Illustrasjonsbilde. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
annonse
annonse

Som du roper i skogen, får du svar. Spørsmålsstillingen påvirker svarene også i meningsmålinger. Så og si på 25-årsdagen for den siste norske folkeavstemningen om EU fikk vi denne uka dette godt illustrert gjennom to målinger av folkets syn på EØS-avtalen.

En meningsmåling utført av Sentio for Klassekampen og Senterpartiet viser økende oppslutning både om EU og EØS-avtalen. Riktig nok er det fortsatt bare 28 prosent som sier ja til EU, mens over dobbelt så mange sier nei. Lite å henge i juletreet for EU-tilhengerne, dette.

Les også: Snart jul. Resett trenger din hjelp for å overleve!

annonse

Derfor blir «trøsten» som så mange ganger før en tilsynelatende vedvarende sterk oppslutning i folket om EØS-avtalen. Målingen viser at hele 61 prosent ville ha stemt ja til EØS, mens bare 21 prosent ville ha stemt nei. Dette virker knusende for enhver motstand.

Men er nå det resultatet så bombesikkert? Hva med kontekst? Spørsmålet som stilles har ikke noe alternativ til EØS. Alternativet er bare nei til EØS. EØS-avtalen blir det etablerte og trygge. Alternativet er usikkert, for ikke å si ingenting.

Organisasjonen Nei til EU har lenge hevdet at det riktige må være å stille opp en handelsavtale som alternativ til EØS-avtalen. Sentio har derfor i mange år utført en meningsmåling om EØS for dem, med spørsmålet: «Støtter du en handelsavtale med EU i stedet for EØS-avtalen?»

Også den målingen ble offentliggjort denne uka, og resultatet er et helt annet. Det viser kraftig vekst i EØS-motstanden. For første gang er motstanderne like mange som tilhengerne, og utgjør ca. 35 prosent av de spurte. Spesielt har EØS-motstanden vokst kraftig blant Frp-velgerne, der 57 prosent nå er imot avtalen.

annonse

Leder av Nei til EU, Kathrine Kleveland, tror at den såkalte NAV-skandalen, som viser at norsk trygderett er underordnet EU, har medvirket til økt motstand mot EØS-avtalen. Det har overrasket mange at Norge er så integrert i EU.

Les også: Slik blir Norge et fattig land

Norge er ikke medlem av EU, og har ikke behov for en kronglete Brexit-prosess. EØS-avtalen kan sies opp gjensidig med ett års frist. Da overtar gjeldende handelsavtaler. De kan justeres, og nye kan inngås, om nødvendig.

Ved å bestemme kontekst kan makteliten få bekreftet sitt et eget virkelighetsbilde. Det gjelder også å ta motet fra motstanderne. Flertallet for Brexit i UK og Donald Trumps valg til president i USA er et par hendelser som har fått dette virkelighetsbildet til å krakelere.

I Norge har vi to folkeavstemninger om EU å vise til, der en samlet maktelite tapte begge ganger. Dødt løp er slett ikke noe dårlig utgangspunkt for en avstemning om EØS. Men det er kanskje tryggest å gi EU tid til kompromittere seg enda mer først? For å være helt sikker.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon