Politihøgskolen i Oslo får sine vitnemål under en seremoni i Oslo Rådhus. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

De anti-rasistiske nettverkene i Norge har jobbet iherdig siden tidlig 90 tallet med å skape et inntrykk av det norske politiet som rasister.

Sosiologene Liv Finstad og Inghjerd Hansen er blant pionerene som har spilt avgjørende roller i dette arbeidet.

Man har også tegnet et bilde av minoriteter som en uskyldig undertrykt gruppe som begår kriminalitet av sosioøkonomiske årsaker, og at det nesten skulle bare mangle at de blir kriminelle slik samfunnet behandler de.

annonse

Les også: Brundtland og Støre hevdet Listhaug «skremte nordmenn» om svenske tilstander – nå er de stille

For å bevise at mange politifolk er rasister, har forskere bl.a intervjuet minoritetspersoner som sier de har opplevd politiet som rasistiske og undertrykkende, og at de nesten helt vilkårlig jakter på mennesker med utenlandsk utseende. Populært kalt etnisk profilering.

Om det har blitt undersøkt av disse forskerne hva som virkelig hendte i disse møtene med politiet, er jeg veldig usikker på. Som i de fleste sammenhenger er det to sider av samme sak, men det er kanskje ikke så viktig når et bilde skal tegnes. Vil en forsker som kommer frem til at vi har et rettferdig og ikke-rasistisk politi i Norge få nye oppdrag?

annonse

Anbefaler forøvrig alle å lese FAFO forsker Olav Elgvin sitt innlegg i politiforum 20 okt 2019. Der forteller han om «hatet» mot politiet som var rådende i de sosiale bevegelsene på venstresiden på 2000 tallet, og hvordan han nå etter flere år med ny livserfaring har innsett at vi trenger et politi, og at mange ikke har skjønt hvor heldige vi er med det norske. Skremmende å tenke på at disse «hatefulle» venstreradikale miljøene gjennom egen forskning, opprettelse av særinteressegrupper, samarbeid med overnasjonale organer og med allierte i norsk presse har blitt tilnærmet premissleverandører på hvordan politiet skal jobbe, hva de skal prioritere og hva de får lov til å gjøre.

Forskermiljøene på PHS og UIO har i mange år ensidig kommet med budskapet om at straff i liten grad fungerer, og at hovedstrategien i bekjempelse av kriminalitet skal være forebygging( hva er egentlig kriminalitetsforebygging) gjennom bl.a dialog og bekymringssamtaler. Det som vel er å betegne som myke metoder. Det kan virke som man kort sagt har ønsket å vingeklippe samfunnets viktigste autoritet, noe man kan si at de har lykkes med. En vingeklipping som 68’erne vel har drømt om siden gateslagene de utkjempet mot politiet på 70 og 80 tallet.

Nå begynner man virkelig å høste fruktene av denne vanvittige naive strategien i bl.a barnevernet, på skoler og i politiet. På Oslo øst har planen til politiet vært å ikke jobbe særlig aktivt for å avdekke kriminalitet.

Ved å bedrive eksempelvis urovirksomhet mot de kriminelle miljøene, fryktet man at de ville føle seg stigmatiserte grunnet hudfarge, og at det da ville bli vanskelig for dialogpolitiet å få til et godt forebyggende arbeid. I tillegg mente antirasistlobbyen at det ville bli vanskelig å rekruttere minoriteter til politiet hvis man var for offensiv i de innvandrertette områdene. Denne rekrutteringen har visstnok veldig høy prioritet, da det er vanskelig for minoriteter å stole på politifolk fra majoritetsbefolkningen. Tanken må ha vært at bare man lot gjengene være tilnærmet i fred og fikk rekruttert nok minoritetspersoner inn i politiet, så ville harmoniske flerkulturelle samfunn vokse frem.

I 2017 ble Oslopolitiet etter VG sine avsløringer, nærmest tvunget til å gjøre noe med kriminaliteten på Oslo øst. Man opprettet prosjektet OP Gamma, hvor erfarne tjenestemenn skulle begynne å avdekke kriminalitet spesielt rettet mot miljøet rundt gjengen Young Bloods. Dette arbeidet varte i noen måneder, og man begynte etterhvert å opparbeide seg kunnskap om miljøet. En kveld valgte noen handlekraftige tjenestemenn å gå til pågripelse av flere personer på Mortensrud Torg for mistanke salg av narkotika. Dagen etter skal representanter fra oslopolitiet ha reist til Mortensrud for å ha dialog med miljøet, som hadde opplevd seg urettferdig behandlet. De ville roe gemyttene. Kort tid etterpå ble hele prosjektet lagt ned av ukjente årsaker. Utviklingen på Mortensrud har vel ikke akkurat gått i riktig retning siden da.

For at møtene mellom minoriteter og politiet skulle bli mindre konfliktfylte, har oslopolitiet i høst kjørt i gang undervisningsopplegget ETT RETTFERDIG POLITI. Holmlianere har i samarbeid med sosiolog Inghjerd Hansen laget et kurs for politifolk, hvor de har lært å bli mer rettferdige i møter med minoriteter. Kurset skal visstnok ha vært en stor suksess. Hva som gjør dette kurset til en suksess vites ikke, men sannheten er at politiet på Oslo øst møter mer og mer fiendtlighet fra uke til uke, og arbeidsforholdene begynner å bli virkelig utrygge. Det går i fuck the police, jævla rasister, grupper som hindrer politiet i sitt arbeid og generelt aggressiv og hatefull oppførsel. Dette opplever man til og med på barneskoler i området. Der hvor man tidligere kunne opprette lov og orden ved bruk av en politibil, må man nå sende fra 3-15 biler for at ting ikke skal eskalere.

annonse

Det har utviklet seg en massesuggesjon og et hat mot ordensmakten som er fullt forståelig, når anti-rasist miljøet og deres hjelpere over flere år har jobbet for å skape et bilde av norsk politi som en gjeng rasister. Er anti-rasist lobbyen fornøyd med resultatet av arbeidet sitt nå. Har det blitt som dere håpet? Skjønner dere konsekvensen av den vanvittige utviklingen.

Den radikale venstresidens forakt, skepsis og manglende tillit til det norske politiet, har vært en katastrofe for lovlydige borgere i Norge. Politiet må nå bruke enormt med tid og ressurser på å dokumentere og rapportere om egen virksomhet for å ha ryggen fri, i frykt for at de «politifiendtlige» skal påstå at politiet har tatt seg tilrette og krenket kriminelle sine universelle menneskerettigheter. At mange mister tryggheten og friheten på veien, at de fornærmede ikke får sine alvorlige straffesaker prioritert og at politiet fremstår som handlingslammet i et absurd byråkratisk dokumenteringstyranni, virker ikke å bry disse miljøene nevneverdig. Det er de undertrykte kriminelle som er de virkelige ofrene i deres øyne.

Les også: Den sikreste veien til «svenske tilstander»

Avslutningsvis må jeg nevne at i høst har det pågått en debatt etter at regjeringen har besluttet å kutte 150 studieplasser ved politihøgskolen i Oslo. Fagmiljøet på PHS har skrevet en rekke artikler hvor de klager sin nød over dette, og man frykter at bl.a flere forskere kan miste jobben. Hvis det er regjeringens tanke at de skal røske litt opp i det «ekkokammeret» som har fått etablere seg på PHS, så er det isåfall veldig gledelig.

Det må være lov å spørre seg hvorfor det er primært sosiologer og kriminologer som skal meisle ut politiets strategier for å bekjempe kriminalitet. De har historisk en sterk slagside mot venstre, en tydelig ensretting i hva de mener er riktig strategi i bekjempelse av kriminalitet, samt at de sjelden har noe annet enn teoretisk erfaring. Det er kanskje på tide å se seg i speilet og erkjenne at analysene og strategiene man har kommet opp med har feilet totalt, og at man heller burde overlate ansvaret til fornuftige ansvarlige mennesker med praktisk erfaring, hvis man i det hele tatt skal ha håp om å unngå svenske tilstander her i Norge.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon