Erna Solberg besøkte i 2004 Voksenopplæringssenteret i Bærum, der hun presenterte introduksjonsordningen for nyankomne innvandrereSiden den gangen har ordningen kostet nesten 70 milliarder, men effekten uteblir. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
annonse
annonse

I perioden 2005 til 2016 brukte den norske stat 65,8 milliarder kroner på å få flyktninger i arbeid gjennom den obligatoriske introduksjonsordningen. Resultatene er nitriste.

Fylkesmannen.no kan man lese om tanken bak programmet:

«Formålet med introduksjonsordningen er å styrke grupper av nyankomne innvandreres mulighet for raskt å komme ut i jobb eller utdanning. Arbeid og utdanning er avgjørende for deltakelse i samfunnet og økonomisk selvstendighet.»

annonse

«En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen som kommer i jobb eller studier økte de første årene før veksten flatet ut og gikk tilbake», skriver Aftenposten.

I rapporten kan man blant annet lese:

Mer enn åtte år etter at de fullførte introduksjonsprogrammet, var 53 prosent i arbeid. For befolkningen ellers var 78 prosent i arbeid.

annonse

«Sysselsatt» betyr at man jobber minst én time i uken. Bare 33 prosent av flyktningene arbeidet 35+ timer, mot 70 prosent blant annen befolkning.

«25 prosent var langtidssykemeldt, på sosialhjelp eller NAV-tiltak på grunn av nedsatt arbeidsevne», skriver Aftenposten.

En tabell fra rapporten viser fordeling etter opprinnelsesland. De landene som ligger på bunn i statistikken er Somalia, palestinsk område, Irak, Iran og Syria.

Skjermdump fra SSB-rapporten

Les også: Journalist Kjell Erik Eilertsen: – Integrering fra muslimske land går dårlig

Lavtlønnede og overkvalifiserte

Flyktninger fra Eritrea, Etiopia og Myanmar klarer seg best. Men de fleste som skaffer seg jobb er lavtlønnede, i yrker som sjåfør, renholdsarbeider eller innen salg og service. Mange er overkvalifiserte for jobbene sine, og hverken de eller Norge får noen glede av den utdannelsen enkelte har med seg fra hjemlandet. SSB skriver:

«Så mye som 70 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene med universitets- eller høyskoleutdannelse kan sies å være overkvalifiserte i jobben sin, det vil si de innehar yrker uten krav til høyere utdannelse».

Aftenposten har snakket med integreringsforsker Kristian Tronstad ved Oslo Met, som peker på at de fleste flyktninger har lav utdannelse, og selv de flyktningenes som har utdannelse og kvalifikasjoner ikke matcher det norske arbeidsmarkedet.

annonse

– Mange flyktninger får en fot innenfor i arbeidsmarkedet, men for få får et solid fotfeste. For nordmenn som er i jobb, er inntektsnivået betydelig høyere sammenlignet med dem ikke er i jobb, og som mottar trygd. For flyktninger er ikke inntektsforskjellene så store mellom disse gruppene. Dette kan bidra til å forklare hvorfor integreringen i arbeidsmarkedet bremser opp.

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon