Illustrasjonsbilde. Foto Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
annonse

Det er journalistisk sett en skandale å se og lese Philip Lotes sak i NRK, der han driver kampanjejournalistikk for personer han tilsynelatende ønsker inn i Norge igjen etter at de allerede er utvist.

Den afghanske familiens skjebne er gjort mest mulig tåredryppende fra Lote og føyer seg inn i NRK-serien «de som utviser folk fra tredje verden skal skamme seg».

Historien NRK her velger å fortelle i en kaskade av sentimentalt ordgyteri holder tilbake opplysninger Lote selv mener ikke skal frem og hans konklusjon er blant annet:

annonse

«De er en familie som risikerer forfølgelse i Afghanistan».

Les også: NRK Urix jobber utrettelig med å åpne Europas grenser og besørge vår egen undergang

Men den norske staten mener altså ikke det samme Lote mener, og når ble Philip Lote ekspert på dette området?

Familien har tidligere hatt tilhold i Ål i Hallingdal og dit ønsker de å havne igjen, og dette er Lotes kampsak i dette korrespondentbrevet fra en flyktningeleir i Hellas.

Underveis i reportasjen kan vi lese at Lote forsøk på å gi norske lesere optimal skam over at familien ikke får opphold her i landet ved å koble de to ungdommene i reportasjen som «norske», for hvem vil vel være «slem» mot norske ungdommer:

annonse
annonse

Lote:

«Jeg slutter å tenke på dem som asylsøkere, mer som norsk ungdom jeg har truffet på reise i utlandet.

De prater som mine barn, som mine barns venner hjemme i Norge. Språket er det samme. Refleksjonene ligner».

Jeg vil låne Lotes overskrift til hans sak, og jeg hevder «Dette føles galt» og enda mer «Dette er galt» for statskanalen NRK, betalt av det norske folk driver regelrett med kampanjejournalistikk i «føleriets navn» og vi overdynges med tåredryppende historier som denne Lote-saken og i andre saker vi får oss servert.

NRKs bidrag er her å undergrave lovlig fattede vedtak, der de som av staten ikke anses å ha noe beskyttelsesbehov ikke skal sendes ut av landet, basert på «føleri».

annonse

Det kan umulig være en enkelt-journalists oppgave å forsterke den betente situasjonen og de steile frontene rundt temaene «flyktninger og innvandring», slik Lote her vitterlig gjør.

Ikke noen «glipp fra gutterommet»

Alle som leser denne saken må skjønne det, at Philip Lotes sak ikke er en «glipp ut i sosiale medier hjemme fra gutterommet», slik enkelte presterer i en sen nattetime eller spontant etter å ha blitt irritert over noe de hører, ser og leser.

Nei, Philip Lotes sak er «en planlagt kampanjesak» og den har ikke kun passert via hans tastatur og rett ut i eteren, men den har vært tilrettelagt for i en redaksjon, er godkjent av en magasin- eller nyhetsredaktør og deretter kringkastet.

Underveis her burde noen i NRK-hierarkiet ha sagt «…men Philip, dette er da regelrett føleri der du kun presenterer den ene siden av saken, og kun trekker inn deler av grunnlaget for hvorfor familien er vedtatt utsendt, så denne saken kan vi ikke publisere».

annonse

Men i NRK skjer ikke dette, og årsaken er at statskanalen har en agenda, der de fremhever saker de mener er viktige for folk å se høre, pakket inn i mest mulig «føleri». Den famøse «romkvinne-saken» er i så måte ikke unik for NRKs del.

NRKs redaksjoner ser mange av dem ut til bevisst å sminke sannheten, og man underslår ubehagelige fakta om forhold knyttet til fremmedkulturelle, som ankommer Norge, for «å dempe skepsisen» til det vi ser av pussigheter, for eksempel fra muslimer og deres religion.

Men dette er slett journalistisk håndverk, og redeligheten er lagt tilside i NRKs redaksjoner, når de ikke gjengir opplysninger om kriminelles fremmedkulturelle bakgrunn eller man underslår omfanget av de kulturelle utfordringene som følger av innvandring- og flyktningepolitikken.

Hadde nordmenn fått sannheten lagt på bordet ville man for lengst ha stengt grensene inn til Norge og dempet inntaket av personer fra land, der klankulturer og islam er tungt inne i bildet. Integreringen har de facto ikke vært vellykket for slike personer, og dette nevner ikke NRK i særlig grad.

Pressen bidrar til et demokratisk problem

Philip Lotes sak føyer seg inn i rekken av saker fra NRK og norsk presse i sin alminnelighet, som undergraver pressens troverdighet. Det pågår en desinformasjons- og kampanjejournalistikk rundt spørsmålet om migrasjon, innvandring og flyktninger, som er et demokratisk problem.

For hva ville ha skjedd, dersom alle norske redaksjoners «Philip Lote-typer» fikk viljen sin?

Jo, da ville Norge ha vært oversvømmet av folk fra den tredje verden, som ikke har noe beskyttelsesbehov, og vårt land ville ha endt opp som Sverige eller enda verre.

Det finnes millioner på millioner på millioner av mennesker ute i verden, som har det dårligere økonomisk enn Ola og Kari Nordmann, og hvis tilstrekkelig mange av dem kommer hit til landet og lever på vår velferd, så havner Norge ut i fattigdom.

Det er bevist og statistikkført, at det å få analfabeter med en helt annen kultur enn oss i Vest Europa og fravær av språk, utdannelse og relevant faglig bakgrunn i arbeid her i landet er vanskelig.

Det er bevist og statistikkført at integrering i alle sine nyanser går dårligere for de som har sitt opphav fra visse land, og det stilles få eller ingen spørsmål fra pressen til om «nok er nok», og at vi må stenge grensene og sende ut flere av de som ikke skal være her, samt i det minste sørge for at de som er ankommet faktisk blir integrert etter norske spilleregler, og ikke får særregler å spille etter.

Hva koster dette «innvandrings- og flyktningeføleriet» fra politikere og presse oss?

Vi snakker om milliarder på milliarder fordelt på helse- og sosialbudsjett, skolebudsjett, politiets budsjett osv osv.

Det er et formidabelt pengesluk, og veldig få pressefolk stiller spørsmålet «hvorfor skal vi ta imot såvidt mange hit til Norge, som koster så enormt, når vi kan hjelpe et tusen ganger flere, dersom vi hjelper dem i nærområdet deres, mot den ene som får komme hit».

For det er da en ganske underfokusert formel i norske medier dette 1:1000?

Hvis «hjelp» var det vi virkelig ønsket å bidra til, hvorfor ikke hjelpe så uendelig mange flere i nærområdet, der de befinner seg i krig og ufred med sikkerhet, helsetjenester, skole og tak over hodet?

Men dette med å hjelpe et tusen ganger flere for det samme beløpet det koster å hente en enkelt flyktning hit til landet er ikke på redaksjonenes agenda. I norske redaksjoner har «føleriet trumfet redaksjonell integritet» og vi sitter igjen med tårevåt verdensanskuelse, som fører norske seere, lyttere og lesere bak lyset.

Pressen er dermed med på å skape er demokratisk problem, og det er viktig å være klar over dette, når man tar til seg «nyheter».

Kutt ut pressestøtte og NRK-skatt

I Sverige vil flere høyrepartier redusere tilskuddene til landets allmennkringkastere. Høyres søsterparti, Moderaterna, går lengst og vil redusere de offentlige tilskuddene til SR (Sveriges Radio/ SVT).

Etter mange års trakassering i svensk presse, og fjorårets makabre valgkampsendinger i den svenske statskanalen – der en programleder etter en valgdebatt blant annet tok avstand fra et debattinnlegg en SD-politiker hadde avlevert i sendingen – har Sverigedemokratene funnet de riktig at det stilles høyere krav til SR/SVT om upartiskhet og saklighet.

– Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp til Klassekampen.

Dette er jeg helt enig med Wold i. NRK kunne med fordel ha vært «kokt ned» til noe adskillig mindre, som skal formidle norsk kultur og upartiske og saklige nyheter.

Vi trenger ikke en mastodont av en statlig kringkaster, som tråkker i de samme løypene, som kommersielle aktører opererer i. Statskanalen er i så måte selve «elefanten i rommet» og tar opp enormt med plass i medialandskapet.

NRK og norske medier blir, slik jeg opplever det, noe for «spesielt interesserte». Det vil si, man skal være «spesielt interessert» i sminkede og tendensiøse nyhets- og magasinsaker, sex, slankestoff og kjendissladder, for å orke å være abonnent og eller kjøper.

Den fordummende og delvis løgnaktige journalistikken ødelegger bransjen, og det bør derfor være nettopp «de spesielt interesserte» som finansierer NRK og andre medier, og ikke en oppgave for alle oss skattebetalere.

I tiden fremover er vi tvunget til å betale NRK-skatt i stedet for NRK-lisens, og det svimlende beløpet det snakkes om rundt NRKs kostnader er 6 milliarder kroner.

Pressestøtten til norske medier er gått ut på dato. Det som skulle være en støtte til meninger fra «Nr. 2-aviser» går nå som direktestøtte og indirekte støtte til aviskonserner med mange aviser, der «klipp og lim» av saker er gjenganger. Det går med rundt 2 milliarder årlig til pressestøtte.

Hvis folk i Norge ønsker å betale for medienes forsøpling av hverdagen vår og propagandajournalistikken som leveres, må de gjerne gjøre det – av egen lomme.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon