Professor Terje Tvedt. Foto: Skjermdump
annonse
annonse

I den femte foredragsserien i seks deler, diskuterte professor Tvedt i hvilken grad de lange trekkene i historien kan forklare utviklingen i forholdet mellom Kina og USA.

Først tok Tvedt for seg USAs industrielle fremvekst i det 19. århundret, som ledet til at landet ble verdens ubestridte stormakt i det 20. århundret – også kjent som USAs århundre. Deretter så han på Kinas eventyrlige fremvekst i slutten av det 20. og i begynnelsen på det 21. århundret, som har gjort landet til en global stormakt i dag.

Til slutt dro han paralleller mellom landene og sammenlignet utviklingen som førte stormaktenes inntreden som mektige aktører i det internasjonale systemet, og dro noen generelle konklusjoner.

annonse

En historisk viktig hendelse

Egypts president Gamal Abdel Nasser (i midten) 16. september 1956 i Kairo. Foto: Scanpix

Tvedt innleder første del ved å snakke om Suez-krisen i 1956, som markerer to viktige milepæler i verdenshistorien. Hendelsen representerer Ikke bare det endelige gjennombruddet for USA som verdens ubestridte stormakt, men samtidig begynnelsen på slutten til det en gang så mektige britiske imperiet, og til slutt den europeiske imperiealderen.

Da Gamal Nasser tok nasjonaliserte Suez-kanalen, gikk franskmennene, britene og israelerne til krig for å opprettholde kontrollen over det strategisk viktige knutepunktet. USA – med ny selvtillit i bagasjen som krigens store seierherre – satte foten ned og stoppet det som ofte omtales som det siste ordentlige imperiale militære prosjektet til britene og franskmennene.

annonse

Les også: Tvedt om britisk kolonialisme i Afrika: – Bidro til utvikling på sentrale områder

Det hele blir beskrevet som en ydmykende hendelse for alle de involverte, men spesielt for britene, som viste seg helt maktesløse til å følge opp sine imperiale ambisjoner for første gang i etterkant av krigen. Datidens leder i Sovjetunionen, Nikita Krustsjov, sa følgende om episoden:

– Etter Suez-krigen hadde Det britiske imperiet gjort sitt siste løvebrøl, og amerikanerens tid var kommet.

Krustsjov var inne på noe. Amerikanerne feide britene av banen over hele verden – inkludert i deres gamle kolonier – og spredte raskt sine politiske og økonomiske interesser og innflytelse over hele kloden. Suez-krigen markerer derfor begynnelsen på en ny epoke i verdenshistorien – den USA-dominerte verdensordenen.

USAs århundre

Utsikt over Manhattanville i 1860. En landsby på 1800-tallet som blomstret under den industrielle revolusjonen i det området som i dag er kjent som Upper West Side i New York City. Foto: The Art Archive/REX

USA ble etablert av folk med entreprenørvilje, praktisk innsikt og som ønsket å utvikle et nytt og moderne samfunn – basert på de beste prinsippene i europeisk politisk filosofi. Ved siden av den demokratiske dimensjonen, oppstod den amerikanske staten som en slags anti-imperialistisk aksjon mot Storbritannia. Landet er derfor et barn av kampen mot europeiske imperialisme – som har kjennetegnet amerikanernes historie siden.

USA er likevel et land preget av motsetninger og dobbeltmoral, som det bærer med seg frem til i dag. Den amerikanske selvstendighetserklæringen sier for eksempel at alle menn er født like – et helt revolusjonene konsept i verdenshistorien – men på samme tid var de fleste skrev under på dokumentet slaveeiere.

Etter selvstendighet, utviklet USA seg i et usannsynlig tempo og ble raskt verdens største økonomi. USA var gunstig stilt fra naturens side for å tidlig kunne industrialisere. Prosessen kan spores tilbake til begynnelsen av 1800-tallet med vannkraft som i England, men det var først da dampmaskinen på alvor kom på banen mot midten og slutten av 1800-tallet at det tok av. USA gikk igjennom en eventyrlig industriell transformasjon av samfunnet – uten sidestykke i verdenshistorien.

annonse
Mississippi-vassdraget. Foto: Skjermdump fra video.

Ikke bare var landet ekstremt rikt på naturressurser, men hadde også et helt spesielt geografisk konkurransefortrinn i form av Mississippi-elven. Hele 40 % av arealet i USA dekkes av dette vassdraget, så amerikanerne kunne ta i bruk vannbasert transport, for å enkelt flytter goder rundt omkring i landet. Nettverket av vannveier og kanaler er enormt: De samlede vannveiene i Mississippi er like lange som den samlede lengden av alle vannveier i verden.

Amerikanerne hadde derfor et komparativt fortrinn i form av Mississippi-elven som gjorde det mulig å raskt og billig transportere produkter – mat, bomull, industrielle varer – over store deler av det nordamerikanske kontinentet ved hjelp av dampbåter. De etablerte omfattende handelsnettverk som andre land bare kunne drømme om.

Les også: Terje Tvedt om den moderne verdens fremvekst

En industriell økonomi i øst, landbruk på massiv skala i områdene rundt Mississippi-vassdraget lenger vest – alt knyttet sammen av et effektivt vannbasert transportnettverk –gjorde underverker for USA. Landet hadde verdens største økonomi allerede på slutten av 1800-tallet – med en produksjon per innbygger som var dobbelt som stor som den i Frankrike, og 50 prosent større enn den i England.

USA ble derfor et slags utstillingsvindu for verden mot slutten av 1800-tallet. De organiserte en sterk kapitalistisk økonomi, med en sterk entreprenørklasse, og hadde masse billig arbeidskraft – i form av slaver og fattige migranter. Det var så mye land tilgjengelig i en periode at USA kunne tilby alle europeiske migranter jord nærmest gratis for å slå seg ned i landet. Utviklingen ga insentiver for folk i Europa til å migrere til USA.

Internasjonal spiller

annonse

Men på tross av å tidlig bli verdens ledene økonomiske makt, var USA fortsatt først og fremst opptatt av det som skjedde internt, og det var fortatt store ekspansjonsmuligheter for økonomien innad i landet. Det var kun etter Første verdenskrig at USA ble en viktig aktør i det internasjonale systemet, spesielt knyttet opp til landets rolle i utformingen av Versaillestraktaten.

Fra venstre: Britiske Lloyd George, italienske Vittorio Orlando, franske Georges Clemenceau og amerikanske Woodrow Wilson deltar på åpningsdagen for fredskonferansen i Paris, 19. januar 1919. (Foto: Arkiv / AFP)

I etterkant av krigen gikk USA til orde for alle nasjoners selvråderett, som i prinsippet ikke var en kontroversiell idé internt i Europa, men å ta til orde for det på et globalt plan var «radikalt» i tidens ånd. Men USA hadde store egne kommersielle interesser i å fremme en slik politikk, ettersom det europeiske imperiale systemet – med sine lukkede markeder – forhindret amerikansk økonomisk og kommersiell ekspansjon internasjonalt.

Selv om frøene ble sådd allerede i Versailles, tok ikke demonteringen av det europeiske kolonisystemet derimot ordentlig av før i perioden etter Andre verdenskrig. Mens USA var verdens desidert største økonomiske og militære makt, lå Tyskland og Japan i grus. De vest-europeiske imperiene var en skygge av seg selv og Sovjetunionen stod også i kne – etter at minst 27 millioner sovjetiske statsborgere hadde dødd under krigen.

En ny verdensorden

Hva var strategien til amerikanerne etter krigen? De skapte en ny verdensorden som først og fremst var fordelaktig for dem selv, men også for mange tidligere marginaliserte stater og nasjoner. De etablerte FN i 1947 og NATO i 1949 – for å sette seg i sentrum av det sikkerhetspolitiske systemet, samt IMF og Verdensbanken i 1954 – for å reorganisere det internasjonale handelssystemet med seg selv i førersetet. Dollaren ble verdens ubestridte internasjonal handelsvaluta.

Amerikanerne kunne derimot ikke investere alle pengene som de hadde tjent under krigen internt, på grunn av risiko for økonomisk overopphetning og inflasjon, så USA rettet blikket sitt utover. De begynte å investere internasjonalt på en skala aldri sett før i verdens historie. Men først måtte de åpne lukkede utenlandske markeder, og da var det europeiske kolonisystemet et hinder som måtte fjernes.

Les også: – Nordmenn, forbered dere!

Amerikanerne spilte derfor en viktig rolle i bekjempelsen av det europeiske kolonisystemet i etterkrigstiden. De skadeskutte europeiske imperiene var et lett bytte. Britene, spesielt, ble feid av banen av amerikanerne internasjonalt. Amerikanerne spilte blant annet en rolle i frigjøringen av India, Egypt, og til og med Algerie. Ved å støtte selvråderetten, prinsippene i Menneskerettighetserklæringen og «universelle verdier» i spørsmål om menneskeverd, hadde amerikanerne også en moralsk slagside da de fremmet sine interesser.

Ved siden av den økonomiske, var det også en politisk og ideologisk dimensjon til den amerikanske ekspansjonen internasjonalt: Marxisme mot kapitalisme. Sovjetunionen var både en økonomisk konkurrent og en formidabel militær trussel, så amerikanerne ønsket å stoppe kommunismens fremvekst internasjonalt. USA vant Den kalde krigen til slutt.

Dragen våkner

Ilddrage-dansere opptrer for å feire den kinesiske guddommen Zhang Gong Sheng Jun sin bursdag, fredag 23. august 2019. Foto: AP/ FL Wong)

Andre del av foredraget var dedikert til Asias historiske hegemon og gigant. Kina kom først på banen internasjonalt etter at Deng Xiaoping åpnet opp landets økonomi til omverden i 1979 – reformer som har fått enorme konsekvenser. Landet har nå opplevd den lengste sammenhengende økonomiske veksten i verdenshistorien, og har blitt verdens nest mektigste stat på rekordtid.

Den raske veksten har ført til at landet har blitt en nye mer aktiv spiller på den internasjonale arenaen, som må forsvare sine interesser fjernt og nært. Det kom fort og overraskende på mange, men hvordan forklare den eventyrlige veksten?

Les også: Fullt hus, men få unge til stede da Terje Tvedt holdt foredrag om Kina og muslimske imperier (+)

For Kina starter alt med det de omtaler som «Ydmykelsens århundre», som begynner med britenes seier over Qing-dynastiet i Opiumskrigene på 1840-tallet. Det hele resulterte i Nanjing-traktaten – signert i 1842 – som ikke bare ga britene landkonsesjoner sør, men også eksklusive rettigheter til å selge opium i Kina. Fredsavtalen fikk katastrofale konsekvenser for den kinesiske befolkningen. På et tidspunkt skal hele 40 millioner kinesere ha vært avhengig av det narkotiske stoffet.

Kina bærer likevel et mye større historisk nag mot Japan enn Vesten, som de mener ydmykte Kina over en lang periode – spesielt på 1900-tallet. Japanerne har utvilsomt stått bak utallige overgrep i landet – blant annet Nanjing-massakren i 1937 – som fungerer som permanente kollektive arr på den kinesiske psyken. Det onde blodet eksisterer frem til dags dato.

Dragen vokser

«Ydmykelsens århundre» tok endelig slutt i 1949 da Kommunistpartiet (CCP) kom til makten. Under CCPs ledelse, har Kina gått fra å være i ruiner til å sakte men sikkert bli en verdensmakt. Landet er et fremgangsland og teknologileder på mange områder, med en stor og innovativ økonomi.

Kinas president Xi Jinping taler på en pressekonferanse ved avslutningen av Belt and Road Forum ved Yanqi Lake i utkanten av Beijing, lørdag 27. april 2019. Foto: AP/Mark Schiefelbein

Bygging av infrastruktur har vært kjernen i Det kinesiske kommunistpartiets utviklingsmodell, siden den moderne kinesiske staten ble opprettet. Kinesiske selskaper bygger derfor dammer og veier som ingen andre – både bedre og billigere. Men nå som det kinesiske internmarkedet begynner å bli mettet for slike infrastrukturprosjekter, må Kina se utover for videre økonomisk vekst – ikke ulikt USA gjorde i sin tid.

Les også: Kinesiske forretningsledere: – Framtiden blir fantastisk

Det er her prosjekter som «Belte og vei initiativet (BRI)» og sikkerhetspolitiske institusjoner «Shanghaigruppen (SCO)» kommer inn i bildet. Gjennom BRI ønsker Kina å sette seg selv i sentrum av en ny økonomisk verdensorden. De ønsker å opprettholde sin sterke økonomiske vekst internt gjennom å investere i massive infrastrukturprosjekter – bygd av kinesiske selskaper – for å sammenkople det eurasiske kontinentet.

På slutten av foredraget spør Tvedt retorisk: Er det vi nå ser en ny form for imperiebygning? Er slike infrastrukturprosjekter begynnelsen på en ny kinesisk imperial ekspansjon? Er det en reell trussel knyttet til Kinas ekspansjon globalt, handler det kun om å handel, eller er det noe annet?

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon