Alle fredsprisvinnere blir plassert i en egen «hage» på Nobels Fredssenter I Oslo. Årets fredsprisvinner, Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali, utmerker seg med en gulfarge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Lise Åserud
annonse
annonse

Å gi fredsprisen til en politiker med begge beina plantet i konflikter, skaper debatt. Men i dag skal Etiopias statsminister Abiy Ahmed feires – med stram regi.

– Prisen er en anerkjennelse av innsatsen vår og en oppmuntring til å gjøre mer i framtiden, sa Abiy i en kort kommentar til NTB da han ankom Norge mandag kveld.

Men ettersom fredsprisvinneren verken stiller på pressekonferanse eller til TV-intervjuer med internasjonal presse, knyttes det stor spenning til hva han vil si i sitt nobelforedrag under prisutdelingen i Oslo rådhus tirsdag.

annonse
Stor kontrast

Kontrasten til fjoråret er stor. Da lot begge fredsprisvinnerne seg intervjue av både norsk og utenlandsk presse. Nadia Murad fra den irakiske yazidi-minoriteten og den kongolesiske legen Denis Mukwege deltok også på Barnas prisfest på Nobels Fredssenter på Rådhusplassen.

Årets fredsprisvinner har valgt å takke nei til barnas fest. I stedet sender han sin fredsminister Muferihat Kamil og tar selv en kort tur til Slottet for å møte kongefamilien klokka 12. Deretter bærer det ned til Rådhuset til prisseremonien klokka 13.

Ikke siden prisen gikk til Barack Obama i 2009, har regien vært så stram. Også USAs daværende president sa nei til den tradisjonelle pressekonferansen i forkant av prisseremonien.

Fredsprosess i stå

Abiy er tildelt årets fredspris fordi han i 2018 greide å slutte fred med nabolandet Eritrea etter flere tiår med konflikt. Han satte også fart i demokratiseringen i Etiopia. Det siste halvåret har imidlertid Eritrea-prosessen gått i stå, mens uroen i Etiopia har økt kraftig.

Selv om norgesbesøket til Abiy blir kort – halvannet døgn – vil han tradisjonen tro møte opp på balkongen på Grand Hotel og ta imot hyllesten fra fakkeltoget. Det skjer nøyaktig klokka 19. Hvorvidt noen av Abiys mange kritikere også vil møte fram, gjenstår å se.

Tirsdag kveld er det også klart for nobelbankett på Grand Hotel.

annonse

Årets fakkeltog arrangeres av Norges Fredsråd og Fellesrådet for Afrika, med støtte fra blant annet LO, Den norske kirke og Kirkens Nødhjelp. Fredsrådet har ikke alltid vært like positiv til Nobelkomiteens valg, og for ti år siden sto organisasjonen bak et arrangement i protest mot at prisen gikk til Obama. Denne gangen er imidlertid Fredsrådet blant gratulantene.

Hylles av fredsforsker

Det er også en av Nordens fremste fredsforskere, svenske Peter Wallensteen, professor ved Uppsala Universitet. Han kaller Abiyes handlinger for overraskende og modige. Wallensteen mener i motsetning til Abiyes kritikere at den etiopiske lederen allerede har oppnådd synlige resultater, som løslatelse av politiske fanger, en fredsavtale og en mer åpen debatt.

– De demokratiske reformene i Etiopia har åpnet rommet for sunn politisk handling og debatt. Det har også resultert i lokale opprør og vold. Dette er grupper som er imot statsminister Abiy Ahmeds tilnærming, men fredsprisen kan komme til å styrke hans stilling når han møter slike utfordringer, skriver Wallensteen på hjemmesiden til det amerikanske fredsforskningsinstituttet Kroc Institute.

At Abiy har en universitetsgrad i fredsstudier fra Universitetet i Addis Abeba, kan ha kommet godt med, mener svensken.

Møter pressen med Solberg

Først onsdag, like etter et møte med statsminister Erna Solberg, møter Abiy pressen, men ifølge programmet er det kun for å gi en uttalelse, ikke for å svare på spørsmål.

annonse

Etter dette drar han til Stortinget for å møte stortingspresident Tone W. Trøen og utenriks- og forsvarskomiteen, før han tar fatt på hjemturen.

Heller ikke i år blir det noen fredspriskonsert. Fram til Rema 1000 trakk seg som sponsor i fjor, er det blitt arrangert konsert til ære for nobelprisvinneren hvert år siden 1994. I fjor ble det stablet en konsert på beina på kort tid, men i år er det heller ingen planer om det.

Fakta om nobelprisvinner Abiy Ahmed

* Abiy Ahmed Ali ble født 15. august 1976 i Beshasha, Etiopia.

* Han er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP). Han er også medlem av landets nasjonalforsamling.

annonse

* Statsminister i Etiopia siden 2. april 2018. Som statsminister har han startet opp en rekke oppsiktsvekkende liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk. Han har også inngått en fredsavtale med nabolandet Eritreas president Isaias Afwerki etter flere tiårs krigstilstand.

* Abiy har også engasjert seg i andre forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst-Afrika, som å aktivt bidra til å bedre diplomatiske forbindelser mellom Eritrea og Djibouti og å mekle i striden mellom Somalia og Kenya om et omstridt havområde. Han har også spilt en viktig rolle i fredsprosessen i Sudan.

* Tidligere jobbet Abiy som etterretningsoffiser i den militære etterretningstjenesten og var en av grunnleggerne av etterretningsorganet Information Network Security Agency (INSA) i 2018.

* Abiy Ahmed ble nominert til Nobels fredspris av den svenske riksdagspolitikeren Anders Österberg (S) og en norsk førsteamanuensis, og han var blant favorittene til å få årets fredspris.

* 10. oktober 2019 ble det klart at han blir tildelt Nobels fredspris.

Fakta om Nobels testamente

* Den svenske vitenskapsmannen og industrimagnaten Alfred Nobel døde i 1896 og etterlot seg et av historiens mest betydningsfulle testamenter.

* Testamentet bestemte at storparten av hans formue skulle brukes til å opprette et fond hvor den årlige avkastningen skal deles og fordeles blant prisvinnere innen fysikk, kjemi, medisin og litteratur, samt fredsprisen – til «den som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser».

* Mens de øvrige prisene skulle deles ut av svenske institusjoner, ble utdelingen av fredsprisen tildelt en komité på fem personer som skulle utpekes av det norske Stortinget.

* Enkelte av Nobels slektninger forsøkte uten hell å få testamentet erklært ugyldig. Etter at dette og andre juridiske problemer var ryddet av veien, ble Nobelstiftelsen opprettet i 1900. De første nobelprisene ble utdelt i 1901.

Kilde: Nobelinstituttet, NTB

Fakta om Den Norske Nobelkomité 2018–2020

* Komiteens medlemmer velges av Stortinget for seks år med mulighet for gjenvalg. Hvert tredje år er henholdsvis to og tre medlemmer på valg.

* Plassene fordeles etter Stortingets sammensetning. Nobelkomiteens medlemmer i dag er:

Berit Reiss-Andersen (Ap). Komiteens leder fra 2017. Medlem av komiteen fra 2012, gjenvalgt for perioden 2018–2023.

Henrik Syse (H). Komiteens nestleder. Valgt for perioden 2015–2020.

Thorbjørn Jagland (Ap). Medlem av komiteen fra 2009, gjenvalgt for perioden 2015–2020. Ledet komiteen 2009–2014.

Anne Enger (Sp). Valgt for de to årene som gjensto av avdøde Kaci Kullman Fives periode, 2018–2020.

Asle Toje (Frp). Valgt for perioden 2018–2023.

* Komiteen har tre vararepresentanter, som alle er valgt for perioden 2018-2020:

Kristin Clemet (H)

Inger Skjelsbæk (SV)

Sofie Høgestøl (V)

* Komiteens sekretær er Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad. Han er ikke del av komiteen.

(Kilde: Nobelinstituttet)

Fakta om nobelprisene

* Nobelprisene ble opprettet på grunnlag av testamentet til den svenske oppfinneren, vitenskapsmannen, skribenten og pasifisten Alfred Nobel, som ble en meget formuende mann etter å ha oppfunnet dynamitt.

* Nobelstiftelsen ble i henhold til Alfred Nobels testamente opprettet i 1900 for å forvalte formuen som Nobel etterlot seg. Stiftelsens forvaltningskapital er i dag på over 3 milliarder svenske kroner.

* Nobelprisen har siden 1901 blitt delt ut i kategoriene fysiologi/medisin, fysikk, kjemi, litteratur og fred. I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank en pris i økonomi til Alfred Nobels ære. Denne prisen ble første gang utdelt i 1969.

* Hver pris består av en gullmedalje, et diplom og penger. Prissummen er i dag på 9 millioner svenske kroner.

* Fra 1901 til 2018 er i alt 597 priser delt ut til 950 prisvinnere. Av disse er 908 personer mens 27 er organisasjoner. Et lite antall prisvinnere har mottatt prisen mer enn én gang, noe som innebærer at 919 enkeltindivider og 24 enkeltorganisasjoner kan kalle seg nobelprisvinnere. Tallene inkluderer de 84 vinnerne av økonomiprisen.

* Mellom 1901 og 2019 har kun 54 kvinner blitt tildelt en nobelpris. Yngste vinner var Malala Yousafzai, som fikk fredsprisen i 2014 da hun var 17 år gammel. Eldste prisvinner er John B. Goodenough som er 96 år gammel når han nå mottar kjemiprisen i 2019.

* Alle prisene deles ut 10. desember hvert år, på Alfred Nobels dødsdag. Fredsprisen deles ut i Oslo. De øvrige prisene deles ut i Stockholm. Nobelprisene regnes for å være noen av verdens mest prestisjetunge priser.

(Kilde: Nobelinstituttet)

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon