President Donald Trump. Foto: Manuel Balce Ceneta / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

USA forbereder seg på et valgår med skitne anklager og stor splittelse. Tre eksperter gir Donald Trump gode sjanser for å bli gjenvalgt.

– Trump er USAs beste valgkamppolitiker, den beste siden Obama. Og han øver hver dag, på Twitter og med folkemøter, sier Hilmar Mjelde, postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, til NTB.

– Staben hans bygger også opp en ekstremt pengesterk, teknologisk sofistikert valgkamporganisasjon. Det går under medienes radar, for det meste, men er av stor betydning, legger han til.

annonse

For fire år siden, et knapt år før Trump ble valgt til president, var det få som ga eiendomsmogulen og realitystjernen noen som helst sjanse til å vinne. Nå er stemningen annerledes. Til tross for Trumps ukonvensjonelle stil – som ofte består av personlige angrep avløst av ros og smiger når han får det som han vil – mener ekspertene at han ligger godt an til å få fire nye år i Det hvite hus.

– Jeg tror at Trump har relativt gode muligheter for å bli gjenvalgt. Men jeg tror det blir jevnt. Det kommer an på valgdeltakelsen. Demokratene vil måtte lykkes med å mobilisere velgere, sier førsteamanuensis Alf Tomas Tønnessen ved Universitetet i Agder til NTB.

Kan vise til resultater

En av de viktigste faktorene som taler til Trumps fordel, er hans politiske seire.

annonse

– Økonomien går bra, det er blitt strengere grensekontroll, og han har innkassert en viss seier i kampen mot IS. Mange setter pris på Trumps politikk, men misliker hans væremåte, fastslår Tønnessen.

Han viser også til at Trump fortsatt har visepresident Mike Pence med på laget, selv om han har kvittet seg med mange andre medarbeidere i Det hvite hus.

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Torbjørn Lindstrøm Knutsen, tror også Trump ligger best an til å vinne, uansett hvem som blir Demokratenes presidentkandidat.

– Jeg gjør faktisk det. Statistikken viser at oppslutningen om Trump har ligget stabilt på 32–34 prosent. Samtidig hegner Republikanerne veldig om ham, sier Knutsen.

Han mener det er et noe spesielt knippe med politikere som ligger best an til å bli Demokratenes presidentkandidat. Mens Bernie Sanders, Joe Biden og Elizabeth Warren alle har passert 70, er den fjerde, Pete Buttigieg, kun 37 år.

Spørsmålet er om noen av dem vil kunne hamle opp med Trumps verbale sleggekast.

annonse

– Helt siden den kalde krigen har USA blitt mer og mer delt i to skarpe politiske leirer, og det er alltid Republikanerne som har gått foran med en skarpere tone. Trump er ikke bare spesiell i så måte, han er ekstrem. Demokratene har aldri vært særlig flinke til å bruke skitten retorikk, fastslår Knutsen.

Stabil motstand

Men selv om Trump både har økonomien på sin side og ikke skyr det mange oppfatter som skitne, følelsesladde angrep på sine motstandere, er bildet ikke entydig, ifølge professoren.

– Også motstanden mot Trump har vist seg å være svært stabil. Det sier noe om den store splittelsen i amerikansk politikk, og det er Trumps store akilleshæl, sier han.

I tillegg peker han på at amerikanere flest ikke nødvendigvis opplever økonomisk oppgang i sine egne liv.

– Selv om det er gode økonomiske tider generelt, er det dårlige tider for mange, med stor usikkerhet og ulikhet. Arbeidsledigheten er rekordlav, men mange sliter og må ha to jobber. Statistikken lyver litt, mener Knutsen.

Hilmar Mjelde peker på et annet usikkerhetsmoment: Riksrettssaken mot Trump, som er ventet å foregå i Senatet på nyåret. Selv om Trump etter alt å dømme blir frikjent av det republikanske flertallet, er det høyst uklart hvordan opinionen blir påvirket.

At Trump vil fortsette å bruke riksrettssaken til å skape et mest mulig negativt bilde av Demokratene, er det imidlertid lite tvil om

Mjelde tror vi vil få en valgkamp med Trump «i alle kanaler».

– Trump vil være seg selv: han tramper flatt alt rundt seg. Ingen politiker i USAs moderne historie har dominert sin samtid slik som Trump. Han er ikke bare et politisk fenomen, men et kulturelt fenomen. Det blir en rallende Trump i alle kanaler, sier han.

Fakta om veien fram til presidentvalget 2020

Det er presidentvalg i USA 3. november 2020. President Donald Trump stiller til gjenvalg, og det er ingen tegn til at han ikke blir nominert av Republikanerne. Rundt 20 politikere kjemper om å bli Demokratenes kandidat.

Partienes presidentkandidater velges ved hjelp av en omstendelig nominasjonsprosess der det velges valgmenn og delegater til landsmøtene i juli (Demokratene) og i august (Republikanerne). Nominasjonsvalgene i de enkelte delstatene skjer på flere ulike måter:

* Primærvalg, som enten er åpne for alle velgere eller kun for dem som er registrert som partiets velgere. Det finnes også mellomvarianter.

annonse

* Nominasjonsmøter, også kalt caucus. Lukkede politiske allmøter, som kun er åpne for partimedlemmer.

Nedenfor noen viktige datoer. I noen delstater holder både Demokratene og Republikanere møter samme dag, andre ganger er det kun det ene partiet som holder møte (listen er ikke utfyllende).

Februar:

3. februar: Iowa. Dette er starten på nominasjonsprosessen og en viktig temperaturmåler.

11. februar: New Hampshire

22. februar: Nevada

29. februar: South Carolina

Mars:

3. mars, supertirsdag: Alabama, Arkansas, California, Colorado, Massachusetts, Maine, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia. Omtrent 40 prosent av delegatene velges denne dagen.

10. mars: Idaho, Michigan, Mississippi, Missouri, Washington, Hawaii og North Dakota.

17. mars: Arizona, Florida, Illinois, Ohio.

24. mars: Georgia

April:

4. april: Alaska og Hawaii

7. april: Wisconsin

28. april: New York, Connecticut, Delaware, Maryland, Pennsylvania og Rhode Island.

Mai:

2. mai: Kansas

5. mai: Indiana

12. mai: Nebraska, West Virginia

19. mai: Oregon, Kentucky

Juni:

2. juni: Montana, New Jersey, New Mexico, South Dakota

Landsmøter:

13.–16. juli: Demokratene møtes i Milwaukee i Wisconsin. Her skal 3.768 valgmenn og delegater velge partiets presidentkandidat.

En femdel av Demokratenes delegater er såkalte superdelegater. De er ikke valgt og bestemmer selv hvilken kandidat de vil stemme på.

24.–27. august: Republikanerne møtes i Charlotte i North Carolina

Kilder: Election Central , Wikipedia

Fakta om valgåret i USA

* USA holder presidentvalg 3. november 2020.

* President Donald Trump stiller til gjenvalg. Han har to utfordrere i Det republikanske partiet, men ingen er ventet å kunne slå Trump i nominasjonsprosessen.

* Blant favorittene til å bli Demokratenes presidentkandidat er Joe Biden (77), Bernie Sanders (78), Elizabeth Warren (70) og Pete Buttigieg (37). Tidligere New York-borgermester Michael Bloomberg (77) har også meldt seg på kampen de siste ukene.

* Demokratene og Republikanerne avholder primærvalg og nominasjonsmøter (caucus) for å velge delegater som skal avgjøre hvem som blir partienes presidentkandidater, under landsmøter i henholdsvis juli og august.

* Nominasjonsprosessen starter i Iowa 3. februar og fortsetter i New Hampshire 11. februar, Nevada 22. februar og South Carolina 29. februar.

* Supertirsdagen er 3. mars, da det avholdes nominasjonsvalg i cirka 15 delstater, blant dem Texas, California, Georgia, North Carolina og Virginia.

* Deretter følger det på med nye nominasjonsvalg nesten hver uke fram til begynnelsen av juni.

* Kandidatene utpekes på partienes landsmøter. Demokratene møtes 13.–16. juli i Milwaukee, Wisconsin, mens Republikanerne møtes 24.–27. august i Charlotte, North Carolina.

* Datoene for de tradisjonelle TV-debattene mellom de to presidentkandidatene er ennå ikke fastsatt. Trump har antydet at han ikke vil delta.

Kilder: Wikipedia, uspresidentialelectionnews.com

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon