Stortinget er Norges nasjonalforsamling. foran ligger Eidsvolls plass. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse

Det synes helt klart at EØS-avtalen vil dominere den påbegynte valgkampen. Dette skyldes naturlig nok stadig nye avsløringer og kommentarer til NAV-skandalen – en skandale som nok dessverre er mye større enn først antatt.

La oss ta utgangspunkt i den siste EU-folkeavstemningen i 1994 – her er et par sitater fra Wikipedia:

Folkeavstemningen om Norges tilslutning til Den europeiske union fant sted mandag 28. november 1994. 52,2 % stemte mot norsk tilslutning, mens 47,8 % stemte for. I Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud stemte flertallet av befolkningen for medlemskap. I alle andre fylker stemte flertallet mot. Valgdeltakelsen var på 89 %, noe som regnes som svært høyt.

annonse

Les også: NAV-skandalen – kollektivt juridisk sløvsinn eller manglende forståelse av hva EØS-avtalen innebærer?

En rekke argumenter ble brukt av nei-siden. Blant de viktigste var:

  • Nasjonal selvråderett: Ved å underlegge seg EUs økonomiske politikk er ikke Norge selv i stand til å forvalte sine egne ressurser, og ved å underlegge seg institusjoner som Europakommisjonen og Europaparlamentet vil ikke Norge lenger være i stand til å bestemme sin egen utvikling.
  • Mer byråkrati: EU vil representere en ytterligere, unødvendig byråkratisering.
  • Trussel mot kulturell særegenhet: Norsk kulturell særegenhet vil bli truet av økonomiske interesser.
  • Markedsideologi: EU eksisterer på markedskreftenes premisser, og dette har følger for miljø så vel som for arbeidernes rettigheter.
  • Solidaritet med den tredje verden: EU, som lukket handelsområde for rike land, bidrar til å opprettholde de store forskjellene mellom nord og sør.
  • Nei til militær aggresjon: Vestunionen har en out-of-area-klausul som tillater unionen å gå til militære angrep utenfor sine egne medlemsland. Siden folkeavstemningen har også Nato innført tilsvarende klausul, noe som imidlertid ikke var tilfellet i 1994.
  • Demokratisk underskudd i EU: På 1990-tallet ble det poengtert at EU var mindre demokratisk enn de enkelte medlemsland. Dette på grunn av at Europaparlamentet kun hadde rådgivende myndighet og ikke lovgivende.

Folket sa NEI, og velgerne var naive nok til å tro at våre politikerne ville respektere nei-flertallet. Jonas Gahr Støre var sterkt involvert i «fødselen» til vår EØS-avtale – kanskje grunnen til at han har forsøkt å påvirke Fellesforbundets syn på avtalen? AP + H + Frp må alle sterkt kritiseres for raskt å akseptere EUs direktiver – stikk i strid med forutsetningen for folkets nei i 1994!

En venn med bakgrunn i rikspolitikken uttaler: Problemet med EØS er at vi ikke har politikere som reserverer seg, f.eks. mot datadirektivet. For noen år siden ble det gjort enundersøkelsene av landenes gjennomføring av EU-direktiver. Italia hadde gjennomført 10% og Norge over 90%! Man kan alltid ha synspunkter på om en avtale er god nok. Selv mener jeg at Norge har betalt for mye for å få adgang til det indre marked. Årsaken er at UDs forhandlere har vært for svake, og at Regjeringene åpenbart ikke har villet bruke det sterkeste kortet i forhandlingene: energikortet.

Ikke nok med at politikerne i Ap + H + Frp har forsøkt å være «best i klassen» når det gjelder aksept av EUs direktiver, nå fremstår de også som dumme amatører i NAV-skandalen. De aksepterte nye regler, som de så valgte å unnlate å iverksette. Velgerne er ikke dumme og vil aldri godta at disse partiene samt andre regjeringspartier fra 2012 av vil hevde at de ikke var kjent med at regjeringene med viten og vilje unnlot å følge EU-direktivet for å spare penger. Jeg formoder at denne påstanden lett kan sannsynliggjøres ved å publisere EØS-teksten og de paragrafene i Folketrygdloven teksten berører. Det er grunn til å tro at en ikke trengte å være en skarpskodd jurist for å se behovet for å korrigere Folketrygdloven. Med andre ord er det alle regjeringspartiene fra 2012 av som er 100% ansvarlige for NAV-skandalen!

Nå skrives det mye om saken, og professor Per Lægreid er redd for at alle skriveriene får saken til å «koke» bort! Folket har ifølge SSB mindre og mindre tillit til sine politikere og er også lei av å se at alle alvorlige saker ender opp med ansvarsfraskrivelse i stedet for etterforskning og påtale. Mandag den 25.november bestemte Rødt seg for å fremme mistillit mot Haugli. Ap, SV og Sp mener det er for tidlig og ønsker at høringene i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite skal fortsette. Med andre ord visste vi at Rødt ikke vil få flertall for mistillitsforslaget i Stortinget den 27. november og at resultatet av den åpne høringen i komiteen som starter 9. januar – som vanlig – kun vil bli kritikk! Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite – en komite som MSM-journalistene til stadighet omtaler som stortingets viktigste komite som – men som dessverre har utviklet seg til å bli en komite som «spiller for galleriet»! Juridisk sett er denne komiteen underlagt stortinget, følgelig vil «kartellets» flertall alltid avspeiles i komiteens høringsresultat.

annonse
annonse

Det er skremmende at Ap, SV, H, Sp, Frp og i noen grad også Krf & V ikke har forstått alvoret i denne saken. Saksordfører Eva Kristin Hansen (Ap) i kontrollkomiteen uttaler blant annet: «At Rødt velger å håndtere denne saken som en moskvaprosess, får være deres sak. Vi som lever i et parlamentarisk demokrati, som har regler og prosedyrer for hvordan saker behandles, ønsker faktisk å komme til bunns i hva som er fakta i denne saken. Det som har skjedd, skal aldri skje igjen. Arbeiderpartiet vil aldri akseptere urett begått mot folk».

Velgerne tar selvsagt hennes belæring om komiteens arbeid til etterretning, og er enige i at ingen skal dømmes uten bevis. Personlig tror jeg Rødt fremmet mistillit for å vise at partiet ennå ikke er blitt medlem av «kartellet», og for å poengtere hvor alvorlig denne saken er. Dersom Ap, SV og Sp ikke hadde startet NAV-skandalen i 2012 hadde nok forslaget fått flere stemmer enn Rødts ene! Velgerne tør derfor håpe at komiteen selv følger den nevnte prosedyre og denne gang – grunnet sakens alvor – ikke nok en gang vil komme til at politikere som gjør grove feil, kun straffes med kritikk. Et slikt resultat og det faktum at regjeringen har utnevnt et eksternt granskingsutvalg om NAV-skandalen som skal legge fram sin rapport innen 1.juni 2020, vil forsterke velgernes mistanke om at NAV-saken forsøkes «kokt» bort i god tid før stortingsvalget. Egentlig tror jeg ikke den jevne velger er på «statsrådjakt». De er nok mer fortvilet over «kartellets» eksistens i vårt demokrati. Uten «kartellets» eksistens kunne NAV – skandalen blitt stoppet i 2012 ved at mistillit hadde blitt fremmet av opposisjonen. Folkets mistillit er rettet mot politikernes/regjeringenes troverdighet. Kåre Willoch har uttalt at vårt demokrati ikke er perfekt. Personlig tror jeg det ville blitt bedre dersom «kartellet» hadde blitt avviklet og partipisken hadde blitt forbudt!

NAV-sjefenes og domstolenes rolle i skandalen bør granskes separat for perioden 2012 til i dag.

Alle partiene som har sittet i regjering fra 2012 vil nok bittert angre på at de ikke la seg flate nå og sterkt beklaget det de hadde gjort. Mange vil nok spørre hvorfor Sp – som seiler i valgmedvind – ikke gjorde det? Svaret er enkelt: En kan ikke bryte ut av «brorskapet» som sikrer politisk ansvarsfraskrivelse! Saken vil selvsagt ikke være over etter at komiteen og granskingsutvalget har uttrykt sin kritikk. Den vil bli gjenstand for meget stor oppmerksomhet helt frem til stortingsvalget, og disse partiene vil nok få en valgvake den 13. september 2021 som de sent vil glemme.

Fremskrittspartiet tidligere formann Carl I. Hagen, som for tiden er møtende vara på Stortinget for Mazyar Keshvari, har sendt brev til setteriksadvokat Henry John Mæland i forbindelse med NAV-skandalen. I brevet, som Resett har fått tak i, forespør Hagen om den fungerende riksadvokaten, som behandler NAV-skandalen, har vurdert om det bør beordres etterforskning av mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172 og 173, som kan ha blitt begått av offentlig ansatte personer i NAV, departement, regjeringsadvokatembetet, påtalemyndigheten og i domstolene.

annonse

«I vårt styringssystem er det slik at når det gjelder statsråder så er det to systemer, det parlamentariske ansvar med mistillitsinstituttet, og det konstitusjonelle med straffeansvar. Stortinget bestemmer om det skal benytte mistillit eller instruere Ansvarskommisjonen om å iverksette etterforskning, hvis Stortinget mener en statsråd har utført en for dårlig jobb eller har begått brudd på Ansvarlighetsloven», skriver Carl I. Hagen. Et modig fremstøt av Carl I. – la oss håpe at brevet vil bli besvart.

Advokat John Christian Elden uttalte ifølge VG 30. oktober at lovteksten i den norske folketrygdloven burde vært endret i 2012, altså justert etter den nye forordningen. Av andre kommentarer ser det ut til at både domstoler og selv Høyesterett har «sovet i timen» – noe som selvsagt må undersøkes nøye: Kan vi ikke stole på et uavhengig og rettferdig rettsapparat, er vårt demokrati på ville veier!

Justisdepartementets lovavdeling er regjeringens juridiske ekspertorgan. Den består av 40 jurister fordelt på tre enheter. Enheten for offentlig rett har ansvar for statsrett, alminnelig forvaltningsrett, ekspropriasjon og generelle lovgivningsspørsmål. I samarbeid med Utenriksdepartementet har enheten dessuten ansvar for folkerett, EØS/EU-rett og internasjonale menneskerettigheter. Jeg kan ikke se at dens rolle i NAV-skandalen har blitt belyst. En må jo ha lov til å anta at denne enheten var forpliktet til å se på forordningen i 2012, og den gang ga sin betenkning om hvordan den skulle forstås. Jeg vil tro at dette er hva advokat Elden etterlyser ovenfor. Logisk sett burde vel dette vært det første en undersøkte da NAV-skandalen ble kjent. VG skriver den 28. november at Erna har slått full EØS alarm, men Enheten for offentlig rett er ikke nevnt! En sitter igjen med et klart inntrykk av at SMK (statsministerens kontor) og departementene mangler et moderne kvalitetsledelsessystem. De av leserne som har kjennskap til ISO 9001 (International Organization for Standardization`s Quality management systems – Requirements), vil nok være enige i at dersom SMK  og departementene hadde vært ISO 9001 sertifisert, ville skandalen vært unngått! Norske politikere synes ikke å ha interesse for moderne kvalitetsledelse – kanskje grunnet det faktum at en da ville miste dagens behagelige ansvarsfraskrivelse når feil blir begått.

Før årets kommunevalg hadde opposisjonen meget sterk tro på en rødgrønn regjering etter stortingsvalget i september 2021. Nå viser SVs utspill om regjeringsplattform og de avgitte svar fra de inviterte opposisjonspartier mye større usikkerhet. Dette skyldes nok den kontinuerlige fremgangen til Sp. NAV-skandalen kan selvsagt også ramme Sp. Partiet var i regjering med Ap i 2012 og måtte ha kjent til NAV-skandalen uten å ta dissens! Slagsvold Vedum har nylig uttalt at han ikke er på «statsrådjakt», han burde nok heller lagt seg flat og innrømmet at Sp ikke tok dissens i 2012 og så sterkt beklaget dette overfor velgerne. Hvis Sp-gutta skal på ny hyttetur før valgkampen hardner til, bør de sende en ny SMS, denne gangen til Slagsvold Vedum med et par gode råd som vil kunne falle i god jord hos potensielle velgere:

  1. «Ærlighet varer lengst». Thomas Jefferson skrev en gang at «ærlighet er det første kapittelet i visdommens bok».
  2. Sp mener at PARTIPISKEN er uhyre udemokratisk og lover å skrote bruken av denne i Sp.

Velgerne har intet forum hvor de kan reise sine politiske krav i valgkampen. Fellesforbundet og NAV-skandalen har nå sørget for at to av velgernes krav blir tema i valgkampen. Dette vil forhåpentligvis vekke mange sovende velgere, øke valgdeltakelsen og bør resultere i:

annonse
  1. At velgerne får opp øynene for at våre etablerte partier opptrer i et slags «politisk kartell» når det gjelder saker av felles interesse – spesielt når det gjelder ansvarsfraskrivelse for feil som er begått
  2. Mange nye fjes på Stortinget som forhåpentligvis vil respektere/representere sine velgere og klart ta avstand fra å akseptere partipisken
  3. At EØS – avtalen reforhandles
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon