Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali møtte mandag Sveriges statsminister Stefan Löfven i Stockholm. Foto: Anders Wiklund / TT via AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Årets fredsprisvinner har allerede skapt kontrovers i Norge ved ikke å stille opp for pressen. Men hjemme i Etiopia er utfordringene langt mer alvorlige.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed er med sine 43 år Afrikas yngste regjeringssjef. Når han tirsdag mottar årets fredspris i Oslo, skal han hylles for fredsavtalen han inngikk med nabolandet Eritrea i juni 2018, bare noen måneder etter at han ble innsatt som statsminister.

Men etter å ha overrasket en hel verden med sitt fredsframstøt, er Abiy blitt en svært kontroversiell politiker på hjemmebane. Ikke bare har fredsavtalen med Eritrea gått i stå. Hans forsøk på demokratiske reformer, som løslatelse av politiske fanger og større ytringsfrihet, har hatt stikk motsatt effekt av hva Abiy trolig hadde i tankene.

annonse

Volden mellom landets ulike folkegrupper har blusset opp, om lag 3 millioner mennesker er drevet på flukt, og i dag tviler enkelte analytikere på om statsministeren vil greie å gjennomføre ett av sine viktigste løfter: Et fritt og demokratisk valg på ny nasjonalforsamling i mai 2020, det første siden 2005.

– Hvordan løsner du på kontrollen uten å miste kontrollen? Det er det store spørsmålet. Jeg tror ikke det finnes noen oppskrift på det, sier Tobias Hagmann, Etiopia-ekspert ved Roskildes Universitet, til nyhetsbyrået AFP.

Grensen stengt igjen

Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen viser til Etiopias fredsavtale med Eritrea som en viktig grunn til at Abiy får årets fredspris. Men også denne bragden bidrar nå til å skape et bilde av en mann av store ord uten gjennomføringsevne.

Halvannet år etter at fredsavtalen ble signert er det lite som har endret seg mellom de to nabolandene. Grensen er igjen stengt, Etiopias forslag til en handelsavtale støver ned, og Etiopia administrerer fortsatt et omstridt grenseområde, stikk i strid med løftene i fredsavtalen.

annonse

Ahmed Soliman ved tankesmia Chatham House i London mener at mangelen på framgang viser at Abiy kommer til kort som fredsforhandler.

– Han baserer seg på sjarm og modige personlige initiativer, men det har skjedd på bekostning av viktige institusjoner, sier Soliman til The Economist.

Abiy omgikk blant annet sitt eget utenriksdepartement da han inngikk fredsavtalen med Eritreas president Isaias Afwerki, ifølge forskeren.

Stor fallhøyde

Med sine løfter og reformer har Abiy skapt en stor fallhøyde for seg selv. Forventningene er enorme, og mange mener at de neste månedene vil være helt avgjørende for hvorvidt Etiopia, et land der konkurransen om livsviktige ressurser er beinhard, får en demokratisk framtid.

Uroen startet lenge før Abiy overtok som statsminister. I slutten av 2015 utløste en plan om å utvide hovedstadens administrative grenser store protester i Oromia-regionen rett utenfor Addis Abeba. Etter ett år erklærte daværende statsminister Hailemariam Desalegn unntakstilstand, uten at situasjonen roet seg, og i februar 2018 trakk han seg.

annonse

Som ny statsminister fikk Abiy i oppgave å sikre både overgangen til demokrati og fortsatt regjeringsmakt til Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF), en koalisjon av fire partier med ulike etniske profiler. At han selv tilhører Oromo-folket, var tenkt som en samlende egenskap.

På kollisjon med sine egne

Men etter at Abiy hevet forbudet mot andre politiske partier, er EPRDFs posisjon som landets dominerende politiske kraft langt fra sikret. Da Abiy i november omgjorde koalisjonen til ett parti, la han seg også ut med sine egne. Verken hans egen forsvarsminister eller EPRDFs dominerende parti, Tigrinja-folkets frigjøringsfront, var enige i avgjørelsen.

Problemene på hjemmebane betyr at forholdet til erkerivalen Eritrea neppe er øverst på Ahmeds prioriteringsliste når han drar hjem med fredsprisen i bagasjen. Det er framtiden til hans eget land som står på spill.

– Eritrea er ikke en prioritet for Etiopia i disse tider. Etiopia har andre bekymringer på hjemmebane som er langt mer presserende, sier Tobias Hagmann.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon