Representantenes hus stemmer om å stille president Trump for riksrett. Foto: Skjermdump.
annonse
annonse

Flertallet for riksrett mot Trump i Representantenes hus betyr nærmest ingenting for den politiske fremtiden til presidenten.

Som en del av den nye nasjonalkonservative politiske vinden som blåser over Vesten, ble Donald Trump først og fremst valgt som USAs president på grunn av sin anti-globalistiske politiske agenda. Under hele valgkampen i gikk han til orde for en mer innvandringsrestriktiv politikk, større utenrikspolitisk tilbakeholdenhet og realisme, samt mer økonomisk nasjonalisme.

Selv om slik politikk falt i god jord hos mange amerikanere, gikk Trump i prinsippet til krig med det amerikanske politiske etablissementet – spesielt Demokratene – ved å fronte slike kjernesaker. Helt siden slutten av Den kalde krigen, har det overordnede politiske målet til Washingtons inngrodde politiske elite vært å fremme økonomisk globalisering og promotere internasjonal politisk liberalisme – kjent som «liberalt hegemoni».

annonse

Les også: Meningsmåling: Trump slår alle de demokratiske presidentkandidatene

Med sine egne ord, har Trump aldri har lagt skjul på sin forakt mot dette regimet, blant annet ved å snakke om å «tørrlegge sumpen» ved flere anledninger. Målet har vært å rive ned det gjeldende dominerende politiske paradigmet for å bygge opp noe nytt fra grunnen av. Det politiske etablissementet i Washington, som lever godt under dagens politiske status quo, har vært direkte truet av Trumps politiske fremvekst.

De har derfor jobbet iherdig med å kvitte seg med uromomentet siden dagen han ble sverget inn som president. Gjennom sine støttespillere i de liberale massemediene, erklærte de raskt krig mot Trump – med den ene drittpakken etter den andre. Anklagelser om rasisme, hvit makt – til og med nazisme – har sittet løst hos liberale amerikanske politiske kommentatorer. Overvåkninger og etterforskninger på tvilsomt grunnlag ble iverksatt mot presidenten og hans medarbeidere.

Før gårsdagens avstemning, har Demokratene ved flere anledninger ønsket å stille Trump for riksrett siden han ble sverget inn som USAs 45. president januar 2017. Listen er lang: De har blant annet beskyldt Trump for å ta mot betalinger fra utenlandske agenter; samarbeide med Russland for å vinne presidentvalget i 2016; og hindre en etterforskning om påstått samarbeid med Russland under valgkampen i 2016.

annonse

Les også: Trumps «rasistiske tweets» mot «firerbanden» er en utspekulert valgkampstrategi

Denne lange rekken av mislykkede forsøk på gå etter presidenten, får Demokratene til å virke desperate på å fjerne Trump fra presidentembetet, nærmest koste hva det koste vil. Helt uavhengig om «quid pro quo» faktisk fant sted i Ukraina eller ikke, gjør Demokratenes lange besettelse med president Trump utfallet av gårsdagens avstemning lite troverdig for mange amerikanere, nærmest irrelevant. Med stadig fallende støtte for riksrett, tallene taler for seg selv.

For den amerikanske gjennomsnittsvelgeren er prosessen litt som historien om mannen som ropte «ulv, ulv». Troverdigheten bak Demokratenes knallharde påstander faller for hver gang de går etter presidenten, og mislykkes. I ytterste konsekvens kan avstemningen faktisk hjelpe Trump, da flere amerikanere vil stemme på ham på trass.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon