Nigardsbreen i Jostedalen fotografert i 2015. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse
annonse

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) måler fronten på 36 isbreer i Norge. I 2019 har alle trukket seg tilbake.

– Mange norske breer hadde en vekstperiode på 1990-tallet, men etter år 2000 har alle breer minket, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy i NVE.

I snitt har norske isbreer trukket seg 197 meter tilbake de siste ti årene.

annonse

Det er Gråfjellsbreen ved Folgefonna som smelter raskest. Breen trakk seg 82 meter tilbake fra 2018 til 2019 og har krympet 584 meter på ti år.

Nigardsbreen i Jostedalen har trukket seg 81 meter tilbake det siste året. Det kan gjøre det mer risikabelt å ferdes rundt breen, som er et yndet turistmål.

– Der det er store forandringer, blir det utrygt. Der det er trygt å gå tidlig på året, kan det mot slutten av året være rasutsatt, sier Elvehøy til NRK.

De siste ti årene har Nigardsbreen trukket seg 504 meter tilbake.

annonse

Isbreene i Norge har samme utvikling som breer i resten av verden, påpeker Elvehøy.

Årsaken til at breene trekker seg tilbake, er negativ massebalanse, det vil si at det er mer snø og is som smelter vekk om sommeren enn det er snø som legger seg på breen om vinteren.

FN: CO2-utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år

Verden må kutte CO2-utslippene med 7,6 prosent hvert år fram til 2030. Ellers vil det ikke være mulig å oppnå 1,5-gradersmålet, slår FNs miljøprogram fast.

Omfattende og umiddelbare tiltak for å trappe ned bruken av fossilt brennstoff kreves for å unngå at Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen av atmosfæren til 1,5 grader innen 2030 ikke blir uoppnåelig, heter det i FNs miljøprograms (UNEP) årlige utslippsrapport Emissions Gap Report, som ble lagt fram tirsdag.

annonse

UNEP slår også fast i sin rapport at CO2-utslippene stiger hvert år, og advarer om at det ikke er tegn til at utslippene vil nå noen topp de nærmeste årene.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon