Hockeykølle-teorien ble fremmet av bl.a. Michael Mann og senere diskreditert. Da teorien fikk kritikk av Mark Steyn svarte Mann med å saksøke Steyn. Kritikken var ikke ønsket. Foto: Wikipedia
annonse
annonse

Naturvitere som forsøker å kritisere klimaforskningen blir ofte avvist med henvisning til at de ikke er klimaforskere. For folk flest kan det fortone seg som rett og rimelig, men er det det?

Spørsmålet stilles av naturviter Per Arne Bjørkum i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad. Han peker på at selv om mange kaller seg klimaforskere, så er det svært få som forsker på årsakene til endringer i klimaet:

«De aller fleste klimaforskere jobber med virkningene av klimaendringene. Av de over 12.000 artiklene som ble analysert for noen år siden (2013), og som er kilden til påstanden om at 97 prosent av klimaforskerne var enige i at menneskene var hovedårsaken til klimaendringen, var det mindre enn en 1 prosent av artiklene som befattet seg med årsakene til og graden av menneskelig påvirkning.»

annonse

Årsakene til klimaendringene ligger altså utenfor kompetanseområdet til de aller fleste klimaforskere.

Les også: Kanadisk universitetsforeleser mistet jobben etter å ha konstatert at isbjørnen ikke er truet av klimaendringer

Retten til å kritisere

Bjørkum understreker at man ikke trenger å beherske et fagfelt for å kunne kritisere, det holder med opplæring i den naturvitenskapelige metode, som er bakgrunnen for naturvitenskapenes suksess. Alle naturvitere og ingeniører burde derfor være kvalifisert til å kritisere naturvitenskapelige teorier, mener han.

«Som forsker er man derfor forpliktet til å være velvillig innstilt til kritikk. Velvilligheten er opphøyet til et rasjonalitetsprinsipp i vitenskap. Og ingen forsker, ingen forskermiljø, er bemyndiget til å bestemme hvem som skal kunne komme med kritikk.»

«Derfor, når noen klimaforskere, eller andre, avviser kritikk fra naturvitere med den begrunnelse at de ikke har forsket på klima eller ikke har publisert i de rette klima-tidsskriftene, er det i strid med forskningens (uskrevne) regler. Det er særs beklagelig at slikt skjer i et tema som angår alt og alle.»

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon