Jeremy Corbyn. Foto: Danny Lawson / PA / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Labour ligger med brukket rygg etter sitt dårligste valg på over 80 år. Partiet må forkaste globalistisk ideologi for å forbli en relevant politisk kraft i Storbritannia.

Mens Storbritannia nærmest har vært handlingslammet i møtet med Brexit på grunn av den fragmenterte parlamentskonstellasjonen etter valget i 2017, har De konservative nå fått et solid mandat til å lede landet fremover og føre det ut av EU. Boris Johnsons omstridte brexitavtale kommer til å bli godkjent i det britiske parlamentet, og Storbritannia vil forlate EU 31. januar 2020 – nesten tre og et halvt år etter folkeavstemningen først fant sted.

Les også: Boris, Brüssel og Brexit: Det lukter blod

annonse

Med det enkle valgkampslagordet «Get Brexit Done», var Boris Johnsons budskap så enkelt at det var genialt. Britene har fått nok av alt pratet og ønsker å få Brexit unnagjort en gang for alle – for å begynne å se fremover. Med en utmeldingsavtale som allerede er ferdigforhandlet, er det nå kun et spørsmål om tid før Boris Johnson leverer, og Brexit formelt finner sted.

Storbritannia kan da starte sin etterlengtede nye tilværelse som et suverent land i Europa, med mest mulig kontroll over sine egne grenser og lover.

Isfront

Storbritannia har i stor grad vært politisk paralysert siden britene bestemte seg for å forlate EU i 2016. Brexit-debatten har vært veldig polariserende og vekket sterke følelser hos britene, og har på denne måten redefinert politikken i landet. Mens Brexit har så å si tatt opp all plass i britisk politikk, har rommet for kompromiss mellom partene nærmest vært ikke-eksisterende, noe som skaper grobunn for konflikt.

Les også: Brexit har blitt den viktigste skillelinjen i britisk politikk

Det har derfor oppstått en Brexit-isfront som har strukket seg på tvers av samfunnet og skapt splid – ikke bare over alle samfunnslag og yrker, men også blant venner og innad i familier. Som besatt av Brexit, definerer britene seg i mindre og mindre grad langs den tradisjonelle høyre-venstre aksen slik vi kjenner den. Det handler ikke lenger om «sosialister» mot «kapitalister», men om «Remainers» mot «Leavers» – eller «globalister» mot «nasjonalister».

Som verdens fremste symbol på globalismen, representerer EU i sin nåværende form en postnasjonal europeisk fremtid som majoriteten av britene ikke vil ta del i. Folk frykter at deres særegne britiske identitet trues av globalismen, kulturrelativismen og masseinnvandringen – underbygd av EUs supranasjonale liberale politiske institusjoner. Britene ser derfor tilbake på den suverene nasjonalstaten som den ønskelige måten å organisere samfunnet sitt på.

Trend

Det fornyede sterke mandatet for å gjennomføre Brexit forsterker den nasjonalkonservative bølgen som har skylt inn over Vesten i løpet av de siste årene. Britene forkaster venstresidens tradisjonelle oppslutning rundt internasjonalisme og globalistisk ideologi. De avviser venstresidens flørting med identitetspolitikk og antisemittisme, samt lefling med totalitære islamistiske krefter. Valgresultatet belyser på denne måten en større misnøye med venstresiden som gjennomsyrer det britiske samfunnet og gjør at de taper valg.

annonse

Les også: Rødt og grønt blir brunt: Den uhellige alliansen mellom sosialistene og islamistene har fascistiske trekk

Spesielt viktig er det at flere arbeiderklassedominerte, rurale og mindre velstående valgdistrikt – kjent som «Den røde veggen» – nå har falt til De konservative. På tross av løfter om økte skatter for Storbritannias aller rikeste for å investere i offentlige tjenester i disse regionene – en netto positiv økonomisk gevinst lokalt – vender de Labour ryggen i hopetall.

Tallene taler for seg selv. Partiet har ikke gjort et så dårlig valg siden 1935, på tross av å være i opposisjon siden 2010, og et regjeringsparti som har stått bak enorme nedskjæringer i offentlig sektor under sitt styre – politikk som vanligvis er upopulær og medfører elektoral misnøye mot dem som står bak.

Les også: Ekspert: Labour har mistet kontakten med tradisjonelle arbeiderklassevelgere

Valgresultatet bekrefter derfor den større trenden om et britisk politisk landskap i stor forandring. Velgernes kjernesaker blir i større og større grad definert av eksistensielle spørsmål knyttet til identitet, innvandring og nasjonalstatens fremtid. Den tradisjonelle høyre-venstre aksen – definert som «klassekampen» mellom fattig og rik – blir mindre relevant. Nå handler det primært om nasjonalkonservatisme mot globalisme, og britene har valgt førstnevnte – med god margin.

Resultatet tvinger den britiske venstresiden til å se seg i speilet. Etter å ha blitt politisk maltraktert på torsdag, må Labour gå igjennom en politisk overhaling av sin politiske profil hvis det ønsker å forbli en relevant kraft i britisk politikk i fremtiden. Den moderne venstresiden hjertebarn, internasjonalismen (som sosialistene har dedikert en sang til), ligger på dødsleiet.

Les også: Valget i Europaparlamentet og Steve Bannon: De nasjonalkonservatives politiske gjennombrudd?

Labour vil derfor ikke ha noen annet valg enn å ta avstand fra globalistisk ideologi for å unngå å følge den til likhuset og inn i en sikker politisk død. Kommer partiet til å forandre seg, eller er kjærligheten til globalismen for sterk til å skifte kurs i tide?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon