Politidirektør Benedicte Bjørnland og justisminister Jøran Kallmyr, fremsto som angrende syndere på NRK Debatten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse
annonse

Fredrik Solvang hadde tirsdag kveld innkalt til NRK Debatten om koranbrenning og politiets opptreden i forbindelse med SIANs markering i Kristiansand.

Politidirektør Benedicte Bjørnland og justisminister Jørn Kallmyr fremsto som angrende syndere, man kunne ane en overraskelse over at SIAN, som tross alt er en liten og perifer organisasjon, hadde fått så massiv støtte for sin rett til å brenne en koran, i etterkant av hendelsene i Kristiansand.

Innledningsvis forklarte Morten Sjustøl fra Agder politidistrikt hvordan de vurderte spørsmålet om å gripe inn: «En konkret vurdering i forhold til den markeringa, og sikkerhet i forbindelse med basketak.»

annonse

Her sier han nesten: Hvis noen reagerer voldelig så forbys aksjonen, uavhengig av om aksjonen faktisk er lovlig.

Politiordren

Politiordren som ble utstedt av Benedicte Bjørnland er unntatt offentlighet, men hun bekreftet langt på vei følgende:

Politiet skulle gripe inn hvis handlinger beveget seg over i å kunne bli rammet av § 185 (Rasismeparagrafen). Krevende å fortolke, innrømmer politidirektøren. Politidirektoratet er derfor nå i gang med å revidere denne ordren.

annonse

I den første ordren hadde politidirektører tre ekstra kriterier for når en ytring beveger seg inn i området dekket av § 185: At det ble sagt stygge ting (ytres hatefullt), at det var motdemonstranter, og at det var opphetet stemning.

To av tre kriterier eller vilkår handler altså om at motdemonstranter kan stanse lovlige ytringer hvis de er mange nok og sinte nok. Det handler om ro og sikkerhet, sa politidirektøren.

Mark Steyn har sagt det slik: Security is the new «shut up».

Les også: Politidirektøren med oppsiktsvekkende syn på koranbrenning

Svakt av justisministeren

annonse

Kallmyr på sin side skylder på at han trodde politiordren var vurdert av riksadvokaten. Dette er en fallitterklæring fra en justisminister. Det må forventes at en statsråd er i stand til å gjøre egne vurderinger i en slik sak. Hvis han hadde kontaktet riksadvokaten hadde han dessuten fått vite det som politidirektøren innrømmer: Det var kun «uforbindtlig og uformell kontakt» men ingen juridisk vurdering ble fremlagt fra riksadvokatens kontor. Kallmyr lovet uansett at det nå skal «ryddes opp».

Menneskerettsjuristen Anine Kierulf var mild, men glassklar i sin kritikk av den uklare kommunikasjonen. Hun var også tydelig på at justisministeren har ansvaret. Samtidig er hun glad for at politiordren nå blir blir revidert. Dette burde vært åpenbart fra første stund, mente Kierulf. Hun nevner flere elementer som relevante:

  1. Koranbrenning skal ikke rammes av § 185, som skal beskytte mennesker, ikke idéer
  2. Ingen rettspraksis for en helhetsvurdering (motdemonstranter, opphetet stemning)
  3. Blasfemiloven er opphevet
  4. Forhåndssensur er forbudt

På spørsmål om hun var imponert over politidirektøren og justisministeren svarte Kierulf diplomatisk:

– Jeg er veldig imponert over at politiordren nå revideres.

Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet kom med sterk kritikk av hvordan saken har vært håndtert, men også hun er glad for at Kallmyr og Bjørnland nå revurderer. Hun mener både Bjørnland og Kallmyr har vist dårlig rolleforståelse og at Kallmyr burde ha grepet inn tidligere.

Benedicte Bjørnland mente § 185 er  «vanskelig, komplisert, som å manøvrere i et veldig vanskelig landskap». Fredrik Solvang parerte:

– Men det er jo du som har sauset § 185 inn!

Han burde kanskje ha spurt: Hvis det er så komplisert, er det ikke bedre å bare avskaffe hele paragrafen? Men det er nok en annen debatt.

annonse

Jon Helgheim fra Frp har kommet med sterk kritikk mot politidirektøren og justisministeren fra eget parti. Også han er glad for at det nå blir ryddet opp. Helgheim støtter ikke koranbrenning, men mener det selvsagt skal være lovlig. Han påpekte også at politiets opptreden har gitt SIAN massiv oppmerksomhet, og slik sett virket kontraproduktivt.

Les også: Justisministeren forsvarer koranbrenning-instruks – ytringsfrihetsekspert steiler

Rørende enighet

Alle er rørende enige, ytringsfriheten er viktig, vi har ingen blasfemilov, politiet vurderte feil, nye vurderinger gjøres, det skal ryddes opp etc.

Det er lett å innta en kynisk holdning til dette skuespillet. Men personlig føles det som om de skarpe reaksjonene – styrt i hovedsak av alternative medier, men også støttet av juridiske eksperter som Jon Wessel Aas og Anine Kierulf, flere medieprofiler, til og med akademia som f.eks. filosofen Einar Øvreberget – har kommet overraskende på både politidirektør og justisminister.

De hadde neppe forventet at SIAN skulle få støtte i så brede samfunnslag. Ikke fordi de brant en koran, men fordi ytringsfriheten gir dem rett til å gjøre det.

Kanskje er folk lei av å bøye seg for vold og trusler fra deler av det muslimske miljøet? Vokser forståelsen av at ytringsfriheten har en verdi i seg selv? Og at man ikke tjener noe på å bøye nakken for å tilfredsstille voldelige, lettkrenkede og truende ekstremister som absolutt ikke representerer alle muslimer i Norge?

Kierulf påpeker avslutningsvis at alle partier egentlig burde «skrape med foten og kikke beskjemmet ned i bakken» når det gjelder blasfemiparagrafen, som både blå og røde har vurdert som en god paragraf tidligere. At den ble opphevet i 2015 betegner hun som «ren flaks».

Hun konkluderte nokså nådeløst at det er skremmende at våre juridiske ledere ikke hadde bedre ryggmargsrefleks i denne saken.

Samtidig var hele panelet positive til at det virker som om både Kallmyr og Bjørnland har forstått at de har bommet grovt, og at de faktisk tar konsekvensene av dette. I dag velger også jeg å fokusere på det positive: Kraftig, velbegrunnet kritikk og et sterkt opprop for ytringsfriheten ser ut til å få konsekvenser.

En krenket muslim

Debatten ble avsluttet med den obligatoriske krenkede muslimen, i dette tilfelle Akhmal Ali, imam og styreleder i Muslimsk union i Agder. Han gjorde forsåvidt et sympatisk inntrykk, og fremsto ikke som spesielt ekstrem. Men han på sin lavmælte måte klar på at brenning av en koran burde være forbudt, fordi det er krenkende, sårende, hånende, hatefullt etc. Dette må vi ta hensyn til, «fordi vi er et flerkulturelt samfunn».

– Hvis noen vil brenne en koran eller andre hellige skrifter, kan de gjøre det i sin egen hage, mente Ali.

Dana Manouchehri er generalsekretær i Likestilling, integrering, mangfold (LIM). Hun var ikke enig, og foreslo heller at de som følte seg krenket burde gå hjem til sin egen hage og være krenket der. Om hellige bøker hadde hun følgende kommentar:

– Nå er vi i Norge, og den «hellige boka» alle må forholde seg til er Norges lover, ikke minst Grunnloven.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon