Investor Jens Ulltveit-Moe. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Så vidt jeg vet er Jens Ulltveit-Moe siviløkonom. Han burde vite at en tollavgift har samme virkning uansett hva han kaller den.

I et innlegg i Dagens Næringsliv 20.12. tar Jens Ulltveit-Moe og Bjørn Haugland til orde for en co2-tollmur rundt EU. En toll på varer som har avgitt co2 i sin produksjon. Ulltveit-Moe bør vite at en tollmur for å verne egne varer, enten den kalles vernetoll, miljøtoll eller bare toll, uansett er proteksjonisme.

Proteksjonisme vil medføre to ting. Aller først vil den gi en motreaksjon. De som ikke får selge sine varer til EU vil også nekte å kjøpe varer fra EU uten at en tilsvarende mot-toll. Når vi vet, og det regner jeg med at også Ulltveit-Moe vet, at EU eksporterer for mer enn det EU importerer. Altså vil EU ha dårlige ods til å vinne en slik handelskrig mot resten av verden som Ulltveit-Moe tar til orde for.

annonse

Ulltveit-Moe rakker ofte ned på Trump og peker i artikkelen på at handelskrigen med Kina. «Idioten» Trump hadde i det minste vett nok til å starte en handelskrig han vil vinne. USAs import fra Kina var betydelig større enn USAs salg til Kina. Følgelig vil en full stans i handelen mellom landene ha langt større skade i Kina enn i USA. Altså en helt annen situasjon enn forut for den krig Ulltveit-Moe tar til orde for.

Den andre store effekten proteksjonisme har, er at den vil medføre at varer blir dyrere på begge sider av tollmuren. Altså at vi vil oppleve en redusert levestandard. Det er ikke bare de importerte varene som rammes. Når vare A blir dyrere blir det mindre i lønningspungen til å betale vare B med. Følgelig vil også innenriks produksjon tape på proteksjonisme. Og det vil ramme klima som Ulltveit-Moe er så opptatt av, meget hardt.

Dersom vi forutsetter at Co2 utgjør en seriøs trussel, så er det ikke redusert forbruk som vil redde oss. I så fall må vi ta vår levestandard ned til 1960-nivå.

annonse

En slik lav levestandard i vesten vil ramme den fattige del av verden, som da ikke lenger verken kan få hjelp eller et eksportmarked å selge til. Og for de som husker så langt, det var et liv med en bitteliten peanøtt-pose og 0,25l brus et par ganger i måneden, en arvet sykkel i bakgården, ingen bil foran de fleste hus og behovsprøvd alderspensjon fra fylte 70. Det var ikke en romantisk tid som er noe å trakte etter. Det var fattigdom og hardt slit. Dersom vi skal ha en reell sjanse til å bekjempe miljø-skader, så er det de rike landene som vil være redningen. Til alle tider er det de rike landene som har stått for nesten all innovasjon. Land med bedrifter som skaper overskudd kan drive innovasjon. Og redningen vil være innovasjon.

Redningen vil være å føre en politikk som gir gode vekstvilkår for næringslivet.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon