annonse
annonse

Resett har hatt suksess, enten man liker det eller ikke. Det bør selv kritikere innrømme, ellers ville de vel ikke forsøkt å motarbeide Resett så mye som de gjør.

Savnet etter en slik nettavis må ha vært betydelig, ettersom leserkretsen er blitt så stor som den er på kort tid (nå 40.000-50.000 lesere hver dag). Jeg ble også straks tiltrukket av Resett etter første publikasjon. Derfor kjøpte jeg også boken «Veien til Resett» forfattet av grunnlegger og redaktør Helge Lurås, av ren nysgjerrighet.

Les også: «Veien til Resett» burde ha vært av interesse også for resten av medie-Norge

annonse

Boken er meget lettlest og godt skrevet. Interessen for innholdet fanges umiddelbart i de innledende kapitler hvor det beskrives noen forsøk på å danne et nytt politisk parti av folk som er misfornøyd med de eksisterende, noe svært mange i kommentarfeltet til Resett også gir uttrykk for. Spesielt er det innvandringspolitikken mange er misfornøyd med, men også klimahysteriet. Fordi Lurås hadde gitt uttrykk for innvandringsskepsis i boken «Hva truer Norge nå» (2015), så ble han involvert i forsøk på å starte nytt parti.

Lurås hadde vært mye brukt som ekspertkommentator i media ettersom han har tidligere har jobbet i NUPI og senere hans eget «Senter for internasjonal og strategisk analyse», men som kjent kritiker av multikultursamfunn ble han raskt sjaltet ut i «politisk korrekte» media, ikke minst NRK. Som en av få som forutså at Trump skulle bli president i USA og at det ble Brexit-seier i UK, var det klart at Lurås var en dyktig analytiker med teft for folkemeninger.

Det ble lagt merke til i kretser som var misfornøyd med de etablerte media. Dermed ble kimen til Resett lagt med en håndfull støttende investorer i starten.

annonse

Les også: Er det lov å frykte fremtiden?

Boken er også en biografi hvor Lurås forteller om sin bakgrunn, utdannelse, militære og sivile karriere, og hvordan denne bakgrunnen førte til Resett. Tiden på Balkan forklarer hans skepsis til multikultur-samfunnet. Det går ikke i lengden å blande ekstremt forskjellige kulturer, det vil si slike som er preget av kristen nestekjærlighet og respekt for menneskerettigheter kontra dominant og voldelig islam hvor sharia skal stå over menneskerettighetene. All historie viser at det går galt.

Det samme er tidligere skrevet om av bl.a. Harvard-professoren Samuel P. Huntington i essayet «The clash of civilizations» (1993). Noen sivilisasjoner er rett og slett ikke i stand til å leve fredelig sammen med andre.

Resetts lansering ble preget av at det var et hastverksarbeid som Lurås følte han bare måtte gjennomføre. Det var lite penger, lite folk, lite forberedelser, lite pålitelige IT-systemer, og lite vennlig mottagelse i «gammelmediene». Skjellsordene mot Resett og leserne har haglet, men det er bevis på at kritikerne mangler argumenter. Resett har en fargerik stab i både bokstavelig og overført betydning slik at rasist-stempling med mere blir uten substans.

Les også: Podkast Ep 14 – Lurås om det å vise fingeren til «the Establishment»

Lurås må ha en stamina og vilje som få andre. Beskrivelsene av den første tiden med Resett er sjokkerende: Bare 4 timers søvn over lengre perioder. Økonomiproblemer. Hets og sjikane fra mange kanter. Ingen tvil om at militær bakgrunn og erfaring fra stridssoner samt hobby som fallskjermhopper har gjort Lurås psykisk sterk. Som tidligere langrennsløper hjelper det også med fysisk styrke.

annonse

Boken beskriver grundig bakgrunn og erfaringer fra mange av de artiklene som har skapt mest «blest» om Resett hittil. Av disse har vi selvsagt historien om Venstre-leder Trine Skei Grandes sex i åkeren. Forskjellen på somalisk-norske Shurika Hansen, som er en virkelig norsk-patriot, og en annen somalier som er blitt kritisert i Resett for hatefulle utsagn mot blant annet. norske samfunnsinstanser, Sumaya Jirde Ali, er slående. Slående suksess må en også si at kommentarfeltet til Resett har hatt.

Det er et av få media i Norge nå som praktiserer liberal ytringsfrihet, slik Grunnloven egentlig tillater. Reell ytringsfrihet er truet, og derfor lanserte Lurås også Ytringsfrihetsforbundet (YFO).

Det har vært noe personell-utskifting i Resett. Staben nå synes å være robust, med lik virkelighetsforståelse. Jeg vil innrømme at de synspunkter som kommer frem i Resett sammenfaller med mine. Denne omtalen bærer selvfølgelig preg av det. Det finnes ikke uavhengig og objektiv journalistikk. Alle journalister vil vinkle stoff etter sitt eget syn, ikke minst i NRK og TV2, som begge har sosialistisk slagside .

Resetts ærlige reportasje av drapene på to kvinnelige studenter i Marokko fikk omtale i Washington Post. Det er ingen tvil om at mange av oss lesere er en stor takk skyldig til Lurås for å ha lansert Resett.

Siste kapittel i boken tar opp «Veien videre». Resett har mange fiender som bruker skitne triks for å kneble avisen med økonomisk boikott. Jeg håper at leserne tar oppfordringen om økonomisk støtte etter evne slik at vi fortsatt kan få en slagkraftig Resett.

Vipps 124526 (Gå inn på «Kjøp og betal»)
Kontonummer 1503.94.12826.
Send SMS “Resett” til 2474. (200,- en gang)

Veien til Resett kan kjøpes her.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon