Illustrasjonsbilder: Elgburger skilt på julemarkedet. Elgbab Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

Oppstyret etter at en skole i Seljord omdøpte julemat til «tradisjonsmat» kan være et varsel om hva som vil komme, hvis demonteringen av vår felles kulturarv fortsetter. 

Det var i helgen Telemarksavisa (TA) kom med den sjokkerende overskriften:

«Fikk ikke lov å si julemat på skole, måtte si tradisjonsmat: – Bevisst for å ikke støte noen»

Saken skapte naturlig nok storm i sosiale medier, og mange lurte på hvilke elever dette tiltaket var ment å skulle skjerme fra julefeirngen. Ikke uventet oppstod det diskusjoner og spekulasjoer om hvorvidt dette dreide seg om muslimer, også i Resetts kommentarfelt. 

annonse

Les også: Ungdomsskoleelever får ikke bruke begrepet «jul»

Flere, blant annet Faktisk.no, har problematisert dette. Men det er en forståelig og menneskelig reaksjon. Man blir nysgjerrig og lurer på hva som er bakgrunnen for en såpass underlig avgjørelse som å kalle julemat «tradisjonsmat». 

Så har det også kommet fram at det kan være at skolen har gjort dette for å skjerme elever med bakgrunn fra Jehovas Vitner, en ultrakonservativ sekt. Hva som er fakta i saken er imidlertid fortsatt uklart. 

Ansvar

annonse

Når det er sagt så er det i denne sammenhengen mindre viktig nøyaktig hvilke elever dette tiltaket ble innført for å skjerme. Hvis noe er problematisk i denne saken, er det voksnes dømmekraft. 

Selv vokste jeg opp i en familie hvor få hadde noen gudstro. Likevel var mine foreldre opptatt av at jeg skulle få kjennskap til julens budskap og hvorfor vi feiret jul. Likevel sang vi kristne adventsanger og avsluttet juletregangen med å synge «Deilig er jorden». 

Selvsagt passer ikke slik deltakelse i kristne riter for alle, men jeg vil tro og mene at de aller fleste, uavhengig av livssyn, fint kan sette sine ben i en kirke eller lære litt på skolen om jul og advent, uten å ta skade av det.

Det var helt sikkert velmenende og motivert av gode ønsker når ansatte på skolen i Seljord omdøpte julematen til tradisjonsmat. Tanken var kanskje at det ville gjøre det lettere for elever som kom fra hjem med særskilte livssyn eller syn på jul og julefeiring å delta. 

Illustrasjonsbilde. REUTERS/Thomas Peter

Men om saken er riktig gjengitt, fremstår det likevel som en ansvarsfraskrivelse. Selvsagt har vi religionsfrihet i Norge, noe som også inkluderer retten til å skjerme barn fra deltakelse i det man oppfatter som religiøse handlinger. 

annonse

Men da hviler ansvaret for denne avgjørelsen på foreldrene, som aktivt må velge å ta barn ut av dette fellesskapet. Dette skjer årlig på de fleste norske skoler, ved at foreldre holder barn borte fra gudstjenestene i kirka.

Les også: Uten tradisjon er vi ferdig som nasjon

Det at noen barn ikke får delta, er ikke noe argument for å slutte å arrangere skolegudstjenester, og på samme måte er det ikke noe argument for å slutte å spise julemat eller bruke kreative evner til å omdøpe matfatet, at enkelte elever da ikke kan delta. 

For slik er det faktisk å bo i Norge. Vi er et fellesskap knyttet sammen ikke av blodsbånd eller hudfarge, men språk, historie og tradisjoner. Å ta del av dette fellesskapet skal og må skje på frivillig basis, ikke tvang. Men om voksne som har ansvaret for å forvalte denne kulturarven selv deltar i en aktiv demontering av dette fellesskapet, er vi på ville veier. 

Og da er kanskje hendelsen og oppstyret rundt saken i Seljord, som mange nå beklager seg over, bare et varsel om hva som vil komme. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon