- Resett - https://resett.no -

PISA: Hvorfor forteller du ikke sannheten, Jan Tore Sanner?

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner er ikke fornøyd [1] med resultatene i PISA-undersøkelsen 2018, som nettopp er lagt fram. Da forteller han ikke en gang hele sannheten, noe han og de mediene som lar ham slippe unna er fullstendig klar over.

Sminkelaget har aldri ligget tykkere over de norske PISA-resultatene enn nå. Dette framgår av side 25 i kortversjonen av PISA-rapporten som kan lastes ned her [2]. På denne siden redegjøres det for hvem som unntas fra å delta i PISA-prøvene.

Det er tre hovedgrupper som fritas: Elever med fysisk funksjonshemming etter bestemte kriterier, elever med kognitive, psykiske og/eller emosjonelle vansker, og elever med begrensede norskkunnskaper.

annonse

I løpet av de sju PISA-prøvene i perioden 2000-2018 har andelen norske elever som fritas, krøpet jevnt og sikkert oppover, fra 2,7 prosent i år 2000 til 7,9 prosent i den siste prøven. Økningen 2015-2018 er på 1,2 prosent, og overgås bare av perioden 2006-2009 på 2,4 prosent.

En tilnærmet tredobling av «utenforskapet» på dette området i løpet av landets kanskje rikeste 18 år økonomisk sett borger vel ikke direkte for et godt og forutsigbart politisk lederskap. Andelen fritatte elever øker også i nasjonale prøver, men økningen er større i PISA.

PISA-fritak på skolenivå er nesten doblet i perioden, fra 0,8 til 1,4 prosent. Det betyr at en stadig større andel av elevene går på skoler som er helt fritatt fra i PISA-prøvene.

For å møte standardene i PISA-undersøkelsen er grensen for totalfritak satt til 5 prosent. Norge har vært over denne grensen siden 2009, men er likevel blitt godtatt. Det anslås videre at 1 prosent fritak tilsvarer 0,6-1 PISA-poeng, fordi de elever som er fritatt knapt nok vil kunne gjennomføre prøven.

annonse
[3]

Opererer vi med et gjennomsnitt av anslaget på 0,8 poeng, vil et fritak på 7,9 prosent tilsvare over 6 PISA-poeng.

Sanner er særlig bekymret over dårlig leseferdighet. Til NRK sier han: «Det er alvorlig at hver fjerde gutt sliter så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb.»

Det offisielle tallet er 26 prosent. Det er en liten tilsnikelse. Men legger vi til de 6 prosentene som er helt underslått, er vi oppe i 32 prosent. Nesten en tredel av guttene i 10. klasse i norsk ungdomsskole er nå så svake i lesning at de ifølge OECD ikke er kvalifisert for videre utdanning og jobb.

Dårligste lesenivå blant jenter øker fra 12 til 17 prosent. Gjennomsnittet fra 19 til 25 prosent. I matematikk øker dårligste nivå fra 19 til 25 prosent totalt. I naturfag fra 21 til 27 prosent.

Det fins politisk ansvarlige for denne utviklingen i norsk skole. De skyldige trenger et stadig mer velfylt sminkeskrin, og innvilges det villig vekk av andre medskyldige. Det er alt de har igjen nå. Bak fasaden innser de at de har satt i gang en utvikling de har tapt kontrollen over. Panikken brer seg.

annonse

Innvandringen fra Afrika og Midtøsten er fortsatt høy. Også de tallene sminkes og bagatelliseres. Demografien gjør resten. Unntakene i Sverige er allerede oppe i 11 prosent. Norge går i samme lei. Ingenting i maktelitens politisk korrekte verktøyskrin kan lenger stoppe denne utviklingen.

Tegn abonnement [4] eller støtt oss på andre måter [5] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826