Collage. Seglet til Den islamske revolusjonsgarden (IRGC); og Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, sammen med general Hossein Salami, sjef for IRGC. Iran, 14. oktober, 2019 Foto: AY-Collection/SIPA/Shutterstock
annonse
annonse

Den islamske revolusjonsgarden − kjent som Sepâh lokalt − er i hjertet av sikkerhetsapparatet til mullaregimet og Den islamske republikkens livsnerve.

Nå, 40 år etter den ble opprettet, er revolusjonsgarden (IRGC) mektigere enn noensinne i Iran. Som en selvstendig organisasjon som opererer parallelt med det iranske militæret, kontrollerer den store operasjoner i inn- og utland gjennom sine mange undergrupper.

Ved siden av den militære dimensjonen, har IRGC også et stort forretningsimperium basert i Iran, men som strekker seg internasjonalt. Med store eierskapsinteresser i flere strategiske sektorer, er den en mektig økonomisk spiller, spesielt i Midtøsten-regionen. USA har innført flere sanksjoner mot gruppens forretningsaktiviteter.

annonse

Revolusjonsgarden har flere viktige ansvarsområder for mullaregimet og er en nær alliert av ayatollaen Khamenei. Ikke bare er den viktig for å opprettholde makten internt i Iran, men også for å fremme Den islamske republikkens interesser internasjonalt – spesielt i det sikkerhetspolitiske storspillet som nå utfolder seg i Midtøsten.

Les også: Det blir nok ikke krig med Iran med det første

Som amerikanernes og Gulfmonarkienes nemesis, er organisasjonen designert som en terroristorganisasjon av regjeringene til USA, Bahrain og Saudi-Arabia. EU, derimot, har innført en rekke sanksjoner mot gruppen, men ennå ikke satt den opp på unionens terrorliste. Det er derfor ingen konsensus mellom USA og Europa om IRGCs funksjon som en del av det iranske maktapparatet.

IRGC-sjef Hossein Salami med bilder av ayatolla Khomeini og Khamenei i bakgrunnen. Foto: RMorteza Nikoubazl/Reuters.

Det råder derimot ingen tvil om at revolusjonsgarden har mye innflytelse innad i Iran – sivilt, økonomisk og militært. I denne sammenhengen, med alt kaoset som utspiller seg i landet, har Resett tatt en nærmere titt på organisasjonen som iranerne kaller for Sepâh.

annonse

Et barn av den islamske revolusjonen

Den islamske revolusjonsgarden (IRGC) – Sepâhble opprettet i etterkant av den iranske revolusjonen i 1979 av datidens øverste leder, ayatolla Ruhollah Khomeini. Mens den iranske hærens – Artesh – hovedoppgave er å forsvare den iranske regjeringen, ble IRGC opprettet som «en separat folkearmé» for å beskytte idealene til den islamske revolusjonen mot intern opposisjon.

Revolusjonsgarden skulle være en motvekt til det eksisterende iranske sikkerhetsapparatet, og var essensiell for at ayatollahene til slutt klarte å konsolidere makten i Iran i etterkant av revolusjonen. Med sitt opprinnelige oppdrag fullført, tok gruppen raskt en større rolle ikke bare innad i de væpnede styrkene, men også i Irans økonomi – både nasjonalt og regionalt.

Les også: Norsk-iransk opposisjonsjournalist om urolighetene i Iran: – Situasjonen kan eskalere

Krigen mellom Saddam Husseins Irak og den nyfødte islamske republikken Iran fra 1980 til 1988, var viktig for IRGC raske fremvekst. Under stridighetene fikk revolusjonsgarden en enorm tilgang på nye rekrutter, og nådde 125.000 medlemmer i løpet av noen få år. Før krigen «var IRGC ikke noe annet enn livvakter for de geistlige, men prestasjonene under krigen ga dem en plass ved maktens bord,» mener professor og IRGC-ekspert Mehrzad Boroujerdi på Syracuse University.

annonse

Gruppen fikk videre en viktig rolle i iransk toppolitikk fra 1989 og utover − i den innerste sirkelen til den øverste lederens rådgivere og støttespillere. I maktkampen som fulgte ayatolla Khomeinis død, allierte revolusjonsgarden seg med Irans nåværende øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. De ble enige om en pakt som gjelder per dags dato: IRGC beskytter Khameneis styre, i bytte mot prioritert tilgang til midler fra statsbudsjettet og en stor eierandel i iransk økonomi.

Hybrid organisasjon

Hossein Salami, 29. desember, 2018. (Foto: Atta Kenare / AFP)

I moderne tid har derfor revolusjonsgarden en sentral rolle i iransk økonomi. Den kontrollerer så mye som 1/3 av landets BNP gjennom diverse eierskap i flere økonomiske sektorer – blant annet banker, transport, industriprodukter og import. Politiske kontakter i staten sikrer IRGC-tilknyttede selskaper anbudsfrie lukrative kontrakter i oljesektoren.

I dag ledes IRGC av generalmajor Hossein Salami og er en mektig sammensveising av et etterretningsorgan og et forretningsimperium, med tette bånd til øverste leder ayatollah Khamenei. Revolusjonsgarden er delt inn i flere undergrupper som alle har sin separate rolle internt i mullaregimets sikkerhetsapparat eller i iransk forretningsliv.

Les også: Iran: Revolusjonsgarden i strupen på president Rouhani

IRGC konkurrerer om statlige overføringer med iranske militæret, og fikk dobbelt så mye penger som sistnevnte til disposisjon fra det iranske statsbudsjettet i år. I 2019 var revolusjonsgardens (Sepâh) samlede budsjett på 255 billioner rialer (cirka 4,7 milliarder dollar), mens budsjettet for Irans konvensjonelle hær (Artesh) var på 111 billioner rialer.

I dag har revolusjonsgarden opparbeidet seg imponerende kapasiteter innen en rekke områder – inkludert sjø, luft, land og cyber. IRGC har et eget etterretningsdepartement, minst 100.000 soldater under sin kommando, 20.000 personer i en egen «marine» (mindre båter og skip som opererer primært i Persiabukten og truer med å ta ut sivil shipping), samt et mindre flyvåpen som også kontrollerer Irans missilprogram.

IRGC har derfor store mengder paramilitære- og spesialstyrker til disposisjon og består av flere undergrupper, men de mest kjente – lokalt og internasjonalt – er nok Quds styrken og Basij-militsen.

annonse

Quds-styrken: Revolusjonsgardens spydspiss i utlandet

Qasem Soleimani. Foto: Wikiepedia.

Quds-styrken ledes i dag av generalmajor Qasem Soleimani, som rapporterer direkte til Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei. Den ble opprettet som en del av IRGCs spesialstyrker i 1980 under krigen med Irak, for «å håndtere eksterne trusler mot Den islamske republikken og styre revolusjonsgardens aktiviteter i utlandet.»

Spesialisert i asymmetrisk krigføring og etterretningsaktiviteter, ble Quds-styrken raskt et viktig instrument for å fremme de sikkerhetspolitiske interessene til mullaregimet i utlandet – spesielt regionalt. Gruppens aktiviteter er strengt hemmeligholdt, og ingen vet med sikkerhet hvor stor den er, men det beste estimatet per dags dato er at den kontrollerer i overkant 15.000 menn.

Quds-styrken er ifølge eksperten Seth G. Jones ved tenketanken CSIS blitt Irans «viktigste ukonvensjonelle styrke og et essensielt verktøy for å utvide Den islamske republikkens innflytelse i Midtøsten.» Den er involvert et bredt spekter av aktiviteter – inkludert etterretning, trening, utstyring av våpen, attentater, cyberangrep, humanitær og økonomisk hjelp, samt finansiering av vennlige stater og ikke-statlige aktører.

Les også: Demonstrasjonene i Libanon og Irak: Iranske interesser under press

Organisasjonen har i dag omfattende operasjoner over store deler av Midtøsten og Sentral-Asia, hvor den er involvert i blant annet sabotasjeoppdrag, likvideringer, bombinger, kapringer og lignende. Videre er Quds-styrken ansvarlig for kamptrening og våpenopplæring av Irans utenlandske allierte militsgrupper; som Hizbollah i Libanon, PMU i Irak og houthiene i Jemen. Den er også tungt inne i Afghanistan, hvor den jobber utrettelig med å fremme Irans interesser i landet.

Siden USAs invasjon av Irak i 2003, har Den islamske republikken Iran gradvis økt sin innflytelse over hele Midtøsten, og er i dag mektigere enn noensinne. Pasardan, den mest beryktede undergruppen av den mektige iranske revolusjonsgarden (IRGC), har stått i spissen for denne utviklingen. Quds-styrken har investert penger, blod og svette over en lengre periode for å utvide og fremme Irans interesser over hele Midtøsten på bekostning av sine erkerivaler – Gulf-statene og USA.

Basij-militsen: Revolusjonsgardens kontrollarm i innlandet

Gholamreza Soleimani. Foto: Wikipedia.

Basij-militsen er ledet av brigadegeneral Gholamreza Soleimani, som får sine ordre fra IRGC-leder ayatolla Khamenei og IRGC-leder Hossein Salami. Formålet til Basij er «å trene og organisere alle frivillige for å møte enhver trussel og invasjon som truer den islamske revolusjonen innenfra og utenfra.»

Basij-militsen fungerer som en paramilitær reservestyrke som fokuserer først og fremst – men ikke utelukkende – på intern sikkerhet. I dag består styrken hovedsakelig av unge iranere som melder seg frivillig for tjeneste, ofte i bytte mot offentlige fordeler. Med rundt 600.000 personer som er tilknyttet til gruppen på forskjellig basis − aktive tjenestemenn og reservister − har den en lokal organisasjon i nesten alle byer i Iran.

Les også: Norsk-iransk opposisjonsjournalist om urolighetene i Iran: – Situasjonen kan eskalere

Opposisjonskanalen Radio Farda omtaler Basij-militsen som «den undertrykkende armen til det iranske regimet.» Den har en rekke ordensrelaterte ansvarsområder og bidrar til å håndheve statlig kontroll over samfunnet innad i Iran. Den fungerer blant annet som reservepoliti, moralpoliti, leverandør av sosiale tjenester og en organisator av offentlige religiøse seremonier. I offentlige støttemarkeringer for regimet, møter medlemmene opp i hopetall for å åpenlyst vise sin glede med styret til mullaene.

Basij-militsen brukes videre til sikkerhetsrelaterte formål og bekjempelse av kriminalitet, som grensebeskyttelse og kampen mot narkotikasmugling. Gruppen bidrar blant annet til å patruljere Irans mange porøse grenser. Basij-militsen er likevel mest kjent for å ha vært hovedansvarlig i å slå ned de mange opprørene og demonstrasjonene som har funnet sted i Iran i løpet av de siste årene.

Basij-militsen blir blant annet beskyldt for alvorlige overgrep og menneskerettighetsbrudd i sammenheng med tidligere president Mahmoud Ahmadinejad omstridte valgseier 2009, da styrken var til stede og slo ned på de utbredte valgprotestene som fant sted over hele Iran. Basij-militsen ble også brukt til å få kontroll på de omfattende urolighetene og demonstrasjonene mot regimet som fant sted i 2017–18. Og til å voldelig bryte opp en studentdemonstrasjon på universitetet i Tehran i mai 2019.

Les også: Houthiene – en dødelig effektiv krigsmaskin på khat

Ifølge iranske myndigheter har en halv million paramilitære fra Basij-militsen nå blitt mobilisert og blitt utplassert i hopetall i Iran byer for å gjenopprette ro og orden. Demonstrantene og diverse menneskerettighetsorganisasjoner anklager gruppen for å brutalt slå ned på opprøret som nå utspiller seg i landet, blant annet ved å skyte med skarpt på folkemengdene.

I hjertet av Den islamske republikken

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, på i en gradueringsseremoni for kadetter i Revolusjonsgarden. Imam Hussein University i Teheran, 13. oktober 2019. (Foto: Stringer / Khamenei.ir / AFP)

Ifølge Henry Rome, Iran-spesialist på det anerkjente geopolitiske analysefirmaet Eurasia Group, er revolusjonsgarden blant regimets mest lojale støttespillere. Som essensiell del av sikkerhetsstyrkene til Den islamske republikken og en dominerende økonomisk spiller i den iranske økonomien, utgjør IRGC selve kjernen i mullaregimets maktapparat.

Ikke bare blir revolusjonsgardens militære ferdigheter brukt til å fremme Irans interesser eksternt, men også til å sementere makten til mullaregimet internt. IRGC har derfor lenge vært et viktig verktøy for at mullaene i Teheran fortsatt sitter ved makten og Den islamske republikken består og fortsetter å utvide sin interessesfære.

Rome skriver i en analyse datert 20. november at gruppen kommer til å spille en nøkkelrolle − spesielt Basij-militsen − i å legge press på demonstrasjonene fremover i Iran. Han spår at protestene kommer til å dabbe av innen noen få uker i møtet med harde tiltak fra myndighetene.

− Iranske ledere kan lene seg på en voldsomt lojal kadre av revolusjonsgarden som har få skrupler med å drepe sine landsmenn, advarer han.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon