Illustrasjonsbilde. Arkivfoto: Heiko Junge / NTB scanpix
annonse
annonse

Etter å ha jobbet med saker tilknyttet «utlendingsfeltet» i en årrekke, har jeg gjort meg noen betraktninger vedrørende de muligheter og begrensninger norsk lovgivning gir utlendingsmyndighetene til å utøve reell kontroll med personer som ankommer eller er i riket, spesielt i lys av EØS-regelverket.

Les også: Vidar Kleppe ber regjeringen handle: Norge må si et klart nei til hatimamer

Litt generell info til leseren først:

annonse

Som de fleste vet, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som er satt til å forvalte bestemmelsene i utlendingsloven. UDI behandler bl.a. søknader om visum, oppholdstillatelser av mange ulike kategorier, inkludert familieinnvandring, asyl og søknader om norsk statsborgerskap. I tillegg fatter UDI vedtak i bort- og utvisningssaker, samt saker om tilbakekall av oppholdstillatelser. I noen av disse tilfellene har politiet blitt delegert myndighet til å fatte vedtak, ettersom politiet utgjør «førstelinjen». Det vil si at man fysisk møter opp hos politiet (eventuelt en utenriksstasjon) for å søke.

Uansett er det politiet, som utøver fysisk kontroll med personer som reiser inn og ut av riket, samt kontroll av utenlandske borgere som oppholder seg her.

Politiet har også egne operative avsnitt i hvert politidistrikt som jobber med utlendingskontroller. I tillegg har politiet et eget særorgan; Politiets utlendingsenhet (PU).

PUs viktigste oppgaver er å registrere, identifisere og returnere asylsøkere med endelig avslag. PU koordinerer også samtlige uttransporter av de som politidistriktene anholder for ulovlig opphold og de som skal ut- eller bortvises fra Norge. PU drifter også politiets utlendingsinternat på Trandum, hvor utlendinger som skal uttransporteres som regel oppholder seg i noen dager før uttransporten realiseres. I en del tilfeller holdes utlendingene internert over lengre tid, dersom utlendingen ikke vil samarbeide om å klargjøre sin egen identitet.

annonse

I Politidirektoratets (POD) disponeringsskriv til politidistriktene for 2019 er retur av personer uten lovlig opphold en av de høyest prioriterte tjenestene som politiet skal levere på.

Vi har gjennom våre stortingspolitikere vedtatt en utlendingslov som etter min oppfatning er ganske god og klar på mange områder. Det kan selvsagt diskuteres om den er streng nok, men loven har i alle fall blitt strammet inn flere ganger i løpet av de siste årene, med noe strengere krav til å få innvilget både asyl og familieinnvandring. Departementet har dessuten, med hjemmel i lov, instruert UDI til å vurdere tilbakekall av midlertidige oppholdstillatelser gitt til asylsøkere, dersom forholdene i hjemlandet har bedret seg, for eksempel ved tidspunkt for søknad om permanent oppholdstillatelse. Videre har politiet fått en enklere hverdag ved at man nå har en utvidet fremstillingsfrist for utlendinger som blir pågrepet med hjemmel i utlendingsloven, i forkant at retur til hjemlandet. Disse kan nå holdes internert opptil tre dager etter pågripelsen, uten å innhente rettens kjennelse i så måte.

Les også: Muslimer opplever vansker på jobbmarkedet – Muslimhat, sier Basim Ghozlan

Utvisning/bortvisning
Utlendingsloven § 21 gir politiet mulighet til å utøve såkalt territorialkontroll med personer som antas å være utenlandske statsborgere, når «tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll».

Dersom det for eksempel viser seg at utlendingen ikke har lov til å være i landet, og om det er grunn til å tvile på utlendingens oppgitte formål med å være her, eller om man som besøkende ikke er sikret tilstrekkelige midler, så kan politiet, fatte vedtak om bortvisning.

annonse

Dersom det avdekkes at utlendingen grovt har brutt utlendingsloven, for eksempel ved ulovlig arbeid, bruk av falske id-dokumenter, eller ved at utlendingen har vært her ulovlig over en viss periode, kan politiet forhåndsvarsle utlendingen om utvisning. UDI fatter deretter et vedtak om utvisning i løpet av svært kort tid.

Utvisning er til orientering mer inngripende enn bortvisning, Dette fordi utvisning, i tillegg til å bli uttransportert fra Norge, innebærer et fremtidig innreiseforbud i en gitt periode. Brudd på dette straffes med ett til to års fengsel.

Utvisningsregelverket som finnes i utlendingsloven §§ 66 til 68 sikrer at ikke bare utlendinger uten oppholdstillatelse kan utvises fra Norge, men også personer med oppholdstillatelse, dersom de for eksempel begår kriminalitet av en viss alvorlighetsgrad.

Jo kortere tid man har vært i Norge, desto mindre vern mot utvisning har man. Men, det er svært vanskelig å få utvist selv hardbarkede kriminelle, dersom de er «vernet mot retur», jf. Utlendingsloven § 73. Da må man vente med dette til det eventuelt blir roligere i opprinnelseslandet, og utlendingen kanskje ikke er vernet mot retur lenger.

Utfordringer knyttet til EØS-regelverket

Problemet er imidlertid at lovverket det her refereres til, med unntak av utlendingsloven § 21 som hjemler utlendingskontroll, ikke omfatter EU/EØS-borgere.

EU/EØS-borgere trenger som kjent ikke oppholdstillatelse for å oppholde seg eller arbeide i Norge. Deres oppholdsrett reguleres av EØS- regelverket. Dersom disse borgerne skal være i Norge i mer enn tre måneder sammenhengende, trenger de kun et oppholdsgrunnlag, som for eksempel en jobb. Dette trenger ikke nødvendigvis å være en fulltidsjobb.

Det er mye vanskeligere å få utvist en kriminell EU/EØS-borger enn tredjelandsborgere. Det er egne regler for dette.

annonse

Det er sannsynligvis ikke kjent for så veldig mange at de iboende rettighetene EU/EØS-borgere har til å oppholde seg og arbeide i Norge, også omfatter deres familiemedlemmer. Dette selv om familiemedlemmene ikke er EU/EØS-borgere.

Det følger av utlendingsloven § 114 at personer som ikke selv er EU/EØS-borgere, men som er familiemedlemmer til en EU/EØS-borger med oppholdsrett i Norge, har rett til både å oppholde seg og arbeide i Norge. Dette gjelder ektefeller samt slektninger i direkte opp- eller nedstigende linje. Dette gjelder også besteforeldre.

Problemet er blant annet at det ikke stilles noen krav om at tredjelandsborgeren har og/eller har hatt noen oppholdstillatelse i et EU/EØS-land fra før av.

Les også: Asylaktivister som bryter loven hylles, Jon Helgheim (Frp) reagerer

Noen eksempler

En italiensk statsborger med opprinnelse fra Afghanistan ønsker å flytte til Norge for å arbeide på et gatekjøkken. Det eneste vedkommende trenger å gjøre, er å skaffe seg en arbeidskontrakt, registrere seg til politiet og få seg et D-nummer hos Skatteetaten.

I Afghanistan har den det her gjelder kone og fem barn, som aldri har satt sine bein i Europa. Familien ønsker å bosette seg i Norge. Det eneste de da trenger å gjøre, er å ordne seg innreisevisum til Norge/Schengen, hvorpå de kan møte opp hos politiet i Norge og registrere seg som nettopp «familiemedlemmer til en EU/EØS-borger».

Ektefellen som har fått italiensk statsborgerskap trenger ikke å oppfylle de kravene som utlendingsloven stiller til norske borgere som skal søke om å få ektefellen sin til Norge. Hele familien kan være i Norge så lenge ektefellen med italiensk statsborgerskap har oppholdsrett her. Etter fem år kan alle i familien få permanent opphold.

Den italienske statsborgeren med opprinnelse fra Afghanistan har sikkert foreldre og besteforeldre i opprinnelseslandet. Disse kan han også få opp til Norge ved å følge EØS-regelverket.

Det har blitt mer og mer vanlig at utlendinger som blir påtruffet i utlendingskontroller, er tredjelandsborgere som har lovlig opphold i Norge på bakgrunn som familiemedlem av en EU/EØS-borger.

Det er ofte vanskelig og utfordrende å kontrollere om det oppgitte familieforholdet til EU/EØS-borgeren er reelt. Ikke sjeldent er det mistanke om at forholdet er proforma.

Det er også en kjensgjerning at mange tredjelandsborgere gifter seg med eksempelvis kypriotiske, latviske eller litauiske kvinner. Deretter flytter til for eksempel til Norge etter EØS-regelverket. «Kona» er da gjerne registrert med jobb i Norge i et budbilfirma eller gatekjøkken som eies av en person fra samme opprinnelsesland som tredjelandsborgeren. Slike arbeidsforhold er ofte fiktive, slik at «kona» skal kunne ha et lovlig oppholdsgrunnlag her. I realiteten er hun kanskje ikke engang i Norge.

Etter fem år, får tredjelandsborgeren permanent opphold i riket.

Dersom en tredjelandsborger eksempelvis fra Irak blir utvist fra Norge og Schengenområdet, er det mange kreative måter å komme lovlig tilbake til Europa på. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser.

Dersom irakeren har en kone i Norge med norsk statsborgerskap, kan hun melde flytting til Sverige. Deretter kan irakeren søke fra den svenske ambassaden om innreisevisum til Sverige for å registrere seg der som familiemedlem til en EU/EØS-borger. Dette fordi kona utøver nå sine rettigheter som EU/EØS-borger i Sverige.

Svenske myndigheter oppdager muligens etter hvert at irakeren er utvist fra Norge og Schengenområdet, men de vil da rette en forespørsel til Norge om å slette utvisningsinnmeldingen i Schengen informasjonssystem (SIS), slik at irakeren kan få komme til Sverige sett i relasjon til EØS-regelverket. Dette vil vanligvis bli etterkommet og vedkommende kan reise til Sverige, men riktignok ikke til Norge siden utvisningen fortsatt gjelder der.

Etter at de har bodd en stund sammen i Sverige, kan kona flytte tilbake til Norge. Da kan faktisk irakeren søke om å registrere seg som familiemedlem som EU/EØS-borger her i Norge. Dette fordi de nå har utøvd disse rettighetene i et annet EU-land. Deretter vil utvisningen til Norge bli opphevet, dersom forholdet irakeren er utvist for ikke er alvorlig nok til at en EU/EØS-borger ville blitt utvist for det samme.

Lite som kan gjøres for å begrense innvandringen grunnet EØS-regelverket

Poenget med å skrive denne kronikken er å få allmennheten til å forstå at det er svært lite utlendingsmyndighetene kan gjøre for å begrense innvandringen til Norge, så lenge vi har EØS-regelverket som gjeldende rett.

Det er også svært lite politikerne kan gjøre, selv om noen av dem er svært opptatt av å fremstå som «harde» og «handlekraftige».

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon