Illustrasjonsbilde av aviser. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse
annonse

Professor i kjemi ved Universitetet i Bergen, Einar Sletten, sendte en kronikk til Bergens Tidende. Han fikk svaret: «Vi trykker som hovedregel ikke såkalte klimaskeptiske innlegg i BT.»

Biolog og forskningsjournalist Erik Tunstad skriver om saken i Stavanger Aftenblad:

«Jeg kjenner få journalister med faglig tyngde utover en bachelorgrad. BT-journalisten som svarte Sletten, har studert sosiologi; jeg vet ikke hvilken grad vedkommende har. Det oppsiktsvekkende er uansett at en sosiolog og journalist ikke aksepterer en naturfaglig artikkel skrevet av en professor i kjemi.»

annonse

Ifølge Tunstad handler det ikke om fag, men om prinsipper. Og BT er ikke alene om å misforstå den vitenskapelige metode.

Tunstad tar ikke stilling i selve klimaspørsmålet, men mener mangelen på reell vitenskapelig debatt utgjør et stort problem. Dette gjelder uansett om det er en klimakrise eller ikke:

«Ja, kriser krever handling. Men krever kriser at man nekter folk å snakke om dem? Krever kriser at man undertrykker vitenskapelig uenighet? Kan en krise rettferdiggjøre at vi fjerner den delen av vitenskapen som nettopp har drevet den fremover – alles rett til å kritisere alt og alle?»

annonse

Tunstads poeng er at vitenskapelig utvikling krever at man ønsker innvendinger velkomne, det er slik man tester hypoteser. Ikke ved å bevise at den er riktig, men ved at teorien står i mot forsøk på falsifisering.

«Vi trenger alternative syn på alt – også de politisk ukorrekte. Kun på den måten kan vi ha håp om å foreta de rette valg, kun på den måten kan vi håpe å kunne løse fremtidens problemer.

Og nettopp derfor gjør norske medier en stor feil. De opptrer umoralsk.»

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon