NTNU og Øyvind Eikrem. Foto: Scanpix/Wikipedia.
annonse
annonse

Filosofimiljøet på NTNU skal ta flere radikale grep for å «forbedre kjønnsbalansen» på filosofistudiet på universitetet. Uheldig, mener forsker og førsteamanuensis.

Debatten om et mannsdominert filosofi-fag raser videre innad i norske akademiske sirkler, etter at det ble klart at ti av ti utlyste stillinger på institutt for filosofi på NTNU i mai ble fylt av menn. Det har også oppstått en stor misnøye med at pensumlistene i filosofihistorien er dominert av bidrag fra menn, så pensum skal nå forandres for å inkludere flere kvinner.

Mens noen mener at slike tiltak er nødvendige for å gjøre filosofi-studiet mer attraktivt for kvinner, mener andre at denne typen grep er svært uheldige, og gjør filosofifaget en stor bjørnetjeneste. Ettersom den vestlige filosofihistorien siden den greske antikken og Platons tid hovedsakelig er skrevet av hvite menn, så undergraves hele faget ved å tvangskvotere inn kvinner som ikke har den samme faglige tyngden.

annonse

Les også: «Avkolonialiseringen» av akademia

Det samme gjelder den pågående prosessen om å «avkolonisere akademia», hvor flere går til orde for å kvotere inn seksuelle og etniske minoriteter i pensumlistene, på tvers av humaniora-fagene. Faglig tyngde og historiske bidrag fra «hvite menn» må vike for diverse minoriteter for å oppnå kulturelt, etniske og seksuelt «mangfold» i fagene.

Resett har tatt kontakt med førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, som stiller seg spørrende til hele premisset for de pågående debattene om å «kjønnsbalansere og avkolonisere akademia».

Faglige bidrag

annonse
Øyvind Eikrem. Foto: Wikipedia.

Eikrem argumenterer med at begreper som «kjønnsbalanse» og «kulturelt mangfold» er fremmede standarder som verken kan eller bør påtvinges filosofifaget. Fra et rent akademisk standpunkt må det kun tas utgangspunkt i de faglige kvalifikasjonene og bidragene til hvert enkelt individ – helt uavhengig av hva slags kjønn, seksuell legning eller etnisitet de eventuelt måtte ha.

Eikrem viser til boken Human Accomplishment: The Pursuit of Excellence in the Arts and Sciences, 800 B.C. to 1950 (2003) av Charles Murray, hvor han bruker flere hundre sider på å systematisere faglig referanselitteratur fra relevante felt.

Les også: Sterke reaksjoner på NTNU etter at forsker uttalte seg til Resett

– Resultatene som Murray legger fram leder til konklusjonen at det finnes betydelige gruppeforskjeller mellom menn og kvinner, med tanke på hvilken grad de historisk har bidratt til intellektuell utvikling, deriblant filosofiens utvikling. En gjennomgang av historien til faget må jo ta hensyn til det, sier Eikrem.

– Bevisene som Murray har lagt fram, har hele den norske debatten bare hoppet bukk over; det handler tydeligvis om å ignorere de systematiske empiriske studiene, noe som er ganske interessant. Konklusjonen om asymmetriske kjønnsbidrag er tydeligvis ikke ønsket i norske akademiske sirkler, legger han til.

annonse

Avkolonialiseringen av filosofi

På samme måte som at mange mener at filosofistudiet er for mannsdominert, er det flere som mener at faglige bidrag fra etniske og seksuelle minoriteter må inkluderes pensumlistene i større grad. Flere av de historiske bidragene til filosofifaget fra «hvite menn» må derfor vike for å ha et større «mangfold» i pensum.

Les også: Eikrem etter dobbeltdrapsdommen: – Enkelte vil heller diktere hvordan verden bør være ut fra ønsketenkning og godhets-ideologi

Eikrem påpeker videre at hele premisset for denne forestillingen er «feil og helt uinformert», ettersom alle kulturer historisk sett ikke har hatt like premisser for å produsere filosofi:

– Det er ikke slik at alle kulturer er like med tanke på hva de har klart å frambringe intellektuelt. Tvert imot, det er forskjellene som gjerne er det slående, ikke likhetene. Noe som kan meningsfullt kalles filosofi er det bare de høyere skriftkulturene – Vesten, Kina og India – som har vært i stand til å produsere, argumenterer han.

Politisert akademia

Eikrem sier avslutningsvis til Resett at denne prosessen bare er nok symptom på en ny trend som har infiltrert vestlig akademia og læringsinstitusjoner i løpet av de siste tiårene. Faglig tyngde og ekspertise må å større og større grad vike for politiske og ideologiske hensyn:

– Denne saken er virkelig et tegn i tiden. En gir kast på velbegrunnede faglige tradisjoner for å tekkes tidens siste moteretninger, hvor ideologiske hensyn, ikke sannhet, synes å være det sentrale, avslutter han.

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon