonen. Mangemilliardæren og hedgefondforvalteren Paul Singer er en av hovedsponsoren både bak The Beacon, Det republikanske partiet og «The Never Trump Movement».

Da Trump likevel vant nominasjonen, gikk Fusion GPS til Clinton-kampanjen og Det demokratiske partiet som i april 2016 overtok finansieringen og fortsatte arbeidet med  drittpakken. Demokratene styrte imidlertid dette to måneder senere mot Russland og Trumps antatt tvilsomme russlandforbindelser. 

Fusion GPS engasjerte den tidligere MI6-agenten Christopher Steele og det private britiske etterretningsforetaket Orbis Business Intelligence som underleverandør. Steele ble gitt i oppdrag å finne ut «Hvorfor Trump stadig prøvde å gjøre forretninger i en notorisk korrupt politistat som de fleste investorer skyr som pesten?» Demokratene var ute etter å klistre en Russland-kopling med korrupsjon og, om mulig, forræderi på Trump. 

annonse

Vel er det utbredt korrupsjon i Russland, men Russland er ikke noe mer notorisk korrupt enn at våre egne statseide Telenor og Equinor, sammen med en rekke andre vestlige, inklusive amerikanske virksomheter, har gjort forretninger der i årevis før Trump kom på banen.  Og det var langt mer kriminalitet og korrupsjon på 90-tallet da Coca-Cola, Pepsi og McDonalds kjempet om å være de første private selskapene til å etablere seg i Russland uten at noen stilte spørsmål ved det eller satt i gang noen heksejakt av den grunn. Det vet jeg litt om for jeg var der. 

Fra april 2016 og frem til presidentvalget i november betalte Clinton-kampanjen og Det demokratiske partiet 1.020.000 dollar direkte til Fusion GPS for oppdraget med collusion-drittpakken hvorav 168.000 dollar gikk videre til Orbis Business Intelligence og Steele. 

I tillegg betalte Democracy Integrity Project mer enn 3.3 millioner dollar til Fusion GPS sitt morselskap Bean LLC samt mer enn 250.000 dollar til Orbis Business Intelligence samt nesten 128.000 dollar til Edward Austin LTD, et selskap drevet av Steeles forskningsassistent Edward Baumgartner. 

Democracy Integrity Project drives av Daniel J. Jones, en tidligere FBI-analytiker og frivillig i Clinton-administrasjonen og ansatt i staben til Dianne Feinstein, en demokratisk senator fra California. DIP er finansiert av 9 anonyme venstreliberale sponsorer bl.a. Georg Soros. Formålet med organisasjonen er ganske så ensidig, verken mer eller mindre enn å produsere og plasserer negativt stoff om Donald Trump i media.

Det er fortsatt uklart eksakt når og hvordan i løpet av sommeren 2016 at CIA, FBI og NSA ble involvert. Etterretningsorganisasjonene skaffet seg imidlertid 21. oktober, to uker før valget, kjennelse (FISA) til også å etterforske Trumps valgkampmedarbeider Carter Page.  Etterforskningen ble da utvidet fra å være basert på at russerne hadde søkt å påvirke valget til at de hadde gjort det sammen med Trump-kampanjen for at Trump skulle vinne valget. 

Det gjenstår nå å se om FISA-kjennelsen utelukkende bygget på drittpakken som var initiert og finansiert av Clinton-kampanjen og Det demokratiske partiet, det etter hvert så famøse Steele-dossieret, og derved var rent politisk motivert. I så fall gjør det etterretningsorganisasjonene til direkte medvirkende i en politisk kampanje mot presidentkandidaten og senere mot presidenten. Eller om det forelå tilstrekkelig selvstendig etterretningsmateriale til å legitimerte en slik granskning midt under valgkampen. 

Det vil forhåpentlig bli nærmere avklart når Generalinspektøren i Department of Justice, Michael Horowitz, fremlegger sin granskningsrapport for The Senate Judiciary Committee 11. desember. 

Steele-dossieret, som vi var først i Norge til å rapporterte om etter at det behendig ble lekket til BuzzFeed ti dager før president Trump ble innsatt 20. januar 2017, har en troverdig form, men bærer preg av at de russiske informantene har søkt å bekrefte det oppdragsgiver gjerne ville ha. Det er ikke uvanlig. I Moskva og St. Petersburg vrimler informantene rundt utlendingenes dollar som fluer rundt en hestelort. Der får du de historiene du etterspør, men sjelden eller aldri noe håndfast. Slik kan de spe på en sparsom KGB-pensjon uten å måtte utsette seg selv for risiko. 

Antakelig slik også med Steele-dossieret. Og antakelig derfor at også Mueller-kommisjonen kom til kort i forsøket på å finne noe som helst bevis for påstandene om at Trump hadde samarbeidet med russerne. 

Joe Biden: REUTERS/Brendan McDermid

Så hva sitter pt. vi igjen med av fakta:

  • Vi vet at Demokratene betalte drøyt 40 millioner kroner for å få klistrert collusion-drittpakken til Trump og få den spredt i media. Det er et faktum som nå er grundig dokumentert og hevet over enhver tvil. Drøyt 9 millioner kroner ble betalt direkte av Det demokratiske partiet (DNC). Omkring 33 millioner kroner ble betalt via Democracy Integrity Project. 

 

  • Det er også et faktum hevet over tvil at Mueller-etterforskningen etter to år og en enorm ressursbruk ikke fant fnugg av bevis for noen form for «collusion» mellom presidenten og russerne.

 

  • Det er et faktum at denne prosessen har medført en betydelig politisk belastning for presidenten slik intensjonen også var med Russland-drittpakken. Det er mao. demokratene som har vært slemme med sine «dirty tricks» mot Trump og ikke omvendt slik media gjerne vil ha oss til å tro.

 

  • Mye kan tyde på, men det er fortsatt uklart, om og i hvilken grad etterretningsorganisasjonene har spilt på lag med demokratene og dermed opptrådt ulovlig. Mye tyder på det. Det vil forhåpentligvis bli nærmere avklart under høringen i Justiskomiteen i Senatet 11. desember.

 

  • Det er imidlertid et faktum at etterretningsorganisasjonene lot være å rettsforfølge Hillary Clinton for hennes skjødesløse håndtering av 30.000 private emailer, til tross for det var noe som beviselig hadde funnet sted og noe som kunne sette rikets sikkerhet i fare, mens de valgte å gå videre med de tvilsomme antakelsene om Trumps «collusion» med russerne som beviselig har vist seg å ikke ha funnet sted. Det svekker troverdigheten til «The Intelligence Community» og til etablerte media som velger å se en annen vei.

 

  • Og hva Hunter Biden angår, er det et faktum at han mottok et foreløpig uverifisert, men betydelig beløp fra det ukrainiske gasselskapet Burisma uten etter sigende å ha noe peiling på gassindustrien. Det er et faktum at demokratene og liberale media ikke finner det interessant mens de finner Trumps nokså trivielle telefonsamtale (les utskriften og vurder selv) med Ukranias president med anmodning om å etterforske saken som grunnlag for å stille presidenten for riksrett. Det henger ikke på greip.

 

  • Og hva media angår er det et faktum at demokratene har hatt hele det etablerte liberale pressekorpset og etermedia på sin side før, under og etter valget bortsett fra Fox-News og en håndfull kritiske alternative media.

 

  • Og til tross for at Clinton-kampanjen brukte nesten dobbelt så mye penger på politisk TV-reklame ($768 millioner) under valgkampen som Trump ($398 millioner) er det et faktum at halvdelen av USAs velgere likevel stemte på Donald Trump. Hva kan det skyldes? Er det kanskje fordi halvparten av USAs velgere er for idioter og «deploarbles» å regne?

Så kjære Tove Bjørgås, Kristoffer Rønneberg, Fredrik Græsvig og Anders Magnus! At dere ikke liker Trump er helt greit. Det er både menneskelig og forståelig. Men at dere så til de grader har latt dere forlede av demokratenes «dirty tricks» og en eventyrfortelling fra noe som ikke kan karakteriseres som noe annet enn en mørk fantasiverden, er nesten ikke til å forstå. At dere så velvillig har latt dere prostituere har gjort dere til en del av røverbanden. 

Mer om det og «De som graver en grav for andre» i neste Amerika-brev.

Hopkinsville, Kentucky.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon