Illustrasjonsbilde. Taliban-krigere i Zabul. (AP Foto/Allauddin Khan)
annonse
annonse

Etter USAs snarlige trolige tilbaketrekning fra Afghanistan, vil tyngdepunktet til den transnasjonale jihadistbevegelsen sakte men sikkert flytte seg tilbake til landet.

Etter 17 år i Afghanistan med lite å vise til, har krigsutmattelsen til det amerikanske folk nådd grensen. Å støtte krigen internt i USA har blitt et politisk selvmord, så det har fremkommet en tverrpolitisk nasjonal enighet om at USA bør forlate Afghanistan snarest – nærmest koste hva det koste vil.

Ikke bare har president Donald Trump gjentatte ganger sagt at han vil ut, men også de viktigste demokratiske presidentkandidatene har utrykt det samme. Under en debatt i september lovte både tidligere visepresident Joe Biden og Massachusetts-senator Elizabeth Warren å trekke ut de resterende amerikanske soldatene i Afghanistan som presidenter.

annonse

Med Trumps siste overraskende tilbaketrekning fra Syria friskt i minnet, er det ikke veldig usannsynlig at noe lignende kan skje i Afghanistan i ikke alt for fjern fremtid.

Maktvakuum

NYLIG: Taliban soldater etter et angrep i Kunduz i Nord-Afghanistan, 3. desember 2019. Foto: Skjermdump.

Carter Malkasian, amerikansk historiker og militær seniorrådgiver i Afghanistan over en lang periode, forklarer hvorfor en full tilbaketrekking kan være katastrofal, fordi den baner vei for at jihadistiske terrorgrupper kan gjenreise en trygg havn i Afghanistan – og bruke landet nok en gang som en base for global terrorisme.

Etter at USA har mislykkes i å pasifisere landet etter nesten to tiår med okkupasjon, vil en amerikansk tilbaketrekning etterlate et maktvakuum, som Taliban raskt vil fylle. Gruppen er nå sterkere militært enn på noe tidspunkt siden 2001, og kan vise til flere militære seire mot den afghanske regjeringen – mest på landsbygda – i løpet av de siste årene. Med USA ute av bildet, vil sannsynligvis militærbalansen på bakken tippe ytterligere i deres favør.

annonse

Les også: Taliban gir ikke opp en islamsk stat i Afghanistan

Fra å hovedsakelig kontrollere rurale områder, vil Taliban rette blikket mot store befolkningssentre, inkludert Kunduz, Lashkar Gah, Kandahar og Jalalabad. I verste fall risikerer selv hovedstaden, Kabul, å falle til jihadistene. Det er sannsynlig at Taliban vil ende opp med å kontrollere minst halvparten av Afghanistan etter en eventuell amerikansk militær tilbaketrekning – inkludert store befolkningssentre, fruktbar mark og rike naturressurser.

En full amerikansk tilbaketrekning vil bli en oppfattet som en stor seier for Taliban og jihadister verden rundt, og vil fungere som en magnet for økende rekruttering til terrorgrupper med base i landet.

Den profesjonelle jihadist

Den britiske IS-terroristen «Jihadi John», Syria, februar 2015. Foto: REX

Jihadisteksperten Antonio Giustozzi skriver i sin siste bok The Islamic State in Khorasan. Afghanistan, Pakistan and the New Central Asian Jihad at den kvasi-permanente naturen av konfliktene i deler av den islamske verden – som strekker seg over flere tiår – har skapt ny «militær klasse» av profesjonelle transnasjonale jihadistkrigere, som leter etter nye jihadisteventyr hvor hen de finner sted.

annonse

Les også: Salafi-jihadismen sprer seg stadig

Denne gruppen har vokst seg så store at det finnes mange organisasjoner og bevegelser som er bygget opp rundt den. Denne «jihadist-økonomien» er hovedsakelig – men ikke bare – finansiert av rike sympatisører i de arabiske gulfstatene, som typisk ønsker å finansiere gruppene som i størst grad deler deres egne ideologiske preferanser. Det er mange jihadistgrupper av diverse størrelser – med forskjellige ideologiske visjoner og politiske mål – som sysselsetter disse profesjonelle jihadistene, mens de konkurrerer om midler fra rike givere på Den arabiske halvøy, for å oppnå sine kortsiktige og langsiktige mål.

De største arbeidsgiverne til disse jihadistterroristene – Islamsk stat (IS) og al-Qaida (AQ) med sine mange undergrupper – konkurrerer ikke bare om midler, men også potensielle rekrutter fra de samme miljøene. Ettersom handlingsrommet for jihad i Syria stadig minker, er det i større og større grad jihad og ekspansjon i Afghanistan som står i fokus hos rike finansører.

Syria-koblingen

annonse
Militante i terrorgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS). 13. mai, 2019. Foto: OMAR HAJ KADOUR / AFP

Mens krigen i Syria allerede har gått inn i en ny fase med Tyrkias invasjon av kurdisk-kontrollerte områder i Nordøst-Syria, er den siste provinsen under opposisjonens kontroll – jihadistbastionen Idlib – under et økende militært press fra den syriske hæren (SAA) og dens allierte. Med status quo som uakseptabel for Assad og Russland, går Idlibs status som en trygg havn for internasjonale jhadister mot slutten.

I dag, opprettholder Tyrkia 12 militære observasjonsposter i Idlib som en del av en militær deeskaleringssone mellom syriske regjeringsstyrker og opposisjonsstyrker. Soldatene forhindrer enn så lenge et fullskala angrep fra SAA og dens allierte, men det er ikke en varig løsning. Mens Assad lenge har insistert på at han vil gjenopprette kontroll over hele Syria, inkludert Idlib, fortsetter Moskva å presse Ankara til å trekke seg ut av provinsen, slik at den syriske hæren – med allierte – kan starte kampanjen for å ta den tilbake.

Les også: USA, Tyrkia og kurdere i Syria: Realpolitikk på sitt mest elementære

Det er dermed ikke usannsynlig at den syriske regjeringen – med russisk bistand – vil gjenopprette kontrollen over provinsen i ikke all for fjern fremtid. Når slaget om Idlib omsider tar slutt – og flagget til Den syriske arabiske republikken nok engang vaier over provinsen – kommer ikke Assad til å være nådig med jihadistene.

Full sirkel

Suhail Shaheen, talsmann for Taliban med fredsforhandlingene med USA i Qatar, Doha, 8. juli 2019. Foto: Karim Jaafar / AFP

De 20-30.000 militante individene i terroristgrupper som nå oppholder seg i Idlib vil derfor ha store insentiver til å forsøke å forlate Syria, for å unngå den nådeløse straffen som venter på dem under Assad. Europa er det opplagte valget, men flyktningsveiene blir stadig innsnevret og det blir stadig vanskeligere å oppnå flyktningstatus og asyl på kontinentet.

På tross av opplagte lange avstander, er det mange som vil la seg friste til å fortsette med jihad i Aghanistan, takket være Talibans nyvunne selvtillit og styrke etter en eventuell amerikansk tilbaketrekning. I takt med at de internasjonale jihadiststrømmene forandrer seg, vil nye jihadistiske terrorrekrutter rette øynene mot landet for å kjempe hellig krig.

Les også: 1979: Da det blåste opp til den perfekte jihadistiske storm

Som en forutsetning for en eventuell fredsavtale og en amerikansk militær tilbaketrekning, må Taliban garantere at territorium under deres kontroll ikke brukes av transnasjonale terroristgrupper til å planlegge og utføre terroristhandlinger globalt. Ivrige på fred, gjenstår det naturligvis mye usikkerhet om Taliban kommer til å hedre en eventuell fredsavtale. Ved siden av al Qaeda – som Taliban alltid har nektet å fordømme – opererer det rundt 20 andre internasjonalt designerte terroristgrupper under Talibans beskyttelse i Afghanistan.

Kommer de til å begrense sine aktiviteter til landet?

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon