Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

I denne søte juletid valgte Dagsavisen å publisere artikkelen «Er det egentlig en julefilm?» der avisen spør om juleklassikeren «Tre nøtter til Askepott» og andre filmer de fleste av oss forbinder med julen, som for eksempel  «Love actually», egentlig er julefilmer og noe statskanalen NRK bør tilby folket. Svaret er ifølge avisen nei. Og slik Dagsavisen ser det, er det derfor positivt at Norsk filminstitutt har bevilget penger til å lage en ny utgave av «Tre nøtter til Askepott».

For at en film skal være en julefilm, må den ifølge Dagsavisen formidle følgende budskap: «En tro på menneskeheten og kjærlighet til sine medmennesker.» Eller som avisen også formulerer det: «I julen, skal alle være snille med hverandre!»

Man skulle tro at både «Tre nøtter til Askepott» og «Love actually» levde opp til disse kriteriene – riktignok går det ille med de slemme halvsøstrene i «Tre nøtter til Askepott». Den snille, beskjedne og arbeidsomme Askepott vinner prinsen og kongeriket, mens de slemme, arrogante og late halvsøstrene får sin velfortjente straff. Hva kan være mer oppbyggelig og egnet til å bli kringkastet på julaften enn dette? Hva er «Love actually» annet enn en hyllest av kjærligheten i alle dens former? Er det mulig å forestille seg en mer perfekt julefilm ut fra kriteriene Dagsavisen selv formulerer?

annonse

Men nei. Disse filmene mangler et samfunnsmessig perspektiv. De skildrer ikke hvordan samfunnet og menneskene går fra å være grådige og selvopptatte til å bry seg om sine medmennesker.

Eller for å gi ordet til Dagsavisens skribent som skriver følgende om hvordan «Tre Nøtter til Askepott» burde ha sluttet for å kunne gjøre krav på å være en ekte julefilm: «Askepott bestemmer seg for å dele av rikdommen hun får på slutten av filmen. Hun holder en stor julefest for alle de fattige i kongeriket. Den onde stemoren innser gradvis at hun har vært et råttent menneske og ved et julemirakel blir hun varm og kjærlig.»

Denne type julefilmer har faktisk blitt laget. På 1970- og 1980-tallet viste NRK nærmest hver julaften en tegnefilm om en bortskjemt svensk gutt som jobbet som postbud i julestria, og som etter å ha fått en slags åpenbaring begynte å omadressere julegavene, så fattige familier fikk gavene som var sendt til de rike familiene som ikke trengte dem. Utvilsomt en progressiv film som levde opp til Dagsavisens kriterier for hva som er en ekte julefilm. Problemet var at filmen var drepende kjedelig.

Sannsynligvis er Dagsavisen ikke klar over det, men avisens tanker om hva som er en ekte julefilm faller faktisk sammen med litteratur- og kunstsynet til sovjetiske ideologer i stalintiden. Slik stalintidens ideologer så det, var det forfatternes og kunstnernes oppgave å skildre sovjetmenneskets lykke i det fullkomne, sosialistiske samfunnet, altså å skape kunst uten konflikter og motsetninger. Problemet er at det ikke er mulig å skape kunst under disse betingelsene. En roman der alle personene er éndimensjonale og fullkomne, og der det ikke er konflikter, er ikke en roman.

annonse

Vi har sympati med Askepott fordi hun blir hundset og tråkket på av den onde stemoren og de onde halvsøstrene. Og derfor jubler vi når det er hun som stikker av med prinsen og kongeriket, mens stemoren og halvsøstrene blir ydmyket. Hadde filmen fått en progressiv og pedagogisk riktig slutt der alle oppdager at de er snille og glade i hverandre, og der slottet omgjøres til kommunale boliger, slik Dagsavisen tilsynelatende ønsker, ville hele glansen i eventyret ha forsvunnet. En kommunal bolig på linje med alle andre, skal det være Askepotts oppreisning etter i årevis å ha blitt hundset og tråkket på av den onde stemoren og de onde halvsøstrene? Og hva med stemoren og halvsøstrene? Skal også de få en kommunal bolig? Skal de ikke få noen form for straff?

«Tre nøtter til Askepott» er en ypperlig julefilm som både unge og gamle har latt seg fascinere av fordi den uttrykker håp og appellerer til vår rettferdighetssans. En pedagogisk riktig og progressiv nyutgave av filmen basert på Dagsavisens tanker om hva som er en god julefilm vil formodentlig ende i noe like dumt og kjedelig som den svenske tegnefilmen om gutten som omadresserte pakker.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon