Gudbrandsdalen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
annonse
annonse

Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet (HINN) er en av partnere i det nye Horisont 2020-prosjektet MATILDE.

Dette skriver Østlandsforskning på sin egen hjemmeside.

Matilde står for «Migration impact assessment to enhance Integration and local development in European rural and mountain regions», og prosjektet er utviklet på bakgrunn av polarisering av politikken i EUs medlemsland.

annonse

De skal vurdere EUs integrasjonspolitikk, med fokus på «økonomiske migranter, migrantfamilier, studenter og forskere, høyt utdannede migranter, asylsøkere, flyktninger og sårbare grupper», og bidra til en «informert debatt om effekten og politikken rundt migrasjon» har over hele Europa. Metoden er 13 lokale undersøkelser i ti ulike land. I Norge har HINN fått oppdraget.

– Etter hvert har det blitt utbredt forståelse av at migrasjon, spesielt av personer med flyktningbakgrunn og deres familiegjenforente bidrar negativt til utvikling i landene de kommer til, sier prosjektleder Mari Bjerck.

Partnerne i prosjektet er opptatt av å finne de riktige styringsmekanismene slik at spesielt rurale områder kan dra nytte av og utvikle migrasjon til sin fordel.

– På den måten kan vi kanskje skape nye fortellinger om hvilken effekter migrasjon faktisk har på rurale områder, forteller Bjerck videre.

annonse

Les også: Sverige: Når utryggheten tar overhånd

Prosjektet ledes av forskningsinstituttet Eurac. Østlandsforskning og HINN vil bidra med et team på to eller tre forskere og får EU-midler på 311.000 euro over tre år. De skal særlig fokusere på Gudbrandsdalen, et område med utfordringer som fraflytting, en aldrende befolkning og arbeidsledighet.

– Forskerne og fylkeskommunen skal vurdere migrasjonseffekten for Gudbrandsdalen på lokalt nivå ved hjelp av nye metoder å måle på. Målet til slutt er å utarbeide politiske anbefalinger og styringsløsninger, skriver Østlandsforskning.

Les også: FN i ferd med å vedta global plan for lovlig migrasjon i stort omfang

FNs migrasjonsavtale i praksis?

annonse

I desember i fjor ble den omstridte «Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration» skrevet under i Marrakesh. Resett var, så vidt vi vet, det første mediet som skrev om denne avtalen, som på norsk ble kalt FNs migrasjonsplattform.

I avtalen, under overskriften «Visjon og ledende prinsipper», står det følgende:

9) Det er avgjørende at utfordringene og mulighetene ved internasjonal migrasjon forener oss, ikke splitter oss.

10) Vi erkjenner at vi har et kontinuerlig behov for internasjonal innsats for å bli bedre i stand til å forstå og analysere migrasjon, siden felles forståelser vil gi oss bedre verktøy til å frigjøre potensialet for bærekraftig utvikling for alle. Vi må samle og spre kvalitetsdata.

Under overskriften «Gjennomføring» kan vi lese følgende:

44) Vi vil implementere den globale plattformen i samarbeid og partnerskap med migranter, sivilsamfunnet, migrant- og diasporaorganisasjoner, trosbaserte organisasjoner, lokale myndigheter og samfunn, privat sektor, fagforeninger, parlamentarikere, nasjonale menneskerettsinstitusjoner, Det internasjonale Røde Kors, akademia, media og andre aktuelle aktører.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon