Jens Ulltveit-Moe. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Jens Ulltveit-Moe. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
annonse
annonse

Tittelen er egentlig et sitat fra en annen norsk investor. Jeg skal ikke avsløre navn. Men hvis vi ikke passer oss som nasjon, kan det gå i dass med hele samfunnet slik det har gjort med formuen til den klimaengasjerte 77-åringen Jens Ulltveit-Moe.

I 2017 ble Ulltveit-Moe av Kapital regnet som Norges 78. rikeste person med en anslått formue på 3,5 milliarder. Men bare ett år senere, i 2018, hadde han falt til plass 122 med «kun» 2,3 milliarder i formue.

Som Nettavisen skriver er det kursnedgangen i solcelleselskapet REC som forklarer en god del av formuestapet. Han har også tapt nesten fire milliarder kroner på bioetanol i Brasil siden oppstart i 2007.

annonse

I et intervju med KlimaOslo.no forklarer Ulltveit-Moe sin oppvåkning som klimaengasjert tidlig på 2000-tallet:

– Det jeg så var to ting: i et 100 års perspektiv var dette svært alvorlig og i et 300 års perspektiv var det en ren katastrofe for menneskeheten og kloden. Men jeg så også at dette kunne unngås. Ikke enkelt, men det kunne la seg gjøre. Det mennesker skaper kan mennesker stoppe.

I 2004 kom den yngste datteren Agnes til verden. Da meldte visstnok tankene seg skriver KlimaOslo: skulle hun og hennes generasjon måtte bære miljøsyndene til hans generasjon? Det moralske ansvaret veide tungt.

annonse

– Jeg tenkte at hennes liv ville preges av store klimaforskjeller hvis vi ikke gjorde noe. Så tenkte jeg at store omstillinger i samfunnet også ville gi store muligheter. Så jeg følte et sterkt menneskelig ansvar, og en, nesten for godt til å være sant, mulighet til å tjene penger.

Over noen år solgte han seg ut av alle oljevirksomhetene. Pengene ble investert i det grønne skiftet. Bioenergi i Brasil, solenergi i USA og Kina og skogdrift i Canada. Men han har ikke tjent penger. Tvert imot, han har tapt enormt mye. Ulltveit-Moes «grønne investeringer» har gitt tap, på tap, på tap. Dette forklarer han slik:

– Jeg trodde det grønne skiftet ville komme raskt. Jeg forventet et taktskifte i verdensøkonomien, og jeg trodde jeg kunne tjene godt på det også.

For tidlig ute?

Ulltveit-Moe sier han var for tidlig ute.

– Økonomisk sett var jeg helt klart altfor tidlig ute. Det handlet heller ikke bare om klima og det nye grønne skiftet, men mye om politikk. Jeg hadde møkk uflaks med handelskrigen mellom USA og Kina som påvirket solinvesteringene og subsidieringen av bensin i Brasil ødela for bioetanol-satsningen.

annonse

I resten av intervjuet fra november i 2018 sier Ulltveit-Moe at han har «gitt opp» sin egen generasjon. Det er de unge han setter sin lit til. Investoren er også skuffet over de store politiske partiene som «ikke har vært med på å dra klimalasset.»

Kommentar

Jens Ulltveit-Moe skylder på timingen for sine investeringer. Denne uke solgte han REC-aksjene sine til Kjell Inge Røkke for en for ham skuffende lav kurs. Men er det noen grunn til å mene at timingen er riktigere nå?

Les også: Kjell Inge Røkke reiste seg i protest under Lurås-foredrag om Trump: – Dette har jeg ikke tid til. Jeg må tjene penger

Det foregår for tiden en bred politisk mobiliseringen for å gjøre det med hele Norge som Ulltveit-Moe i sin tid gjorde med sine egne investeringer. Vi skal vekk fra olje og gass og vi skal investere i ny, grønn, såkalt klimavennlig teknologi, utdannelse og industri.

Og fordi dette ikke er lønnsomt, skal det subsidieres. Statlige fond opprettes med kapital som skal sørge for at tapsprosjekter holdes liv i fordi de angivelig er grønne.

Det er å gamble med våre verdier og vår fremtidige velstand. En milliardær som Jens Ulltveit-Moe har råd til å forfølge sine følelse og sitt engasjement. Han er fortsatt en velstående mann selv om formuen hans er langt under halvparten av hva den ville vært med en normal investeringsprofil.

Men vi som land, samfunn og stat har ikke den samme rikdommen og luksusen som en av Norges rikeste menn. Vi kommer uansett til å møte vanskeligere tider på grunn nedgangen i olje- og gass samt på grunn av eldrebølgen og de voldsomme kostnadene forbundet med masseinnvandringen de siste tiårene.

Derfor burde også Ulltveit-Moes elendige og negative avkastning siden han kastet seg på klimahysteriet for femten år siden tjene som en advarsel til alle. Ikke minst til de såkalte «styringspartiene» Høyre og Ap.

Ikke la barn (som Greta Thunberg), Miljøpartiet de Gale og Jens Ulltveit-Moe bestemme norsk økonomi og strategiske investeringer. Det kan gjøre oss mye fattigere, langt raskere enn det som ellers er nødvendig.

Støtt Resett.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon