Matan Yaffe (t.v) og Shekhdi Abusabeith. Foto: Resett
annonse
annonse

Til tross for årevis med kvotering og særordninger, er den beduinske minoriteten i Israel preget av kriminalitet, narkotika og underrepresentasjon på arbeidsmarkedet.

Over store deler av Vest-Europa finnes enorme forskjeller mellom majoritetsbefolkningen og en del minoriteter, som er underrepresenterte på arbeidsmarkedet og overrepresentert på ulike kriminalstatistikker. Slik er det også i andre deler av verden.

Resett besøkte Israel i begynnelsen av desember, i samarbeid med organisasjonen European Israel Press Association (EIPA), og ble introdusert for beduinene, som er en muslimsk, arabisk minoritet i flere land i Midtøsten, blant andre Israel. Beduinene, som fra gammelt av var nomader, er den dag i dag underrepresentert på arbeidsmarkedet, og har på mange måter utgjort et parallellsamfunn i den jødiske staten siden denne ble dannet i 1948.

annonse

Dømt til å leve sammen

Dette ønsker den ideelle organisasjonen Desert Stars å gjøre noe med. Resett møtte Matan Yaffe, en israeler av ashkenasisk herkomst, som leder organisasjonen og kjemper for å få beduinene inkludert i Israels økonomiske suksesshistorie.

– Vi er dømt til å leve sammen – vi kan i det minste gjøre det beste ut av det, slo Yaffe fast overfor Resett og resten av EIPA–delegasjonen.

Beduinene ligger i topp hva gjelder fattigdomsstatistikk, kriminalstatistikk, samt helsemessige problemer som diabetes, i Israel. Matan Yaffe konstaterte at minoriteten føler seg oversett og marginalisert av storsamfunnet.

– De føler seg neglisjert. Det finnes et voksende gap mellom dem og det israelske samfunnet.

Les også: Innvandrere fra Afrika og Asia mottar 48 % av all sosialhjelp, men de reelle tallene er enda høyere

annonse

Kunnskapsgap

Gapet mellom beduinene og den jødiske majoritetsbefolkningen tar seg blant annet uttrykk i at en gjennomsnittlig beduinsk niendeklassing er like kapable til å lese og skrive som jødiske fjerdeklassinger.

Derfor har Desert Stars utviklet et program for unge voksne fra den beduinske minoriteten, for å gjøre dem bedre i stand til å lede sitt miljø til en bedre fremtid

– Folk fortalte meg at de (beduinene red.anm.) ikke ville komme. De kom. I første omgang kom 63 stykker, i andre omgang kom 131, og så har det økt videre slik at vi i år har rundet 300. I tillegg har vi et annet program der vi gjør en sorterings- og seleksjonsprosess i ungdommenes siste år på videregående, og velger ut 50 personer. Disse personene blir opptatt i det vi kaller en lederskapsinkubator, fortalte Matan Yaffe.

– Vi lærer hvordan man skriver dokumenter, hvordan man budsjetterer, hvordan man utfører oppgaver, hvordan man lykkes og faktisk vokser på dette.

Beduiner som israelske borgere

Videre snakket Yaffe om beduinenes identitet som israelere.

annonse

– Han kan være muslim, beduin, palestiner og araber, men han er også israeler. Dette er vår felles grunn. Vi har gjensidig ansvar for hvordan denne staten vil se ut et tiår fra i dag, syv tiår fra i dag. Vi må møte hverandre på dette felles grunnlaget.

– Beduiner er israelske borgere, så alle vil at de skal bli bedre. Vi møter ikke mye motstand fra jødiske folk. Alle våre donorer er jøder. Vi får mye støtte fra det israelske næringslivet, den filantropiske sektoren og fra regjeringen, så overraskende som det kan være, fortalte Yaffe.

– Har dere sett resultater etter programmet deres ennå, for eksempel i form av reduserte kriminalitetsnivåer?

– Vi vil påvirke makrostatistikk, men vår eldste avgangselev er 22, så vi må huske på det. Et tiår fra i dag vil det spørsmålet være noe jeg måler selv, sa Yaffe.

Underviser spesielt utsatte

Nahil Natour. Foto: Resett

Nahil Natour, en kvinne på 29, er selv beduin, men har på egen hånd studert til å bli ingeniør, og har gått på universitetet uavhengig av Desert Stars. I dag jobber hun for Desert Stars, der hun underviser unge beduiner med særlige vanskeligheter i vitenskap og landbruk. Hun dukket også opp på møtet med Resett og EIPAs delegasjon, iført en svart hijab.

– De har svakheter på så mange områder, som engelsk, matte, landbruk. Jeg er sammen med dem 24 timer i døgnet, tilgjengelig på melding, fordi de trenger støtten, sa Natour.

– Føler du at du blir respektert som kvinne, når du underviser gutter og menn?

– I begynnelsen i fjor, nei. De eksaminerte meg som en ny lærer. Etter en stund begynte de å komme til meg, og ville ha små samtaler om alt, studier, problemer i familien, i blant hadde de problemer med sin mor.

Natour fortalte også at 40 prosent av studentene i Desert Stars’ program er jenter.

– Kvinner har stort potensiale til å lede, til å tenke utenfor boksen, sa hun.

Likestilling

Hun slo fast at hun tror kvinner kan gjøre det bedre enn menn. Dette er imidlertid noe hun ikke sier til andre i beduinmiljøet.

– Jeg holder det for meg selv, sa hun.

– Er feminismen vi har i Europa fremmed for dere beduiner og arabere?

– Om det er fremmed? Ja. Man er født og oppvokst med at mannen er mannen, og han leder og bestemmer alt. Så om de ser en kvinne som er leder, så er det en fremmed planet, slo Natour fast.

– Hvorfor har du på deg hijab?

– Jeg begynte med det da jeg gikk i åttende klasse, da jeg var 14 år. I religionen, når man er 8 år eller 9 år, noe der omkring, begynner man med hijab. Jeg for min del bestemte det selv. Jeg føler meg komfortabel med det.

Les også: Vil tilrettelegge: Over halvparten av barn med minoritetsbakgrunn tilhører lavinntektsfamilier

Demografisk forskyvning

Shekhdi Abusabeith er en beduinsk mann på 66, som ble født i et telt, og som opplevde at han stod uten videre skolegang etter at han gikk ut av åttende klasse, fordi det knapt fantes skoler i det beduinske samfunnet i Negev på den tiden. I dag bidrar han i Desert Stars, og jobber med å gi råd og være til stede for unge beduiner som deltar i organisasjonens programmer.

Han kom til møtet sammen med Matan Yaffe, og fortalte delegasjonen at det kun var 15 000 beduiner i Israel ved statsdannelsen i 1948. I dag har dette tallet økt til nesten 300 000, og det skal øke betraktelig, til 500 000 til 2030, noe som kan bringe tankene hen til den demografiske utviklingen i Europa, med en raskt voksende muslimsk minoritet.

Selv om beduinene er arabere, har de for det meste ikke vært integrert i det palenstinske miljøet i Israel.

– Beduinene har levd i reservater uten kontakt med det israelske samfunnet, isolert fra det palestinske miljøet. Seksdagerskrigen i 1967 forandret alt. Folk ble åpne for palestinerne rundt dem. Da forstod Israel at de måtte knytte beduinene til samfunnet. Det ble en konkurranse. Skulle beduinene være palestinske eller israelske? eksemplifiserte Abusabeith.

– Staten begynte etter hvert å satse, og påbegynte kvotering av beduiner. Dørene til akademia begynte å åpne seg noe. Med utdannelse begynte noen å føle en viss tilknytning til Israel. Nå forstår flere familier at barna bør skaffe seg en israelsk identitet, så de sender dem til skoler og institusjoner, fortalte han videre.

Skuffende resultater

Men alt har ikke gått som israelerne planla. Resultatene har på lang sikt uteblitt, til tross for statlige initiativer. Fortsatt er beduinene underrepresentert på arbeidsmarkedet. De er fortsatt kriminelle i høyere grad enn andre israelere.

– Staten allokerte stadig flere ressurser til beduinene, og klandrer nå beduinene for å ikke ha oppnådd noe for pengene de har fått. Beduinene klandrer på sin side staten, fordi de mener de mangler muligheter, fortalte Abusabeith.

Til tross for omfattende særordninger og tiår med kvotering har altså beduinene i all hovedsak fortsatt å leve segregert fra storsamfunnet i Israel, selv om det finnes enkelte som har lykkes. Har du tro på at det kan gå bra i Norge? Er det mulig å integrere alle, om man bruker nok penger på det? Si din mening i kommentarfeltet.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon