annonse

Det er ingen tvil om at jeg og vi mener boka fortjener å bli lest, ikke minst av Resetts kritikere, som derved kan få et dypere innsyn i hva som har foregått og hvordan jeg som ansvarlig redaktør tenker.

Blant annet i fagbladet Journalisten har det blitt rettet spørsmål om min og Resetts omtale av min egen bok, «Veien til Resett». 

Dette har også blitt tematisert av Norsk Redaktørforening, i forbindelse med vår søknad om medlemsskap. 

annonse

Det er helt betimelig å stille spørsmål ved hvordan Resett dekker en bok som ansvarlig redaktør selv har skrevet. Og det har også blitt tatt opp av noen lesere i kommentarfeltet. Og jeg har adressert dette i en kommentar hvor jeg også har skrevet at vi ikke kommer til sensurere vekk kritikk som måtte komme om boka. Vi gjenga blant annet BT kommentator Morten Myksvolls svært lite flatterende omtale.

Dypere refleksjon

Men kritikken krever en dypere refleksjon over hva vi står overfor her.

For hvis ikke vi selv legger til rette for omtale av boka, vil neppe noen andre gjøre det. Boken er utgitt på Resetts eget forlag. Den vil heller ikke bli tilgjengelig for publikum hvis ikke vi gjør det. Så langt har ikke en eneste bokhandel i Norge tatt den inn selv om jeg vet at mange kunder har spurt.

Bokens tittel er «Veien til Resett: løgn illusjoner og politisk korrekthet». Og det er blant annet historien om hvorfor jeg, og flere med meg, så et behov for å skape en alternativ medieplattform som der blir fortalt. Min erfaring fra 2008 og fremover var at det var meninger og mennesker som var uønsket av den etablerte pressen. Slike mennesker og synspunkter ble ignorert og marginalisert. Og jeg opplevde selv hvordan jeg ble skviset ut fra offentligheten etter hvert som årene gikk.

Den kritikken mot medie-Norge som fremkommer i «Veien til Resett» har jeg liten tro på at disse mediene ønsker noen oppmerksomhet rundt. De vil sikkert benekte dette, men min påstand er at de andre mediene i Norge vil ha en interesse i at boken ikke blir lest. Og da har de to muligheter: enten å ikke omtale den (slik de først gjorde med Hege Storhaugs bok) eller slakte den (på tendensiøst) grunnlag.

annonse
annonse

De andre medienes taushet kan være et bevisst trekk fra deres side. De ønsker formodentlig ikke at boka skal bli lest eller kjøpt av nettopp de motsatte grunner av oss. Og la meg være såpass ubeskjeden: Det er temmelig åpenbart at boken har en nyhetsinteresse med tanke på tema og innhold. Det er en grunn til den populariteten Resett har oppnådd i løpet av kort tid og med minimale økonomiske ressurser.

Antallet spaltemeter mediene forøvrig skriver om Resett burde være det beste eksempelet på det. 

Les også: BT fremstiller meg som en reinspikka rasist

Åpne

Man kan selvfølgelig kritisere oss for å skrive om boken fordi vi, og jeg, tjener penger på å selge den.  Men vi er åpne på at Resett er i en vanskelig økonomisk situasjon og trenger lesernes hjelp. Dette er heller ikke noe uvanlig i norsk presse. Det beste eksempelet på dette er avisen Klassekampen, som i svært mange år av sin levetid var helt avhengig av frivillige donasjoner fra sine lesere. Selv om avisen, i motsetning til Resett, fikk pressestøtte. 

annonse

Bokas innvirkning og i hvilken grad den blir et tema som de andre mediene blir tvunget til å ta tak i, er et resultat av hvor mange som leser den. Og den «spredningen» av budskapet er separat fra de økonomiske inntektene fra salget. Og her mener jeg vi ikke kan klandres for å få et fokus på bokas innhold. Det er ingen tvil om at jeg og vi mener boka fortjener å bli lest, ikke minst av Resetts kritikere, som derved kan få et dypere innsyn i hva som har foregått og hvordan jeg som ansvarlig redaktør tenker.

Slik det er nå, er boka kun tilgjengelig for salg gjennom Resett. Flere andre medier har bedt om og fått eksemplarer av boka, men så langt er det bare BT som har gitt den omtale, og ingen har så langt anmeldt den. Det er derfor foreløpig ingen andre medieaktører enn Resett som kan sette boka på agendaen.

Burde ikke vært lenke

Når det gjelder Mumler Gåsegg, har det jo blitt spekulert i at det er et pseudonym for meg selv. Men Klassekampen har møtt Gåsegg, han er ikke en del av Resett og det har uavhengige institusjoner innsyn i. Vi ser likevel at det ikke burde ha vært en lenke til hvor boken kunne kjøpes i hans omtale, og den har vi nå fjernet fra innlegget hans.

Det er heller ikke helt uvanlig at norske medier promoterer bøker de selv tjener penger på. Våre kolleger i Document er et godt eksempel på det. Nettavisen, som i forfjor ble tatt opp som medlemmer av Norsk Redaktørforening, promoterer jevnlig sine egne bøker på kommentarplass, med kjøpslenker

annonse

Hadde de andre mediene kunnet behandle norsk offentlighet på en mer objektiv og inkluderende måte, hadde også «Veien til Resett» kunne blitt uavhengig diskutert av andre medier.

Men det er ikke tilfellet. Dermed er det bare Resett som presenterer stoffet. Og vi sørger også for å ha et åpent kommentarfelt hvor leserne blir gitt mulighet til å si sin mening om de synes jeg og Resett mangler den nevnte integritet og uavhengighet.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon