Collage. IS' svarte flagg. Talibans hvite flagg. Foto: Wikimedia Commons/ Wikipedia/Scanpix.
annonse
annonse

Det foregår en borgerkrig internt i jihadistbevegelsen, som hovedsakelig utspiller seg i Afghanistan, og som kommer til å få store konsekvenser for fremtiden til global terrorisme.

Helt siden al-Qaida i Irak (AQI) splittet med al-Qaida (AQ) i 2007 og til slutt ble Islamsk stat (IS), har det foregått en borgerkrig innad i den transnasjonale jihadistbevegelsen. Konflikten manifesterte seg først i Syria og Irak, da IS gikk til frontalangrep på andre jihadistgrupper i regionen – inkludert al-Qaida og dens undergrupper.

IS spredte seg raskt ved å ta over deres territorier og absorbere deres krigere i sine rekker. Siden har konflikten spredt seg til andre deler av verden.

annonse

Uenigheter

Nå avdøde IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi erklærer IS-kalifatet i Mosul i 2015. Foto: Scanpix.

Den største uenigheten mellom jihadistgruppene er knyttet til etableringen av IS-kalifatet i 2015, som ble ansett som urealistisk og forhastet av al-Qaida-sympatisører. AQ alltid har tatt til orde for å vente med en slik deklarasjon til tiden er mer moden. Gruppen har også stilt spørsmål ved IS’ sekteriske karakter og brutale metoder for å nå sine politiske mål.

En annen viktig forskjell er den såkalte «nær versus langt»-debatten»; om hvilke fiender jihadistene skal konsentrere sin kampinnsats på – på kort og lang sikt. Valget er stort sett mellom lokale «frafalne» muslimske regimer eller vestlige land – ikke bare USA, men også i økende grad vesteuropeiske land som Frankrike og Storbritannia. Stormakter som Kina og Russland stiger også stadig i gradene i det jihadistiske fiendehierarkiet.

Les også: 1979: Da det blåste opp til den perfekte jihadistiske storm

annonse

Mens AQ etter hvert har endret seg til å være mer lokalt fokusert og pragmatisk i sin politiske profil – med fokus på trinnvise seirer i områdene hvor den opererer – opprettholder IS fortsatt sin ambisiøse ekspansjonistiske internasjonale agenda – med mål om å angripe alle vantro fiender, overalt og når som helst.

Nasjonal og global jihadisme

Tilhengere av IS i Afghanistan. Foto: Wikipedia.

Nå som kalifatet til IS i Syria og Irak enn så lenge har blitt fordømt til historiens skraphaug, har hovedslagmarken til denne «jihadistborgerkrigen» flyttet seg til Afghanistan – hvor al-Qaidas trofaste beskytter, Taliban, og IS’ lokale filial, «Islamsk stat i Khorasan provinsen» (ISKP), er i åpen krig med hverandre.

ISKP vokste frem i landet i 2014, som en undergruppe av IS i Midtøsten, for å etablere kalifatets filial i det historiske Khorasan (Afghanistan, Sentral-Asia og Pakistan). Etter en kort periode med fredelig sameksistens med Taliban under oppstartsfasen, viste gruppen raskt sin ekspansjonistiske natur. Gitt ISKPs mål å erstatte Taliban som fanebæreren av islamsk hellig krig i den større regionen, utviklet forholdet seg til en blodig åpen konfrontasjon mellom gruppene, som fortsetter til den dag i dag.

Les også: Salafi-jihadismen sprer seg stadig

annonse

Mens ISKP ønsker å relansere Kalifatet med hovedsete i Khorasan-provinsen, og snarest begynne å ekspandere i regionalt og globalt, har Taliban en langt mer «islamo-nasjonalistisk» agenda. Taliban-ledelsen har ved gjentatte anledninger gjort det klart at det først og fremst tar sikte på å gjenreise det Islamske emiratet i Afghanistan, slike eksisterte før den USA-ledede invasjonen av landet i 2001.

Styrkeforhold

Enn så lenge er styrkeforholdet mellom gruppene i Talibans fordel. Ifølge CENTCOM-sjef general McKenzie var det rundt 60.000 Taliban-krigere i Afghanistan i 2018, mens IKSP var anslått å ha mellom 5.000 og 14.000 krigere i sine rekker i september 2019, ifølge Antonio Giustozzi, en verdensledende ekspert på gruppen. Gitt maktasymmetrien til fordel for Taliban, forblir ISKPs mål om å reetablere Kalifatet i regionen usannsynlig, men utfallet av krigen er ikke gitt.

I sin nye siste bok, «The Islamic State in Khorasan. Afghanistan, Pakistan and the New Central Asian Jihad», forklarer Giustozzi at ISKP har vist seg å være en langt mer profesjonell kampstyrke enn Taliban – med overlegne taktiske, logistiske og organisatoriske ferdigheter. Gruppen er også bedre rustet og får mer finansiering enn sin Taliban-motpart.

Medlemmer av ISKP overgir seg til Afghanistans regjering i Jalalabad, 17. november 2019. (Foto: Noorullah Shirzada / AFP)

Videre skal det at finnes mye misnøye blant flere jihadister og nye rekrutter med Taliban for øyeblikket, på grunn av gruppens pågående fredsforhandlinger med USA, hvor Taliban blant annet må forsikre at territorium under dens kontroll ikke blir brukt til å planlegge og utføre internasjonal terrorisme.

Les også: Kommer Taliban tilbake til makten?

Det finnes minst 20 transnasjonale jihadistgrupper – inkludert al-Qaida – som i dag opererer i Afghanistan under Talibans beskyttelse. Mange skal nå være i tvil om levetiden til denne ordningen på grunn av forhandlingene, og vurderer sine muligheter fortløpende. For mye iver etter fred blant Taliban-ledelsen kan derfor vise seg å være skadelig for gruppen.

I takt med at fredsforhandlingene med amerikanerne går fremover, finnes det en økt risiko for at flere ytterliggående jihadister med en mer global – i motsetning til «islamo-nasjonal» – agenda vil søke seg til ISKP, med regionale og globale konsekvenser. Jo sterkere gruppen er i Afghanistan vis-à-vis Taliban, jo mer kapasitet vil den ha til å utføre terroraksjoner internasjonalt – inkludert i Vesten.

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon