- Resett - https://resett.no -

Forslag til kriselov får hard medfart av jurister

Grunnlovsstridig og en trussel mot rettsstaten. Det er blant reaksjonene på forslaget om å gi regjeringen mer makt i krisesituasjoner.

Høringsfristen for lovforslaget [1] , som er lagt fram av et regjeringsoppnevnt utvalg, utløp fredag. Utvalget foreslår å gi regjeringen makt til å sette vanlige lover til side og lage særregler for å håndtere ekstraordinære kriser. Regjeringen får myndighet til å gripe inn på alle samfunnsområder, ifølge forslaget.

– Etter Advokatforeningens syn kan en slik fullmakt, i gitte situasjoner, representere en trussel for vår rettsstat, skriver leder Jens Johan Hjort i høringssvaret.

annonse

Han advarer mot faren for at en slik lov kan misbrukes og viser til erfaringer fra land som Polen, Ungarn og Tyrkia.

– Advokatforeningen er av den oppfatning at en lov som den foreslåtte, vil kunne bidra til å bygge ned det vernet av rettsstaten som særlig er viktig i krisetider, heter det i høringssvaret.

Foreningen mener utvalgets utredning ikke gir god nok begrunnelse for å gi regjeringen så vide fullmakter, at det ikke er tydelig nok når det skal brukes og at regjeringen får stor mulighet til å bruke skjønn. I stedet for å innføre en slik lov må det sørges for at det vanlige lovverket tar høyde for kriser – og at alle deler av samfunnet planlegger for det, påpeker Advokatforeningen.

Fare for maktmisbruk

Også jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er svært kritisk til forslaget.

– Man lager her en lovbestemmelse som tilrettelegger ganske godt for en framtidig populistisk og autoritær regjering, som – hvis den ønsker å utnytte og misbruke en krisesituasjon – får muligheten tilrettelagt gjennom denne loven, sier han til Klassekampen.

Han er også leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge.

Nødrett?

Forslaget er i strid med Grunnloven, påpeker Stabsskolen ved Forsvarets høgskole i sitt høringssvar og viser til Grunnlovens regler om hvordan lover skal vedtas av Stortinget.

Jurister og offiserer ved skolen er uenig med utvalget i at man kan anse fullmaktsloven som en form for nødrett. De påpeker dessuten at forslaget bidrar til å skape usikkerhet om grensen for hvor krisefullmaktslovene stopper og beredskapslovene, som gjelder når det er fare for krig, begynner.

– Dette kan skape usikkerhet som vil kunne skape større problemer for effektiv krisehåndtering i en ekstraordinær krise, enn dersom håndteringen hadde blitt gjennomført ved vanlig lovgivningsprosess, skriver Stabsskolen.

annonse
Minister vil ha mer makt

Samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) mener imidlertid det er riktig å gi regjeringen mer makt til å håndtere kriser.

– Krisesituasjoner er nesten uten unntak sektorovergripende. Som samfunnssikkerhetsminister mener jeg at det er behov for lovendringer for å sikre at vi kan reagere tilstrekkelig raskt i en ekstraordinær krisesituasjon, sa hun da hun sendte lovforslaget på høring i august.

Daværende justis-, beredskaps og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) satte i gang arbeidet [2] med en lovendring i januar 2018. Hun mente at regjeringen trengte mer makt til å håndtere for eksempel flyktningtilstrømningen i 2015, som hun omtalte som en ekstraordinær situasjon i fredstid.

– Høy terskel

Utvalget har vært ledet av professor i rettsvitenskap Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo. De konkluderte med at de er for en krisefullmaktslov, men la til at det må være en høy terskel for hva som regnes som en ekstraordinær krise. Utvalget har også foreslått flere grep som skal hindre at en slik lov kan misbrukes og har understreket at den nye loven ikke skal brukes i strid med Grunnloven eller menneskerettskonvensjoner.

Loven skal bare brukes i situasjoner der kritiske samfunnsfunksjoner eller «tungtveiende samfunnsinteresser» er truet som følge av en eller flere alvorlige hendelser. Utvalget viste som eksempler til terror, at drikkevannet til en storby blir forgiftet, naturkatastrofer eller en atomulykke i Russland som kan føre til masseflukt til Norge.

Tegn abonnement [3] eller støtt oss på andre måter [4] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474