Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Gitt Senterpartiets meningsmålinger etter kommunevalget, hvor de fleste viser at partiet er i ryggen på H og Ap, er det nærliggende å tenke seg en fremtid med tre jevnstore partier i Norge. Hva kan skje i et slik politisk landskap?

Samme trend ser vi i Sverige, der Moderaterna, Sosialdemokratene og Sverigedemoratene er nokså jevnstore. At blokkene ikke forstår seg selv, må være et tegn på globalismens endelige inntog i politikken. At SD nå er størst på flere målinger, handler sannsynligvis om at prosessen med avnasjonalisering har gått mye lengre i Sverige.

På en måte er Sp blitt Norges «SD». For i bunn og grunn er den store oppslutningen om begge partiene kanskje mest et rop om hjelp fra vanlige folk som før stemte andre partier. Åkesson gikk den tunge veien med buing og fordømmelse av samfunnets støtter. Vedum hadde åpen låvedør i Norge. Det var lett å se, men H og Ap så det ikke. De angrer nok i dag på at de ikke snakket om det som skjedde, det folk flest snakket om.

annonse

Sps vekst og nordmenns ønske om trygghet
Sps vekst handler om at mange i Norge ikke vil ha udemokratisk globalisering og for stor innvandring. Majoriteten i Norge har faktisk stemt nei til EU/EØS to ganger. Sentralisering av sykehus og offentlige tjenester er aldri en vinner blant velgere der nordmenn flest bor – utenfor storbyene.

Les også: Senterpartiet har stjålet Fremskrittspartiets klær

Mange vil ha det litt sånn som det var, ja de er vel faktisk ganske konservative? Men de kan ikke stemme på Høyre, de er ikke kapitalister, og å stemme på dem betyr stillstand, ikke konservatisme, da skjer det ingenting. Å stemme FrP kan sitte langt inne hos mange. Hva er FrP egentlig i dag? Da er det lettere å stemme på et populistisk parti som ikke har tradisjon for å være populistisk. Sp – ulven i fåreklær.
Så å stemme Sp er greit. Du er innafor. Du kan være konservativ og nasjonalist. Og litt sosialist. Samtidig. En perfekt kombinasjon for praten rundt fredagspilsen og lunsjbordet. Du er innafor. Ikke ekstrem.

annonse

Ifølge meningsmålingene etter valget i høst og gammel blokk-tankegang, har vi i dag en «venstreside» som er så stor at den nesten kan bli eneveldig i Norge. Men det er på grunn av Senterpartiet, smak på navnet, det klinger ikke mye venstreside av det. De står i sentrum. Og så like som Høyre og Ap er om dagen, så betyr det kanskje lite for Sp hvem de velger å samarbeide med?

Lysbakken har en drøm
Lysbakken vil bli minister igjen, (etter korrupsjonsfadesen sist), han vil ha samling i «bånn», men han forstår ikke det politiske landskapet han (som liten og vag) da må navigere i. Han tror det er så enkelt som at om MdG velger venstresiden (som om MdG ikke er lengre til venstre enn SV), og at Rødt må forplikte seg (umulig – de vil ha revolusjon – de har kommunisme skrevet inn i partiprogrammet), så har Norge en venstreside som er så stor og slagkraftig at den nesten kan endre grunnlovene alene.
Men Lysbakkens drøm om en venstreside som er så kompakt at den kan rasere samfunnet, er ikke fundert i virkeligheten. Han tror at Sp er sosialister. Er de det?

Les også: «Senterpartiet møtes med en viss forakt blant hovedstadens eliter»

Vedums tale på valgvaken i høst skilte seg markant fra de andre partiledernes psykologiske metoder ved sine taler. Sp og MdG var vinnerne, men der Berg holdt en smilende «Morna Jens»-tale med sin «Vi elsker bomringer!» var Vedum som vanlig. Litt kjedelig og vi får se-holdning. Flirende med senkede skuldre. Slik er han, selv om han blir klappet inn som en stor vinner. Han har vært det siden Sp var på størrelse med resten av sentrum. Jonas og Erna sto og spiste kameler mens de løy og smilte. De må ha spydd når de kom hjem. Nei, det er for sent for dem.

Vedum gjør seg i hvert fall ikke til. Og det inngir stor tillit i den norske folkesjelen. Det er derfor Støre ikke har en sjans i 2021. Han er en millionærløgner som pretenderer å være på lag med arbeidere. Erna har gjort sitt. Hun er nok sliten.

Vedum som statsminister?
Om trender fortsetter har vi etter valget i 2021 tre jevnstore partier i Norge. H, Ap og Sp. Da blir Sps spill selvsagt om hvordan Vedum kan bli statsminister. Bondevik ble statsminister for et putteparti. Han måtte være diplomatisk og sigarsmilende. Vedum kan bli noe helt annet i Norge. Med et større parti i ryggen kan han styre den politiske retningen.

annonse

Partier som Rødt og MdG står langt fra Sp. Det har da også Sp signalisert. En semikommunistisk blokk på venstresiden, slik Lysbakken sikler om, er umulig. Lysbakken er ikke realitetsorientert, og han kommer til å måtte kjempe med Rødt om stemmene, om han fortsetter å tro på en venstre-venstreside i Norge. Den kampen kan han tape, for MdG har alt vunnet klimasaken, og Rødt står på arbeidernes og innvandrernes side. Hvor står SV like sterkt? SV kan ende opp som Venstre. Bli helt irrelevante. De kan bli et blekt og glemt Rødt/MdG.

Les også: Erna Solberg beskylder Senterpartiet for å være mot alt i klimapolitikken

Hvem er Sp?
For Sp er nok Krf, V, H og Ap de partiene de helst vil samarbeide med, i en ideell verden. Siden Ap og H ikke forstår at de egentlig er nokså like, men begge vil være størst i den norske sandkassen, så kan det bli spennende. Sp kan velge og vrake. De velger ikke MdG og Rødt. Men de kan godt ende opp med SV og Ap igjen. Det er et kjent landskap. Men hva får MdG og Rødt igjen for det?

Alternativet kan bli så illeluktende for dem at MdG og Rødt til slutt støtter en rødgrønn koalisjon uten seg selv i regjeringsposisjon. Slik kan Lysbakken få lov til å bli minister igjen. Men om Sp blir jevnstore med Ap, så kan KrF (semisosialistene) være et bedre støttehjul. Om KrF velger venstresiden, så kan Sp og KrF til sammen bli større enn Ap. Da blir ikke Støre statsminister i 2021 heller. Da blir han et historisk stort og skakkkjørt støttehjul for sentrumspolitikk.

Hva med FrP?
FrP blir ikke større med Siv. Om de fortsetter som nå, er fornøyd med å være på nivå med SV, så blir det lett for Sp å stille seg i midten – si at de er et sentrumsparti. Da kan de regjere med Krf (og Venstre om de får noen reell oppslutning) og Høyre, eller Ap. Det har kanskje ikke så mye å si for dem. Sp får nok like mye viljen sin med Ap som med H. Og KrF er bare en avstemning og litt forbønn unna å skifte side. Når som helst. De står ikke støtt. Kanskje er også et comeback for Hareide noe det snakkes stille om rundt kirkekaffen?

FrPs eneste forsvar er angrep. Være offensive. Det beste for FrP er å gå ut av regjering, helst i går, men støtte Erna likevel. Så kan de snakke om sine kjernesaker. Helst skifte leder til Sylvi. Bli litt mer nasjonalistiske enn liberalistiske. Men det virker ikke som det kommer til å skje. Vi får se. Men FrP dør som makt om de søker regjeringsmakt på andres premisser.

Les også: Senterpartiets MDG-nei kan føre til rødgrønn floke

Sp har ingen hindringer
Låvedøren høy, bred, vid og lett å sparke inn for Sp på hjemmebane. De andre partiene sov, forsto ikke hva som skjedde. Det er Sp som har den norske spaden i hånden. De er på hjemmebane. Kan velge retning og side. Kan styre retningen i norsk politikk etter 2021.
Sp kan definere Norge, siden partiene på høyre og venstresiden er i villrede om hva de er og, egentlig bare bruker MdG for å få makt.

Sp blir kanskje Norges største parti i 2021. Og det er vel kanskje ikke så hakke galt – gitt tingenes hakke gale tilstand i dag?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon