Statsminister Boris Johnson (t.h.) har tatt et klart standpunkt og staket ut en tydelig kurs ut av EU. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn at han vil være nøytral i brexitspørsmålet, men gjøre som folket ber om i en ny avstemning etter enda en forhandlingsrunde med unionen. Fredag, seks dager før valget, møttes de to partilederne til TV.debatt på BBC. Foto: Jeff Overs / BBC / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Et flertall for De konservative er i praksis et ja til Boris Johnsons brexitavtale. Det mest sannsynlige alternativet er at spørsmålet forblir uavklart.

Det britiske valget på torsdag ble utløst av høstens brexitkaos. Det munnet ut i nok en utsettelse, til tross for at Johnson forhandlet fram en ny utmeldingsavtale med unionen.

Det fortsatt uløste spørsmålet har fått mye plass også i valgkampen. Nøyaktig hva slags svar britene sitter med etter valget, er likevel ikke åpenbart.

annonse
Garanterer utmelding

Dersom Johnson og hans parti klarer å sikre seg et flertall av plassene i Underhuset, ligger veien ut av EU trolig åpen. Statsministeren står fast ved løftet om å «få brexit unnagjort».

– Med et konservativt flertall garanterer jeg å få den nye avtalen godkjent i Parlamentet, skriver han på partiets nettsider. Riktignok lovet han at ingenting skulle komme i veien for en utmelding 31. oktober heller, men opprørere i partiet bidro til å stoppe ham. Denne gangen hevder han at samtlige tory-kandidater støtter avtalen.

De konservative leder på meningsmålingene, men valgsystemet gjør at det kan være vanskelig å forutsi utfallet. Med 650 enkeltmannskretser er fordelingen av velgere vel så viktig som oppslutningen. I tillegg svarte 52 prosent i en av de siste målingene at de vurderer å stemme taktisk.

annonse

Dersom toryene trenger støtte fra andre partier, kan Johnson bli sittende, men likevel ikke ha klart flertall for en brexit-strategi. Da vil situasjonen ligne den som var før Parlamentet ble oppløst for noen uker siden.

Nøytral Corbyn

Med et flertall på den andre siden av det tradisjonelle skillet i britisk politikk er det langt mindre klart hva som vil skje med forholdet til EU.

Labour-leder Jeremy Corbyn har lovet å forhandle fram en ny avtale, som deretter skal legges ut for folkeavstemning. Det skal skje innen seks måneder, men forutsetter at EU går med på enda en runde.

Corbyn selv vil foreløpig ikke tone flagg. Han har sagt til BBC at han vil holde seg nøytral slik at han «med troverdighet» kan utføre det velgerne ber om. For å komme dit må han uansett vinne valget først, og Labour ligger foreløpig et stykke bak.

Klar tale – ingen gevinst

Det kanskje tydeligste «nei til brexit»-partiet er Liberaldemokratene, som vil trekke tilbake utmeldingen fra EU. Dersom de ikke får flertall, vil de støtte en ny folkeavstemning, skriver BBC.

Partiet fikk tolv plasser ved forrige valg. Den klare brexitmotstanden ser ikke ut til å ha gitt noen gevinst, og LibDem har falt på meningsmålingene siden valget ble utlyst.

annonse

Også de skotske nasjonalistene i SNP er klare i sin brexitmotstand. De minner om at Skottland stemte for å bli i EU og nekter å bli dratt med ut av unionen mot sin vilje.

Joker eller parentes

Brexitpartiet til tidligere UKIP-leder Nigel Farage ble ansett som en potensiell joker. På brexitsiden var det en viss frykt for at partiet vil skade saken ved å snappe opp de mest kompromissløse EU-motstanderne blant konservative velgere.

Men i likhet med LibDem har Brexitpartiet falt jevnt og trutt på målingene. En oversikt fra The Guardian viser at de ligger rundt 3 prosent. Dermed kan de ende opp som en parentes i historien om en av de mest betente politiske sakene i moderne, britisk historie.

Når det gryr av dag fredag kan britene ha fått noen nye svar på sine politiske spørsmål. Hvorvidt de har Svaret med stor S på hva som skjer med forholdet til EU, gjenstår å se.

Fakta om britiske partier

De største britiske og nordirske partiene som stiller til valg 12. desember.

* De konservative (The Conservatives, tories), ledes av statsminister Boris Johnson. Fikk 317 plasser ved forrige valg.

* Det britiske arbeiderpartiet (Labour), ledes av Jeremy Corbyn. Fikk 262 plasser ved forrige valg.

* Det skotske nasjonalistpartiet (Scottish National Party), ledes av Nicola Sturgeon. Fikk 35 plasser ved forrige valg.

* Liberaldemokratene (The Liberal Democrats), ledes av Jo Swinson. Fikk 12 plasser ved forrige valg.

* Democratic Unionist Party (DUP; regjeringens nordirske støtteparti), ledes av Arlene Foster. Fikk 10 plasser ved forrige valg.

* Sinn Féin (nordirske republikanere, møter av prinsipp ikke i Underhuset), ledes av Mary Lou McDonald. Fikk 7 plasser ved forrige valg.

* Plaid Cymru (walisisk parti), ledes av Adam Price. Fikk 4 plasser ved forrige valg.

annonse

* De grønne (The Green Party), ledes av Jonathan Bartley og Siân Berry. Fikk 1 plass ved forrige valg.

* Change UK (EU-vennlig sentrumsparti, stiftet av tory- og Labour-avhoppere), ledes av Anna Soubry. Nytt parti.

* Brexitpartiet, ledes av Nigel Farage, tidligere leder i uavhengighetspartiet UKIP (UK Independence Party). Nytt parti.

* I tillegg stiller en rekke mindre partier og enkeltkandidater.

(Kilder: BBC, Telegraph, Ritzau, Wikipedia)

Fakta om valgsystemet i Storbritannia

* Det er 650 valgkretser, som hver velger en representant til Underhuset. I gjennomsnitt er det rundt 70.000 stemmeberettigede i hver valgkrets. Ytre Hebridene er minst (snaut 22.000 ved forrige valg), mens Isle of Wight er størst (drøyt 110.000).

* Kandidaten med flest stemmer vinner kretsen, et prinsipp britene kaller «First Past The Post». Systemet favoriserer de to store partiene: De konservative og Labour.

* Partier som har fått millioner av stemmer, kan ende med få eller ingen plasser. Omvendt kan partier med relativt få stemmer, men som er geografisk konsentrert, få mange seter i Underhuset.

* Ved valget i 2017 fikk innvandringskritiske UKIP 594.000 stemmer, men ingen mandater. De Grønne fikk 525.000 stemmer, men bare ett enkelt sete. De skotske nasjonalistene i SNP fikk på sin side 35 mandater for sin 978.000 stemmer.

* Det er mulig å få flertall i Parlamentet med færre enn halvparten av mandatene. Det skyldes at Sinn Féin stiller til valg, men nekter å møte i Underhuset fordi de ikke anerkjenner den britiske styret.

* Det er drøyt 47 millioner registrerte velgere. I ukene etter at valget ble skrevet ut har over halvannen million registrert seg som velgere.

* Stemmerettsalderen er 18 år. Statsborgere fra Irland og samveldelandene kan stemme hvis de oppfyller visse betingelser.

Kilde: Ritzau, NTB, Office for National Statistics, The Independent

Fakta om brexit

* Storbritannia skulle etter planen ha forlatt EU 29. mars 2019.

* Datoen er forskjøvet tre ganger og er foreløpig satt til 31. januar. Britene kan gå ut én måned tidligere dersom Parlamentet godkjenner den foreliggende utmeldingsavtalen.

* Statsminister Boris Johnson og EU forhandlet fram en revidert utmeldingsavtale som var klar 17. oktober.

* Underhuset i Parlamentet vedtok 19. oktober å utsette avstemningen om avtalen til de nødvendige lovendringene var vedtatt. Dermed måtte en motvillig Johnson be EU om mer tid, og den tredje og foreløpig siste utsettelsen var et faktum.

* 29. oktober vedtok Underhuset å skrive ut nyvalg 12. desember, der brexit er en av hovedsakene.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon