Halvparten av de spurte tror at boligprisene øker i 2020, viser en undersøkelse fra Nordea om nordmenns forventninger til boligpriser. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
annonse
annonse

Halvparten av de spurte tror at boligprisene øker i 2020, viser en undersøkelse om nordmenns forventninger til boligpriser. Det er en sterk økning fra i fjor.

I fjor svarte 35 prosent at de «tror boligprisene vil øke» i 2019 i den samme undersøkelsen fra Nordea. Forventningen var da en uendret prisutvikling eller prisfall, skriver E24.

Tall fra starten av desember viser at boligprisene i landet har steget med 3,1 prosent de siste tolv månedene. Undersøkelsen sier ikke noe om hvor mye folk tror prisene vil stige.

annonse

John Sætre, leder for privatmarkedet i Nordea, understreker at forventningene kan påvirke hvordan boligprisutviklingen blir siden markedet påvirkes av psykologi.

Han peker også på at arbeidsledigheten er lav, og at mange har god tro på egen økonomi. I tillegg er styringsrenten fortsatt lav på 1,5 prosent, og økonomer ser få tegn til at renten blir hevet med det første.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er langt fra like optimistisk som folk flest. Han viser til at Norge står overfor fem år med nedgangstider, og at det vil kjøle ned boligmarkedet også.

– I hovedstaden tror jeg vi får prisvekst i 2020, grunnet høy innflytning. Men jeg tror prisene vil synke i resten av Norge med tre prosent, og at prisveksten på landsbasis ender på minus 0,5 prosent, sier Andreassen til E24.

annonse

Økonomer tror på uendret rente i 2020

I 2019 ble styringsrenten hevet tre ganger. Det skjer ikke i 2020, mener økonomer Dagens Næringsliv har snakket med.

De 15 økonomene er enige om at styringsrenten vil være den samme ved utgangen av 2020 som den er nå. Det er godt nytt for folk som har lån, mens de med sparepenger i banken taper på det, skriver DN.

Det er to grunner til troen på en uendret styringsrente: lavere vekst i Norge og politisk og økonomisk usikkerhet internasjonalt.

– Mens 2019 var året hvor våre handelspartnere bremset opp, mens norsk økonomi holdt god fart, kan 2020 bli året hvor veksten her hjemme avtar samtidig som den tar seg opp der ute, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

annonse

Han peker på at den politiske risikoen internasjonalt er redusert med en delvis handelsavtale mellom USA og Kina og en overbevisende seier til Boris Johnson.

Norges Banks hovedstyre vedtok i desember å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent.

Varehandelsekspert: – Vi går inn i 2020 med stor usikkerhet

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har gjort det til en hovedoppgave å rydde opp i dagligvarebransjen. Nå venter næringen i spent på hva som kommer i 2020.

– Det er et rotete bilde vi står overfor, og vi går inn i 2020 med stor usikkerhet rundt hva som vil skje med dagligvaremarkedet, sier varehandelsekspert Odd Gisholt ved Institutt for marketing til NTB.

Det siste året har det skjedd en rekke ting på dagligvarefronten etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har gjort det til en av sine hovedoppgaver å rydde opp i det han mener er for høye priser, for dårlig utvalg og for dårlig konkurranse.

I sommer kom det fram at norske butikker har høyere priser og dårligere utvalg enn våre naboland. I høst viste en gransking fra Konkurransetilsynet at Norgesgruppen får langt bedre betingelser enn sine konkurrenter. De undersøker nå om prisforskjellene kan være ulovlige. I en ekstern undersøkelse ble det likevel slått fast at store innkjøpsvolum ikke alene kan forklare prisforskjellene.

I desember ble det også lagt fram en lov om god handelsskikk som skal gjøre forhandlingene i dagligvarebransjen ryddigere. Denne skal behandles i Stortinget på vårparten.

annonse
Tror ikke på forbud mot prisdiskriminering

Samtidig har Røe Isaksen varslet en stortingsmelding om dagligvarebransjen til våren. Hva som vil komme fram der, er ikke klart, men et forbud mot å gi ulike priser til dagligvareaktørene er noe av det som vurderes. Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg vil komme med en utredning om dette i januar.

Gisholt tror et forbud mot prisdiskriminering vil slå tilbake på forbrukerne.

– Hvis alle leverandørene skal gi små og store kunder samme pris, må de ta høyere priser for å beholde marginene. Det vil føre til høyere priser i butikkene, sier han.

Varehandelseksperten er ikke overbevist om at det kommer noen store endringer fra myndighetenes side det neste året.

– Jeg mener at markedet fungerer ganske greit, og at det for det meste er pressen og Stortinget som hisser opp stemningen, sier Gisholt, og fortsetter:

– Det meste av utredninger og snakk vil nok koke bort i kålen. Kiwi, Coop Extra og Rema står i en priskrig, og den kommer nok til å fortsette i 2020. Så er det de som er best på kostnadskontroll og dyktigst i forhandlingene med leverandørene som kommer til å gjøre det best, sier Gisholt.

Ødeleggende for forbrukerne

Fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet er glad for at regjeringen har rettet oppmerksomheten mot dagligvaresektoren.

– Det er avdekket såpass store prisforskjeller i innkjøp at det etter vår mening hindrer konkurransen og stenger nye aktører ute. Over tid vil disse forskjellene være ødeleggende for konkurransen og forbrukerne ved at de får høyere priser, sier Instefjord.

Han er også positiv til loven om god handelsskikk som er lagt fram, men er samtidig klar på at dagligvarebransjen må reguleres ytterligere.

– De siste ti årene har konsentrasjonen på leverandør- og handelssiden forsterket seg, og det er uheldig for forbrukerne, sier Instefjord.

Coop og Rema ber om regulering

Coops kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis mener det trengs tiltak fra myndighetenes side for å sikre konkurransen i bransjen.

– Når Konkurransetilsynet har avdekket det som kan være lovbrudd til fordel for Kiwi og Norgesgruppen, må noe gjøres. Med de forskjellene i innkjøpsbetingelser som er nå, har Norgesgruppen så stor makt og kontroll at dagligvaremarkedet står i fare for å kollapse, sier han.

Også Rema ber myndighetene gripe inn.

– Det er avgjørende for både kundene og mange av butikkene at myndighetene iverksetter tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Vi forholder oss til det Konkurransetilsynet tidligere har sagt om at prisforskjeller mellom 3 og 5 prosent hindrer etablering, og vi mener det skader konkurransen, sier PR- og kommunikasjonssjef Calle Hägg.

Norgesgruppen er på sin side skeptisk til et forbud mot prisdiskriminering.

– Det er fordi det i realiteten fjerner muligheten for effektive forhandlinger. Vi tror konsekvensen blir økte priser fra leverandørene, noe som ikke er bra for våre kunder, sier direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt Bård Gultvedt.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon