Illustrasjonsbilde. Foto: Michael Probst / AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Det er vel ingen med litt kognitive evner som fornekter at det alltid har vært naturlige klimaendringer – nå også.  Det må i tilfelle være slike som tror jorden er flat.  Ikke alle er klar over at FNs klimapanel IPCC modellerer jorden som flat i forklaringen om drivhuseffekten som tilbakestråling av energi fra atmosfæren, se IPCC AR5 WG1 fig. 2.11, p. 181.  Det er en modell som mangler fysisk virkelighet (se artikkelen «Skinner solen på hele eller halve jorden»).

Det er riktig at det har vært en viss global oppvarming siden Lille Istid på midten av 1800-tallet, ca. 1 grad celsius.  Det har gitt oss det mest optimale klimaet på ca. 800 år.

Den livsviktige plantenæringen CO2 (sjekk fotosyntesen) har antagelig økt fra ca 0,03 til 0,04 % i luften siden 1800-tallet i følge IPCC. Økningen utgjør cirka 30 %, og har vært fordelaktig for plantevekst og matproduksjon i verden. I forhold til optimal plantevekst er det for tiden for lite CO2 i luften. Det burde vært 2 til 3 ganger så mye.

annonse

Det er imidlertid ingen målinger som kan bekrefte at CO2-øking, temperaturøking eller klimaendringer hovedsaklig skyldes menneskeskapte CO2 utslipp.

Les også: Nå må Greta få julefri

Endring i CO2-nivået kan forklares med naturloven om absorbsjon av gass i væske (Henry-loven) pluss biologisk aktivitet. Menneskeskapt bidrag er mindre enn 0,002 % CO2, viser isotopmålinger av CO2 fra fossile kilder.  Endring i CO2 kommer etter endring i temperatur, og da kan ikke CO2 være årsak til temperaturendringer (dokumentert i Vostok ismålinger over 400 000 år og i nyere tid se Humlum, Stordahl og Solheim 2013). Det finnes ikke bevis for at det er CO2 eller andre «klimagasser» (unntatt H2O og skyer) som er årsak til globale temperaturendringer, og dermed heller ikke klimaet (Kauppinen og Malmi ).

Basistemperaturen på jorden, ca. 14 til 15 grader celsius (287 – 288 K) er ca. 90 K høyere enn på månen, som er vår nabo det er naturlig å sammenligne seg med. Forskjellen er at jorden har vann og atmosfære.  Basistemperaturen på jorden kan forklares med solinnstråling og atmosfæretrykket i likhet med alle andre himmellegemer med atmosfære (Nikolov og Zeller). IPCCs «klimagasser» og «tilbakestrålingsteori» mot en flat jord kan ikke forklare dette.  IPCC opererer med spekulasjoner og projeksjoner med synsing om sannsynligheter.  Det er ikke vitenskap.

annonse

Temperaturvariasjoner utover basistemperatur, som litt global oppvarming etter Lille Istid, er naturlig og forårsaket av endringer i effektiv solinnstråling, kosmisk stråling, skydekke og respons i hav og på land, men ikke den livsviktige plantenæringen CO2.

Klimaendringer er påvirket av mer enn 100 naturlige mekanismer (prof. Stott, UK), men ikke CO2-utslipp.

Det er relativt god korrelasjon mellom solinnstråling, solflekkaktivitet og global temperatur.  Solflekkaktiviteten er nå på et lavmål, som i Lille Istid, og skal man ta solforskerne alvorlig, noe det i høyeste grad er grunn til, så kan global temperatur gå mot en ny istid (Zharkova et al., W. Soon et al.). I forhold til andre store istider så er vi nå på «overtid» i vår varmeperiode. Det kan bli dramatisk.

Med andre ord så er det ingen grunn til å frykte den livsviktige plantenæringen CO2. All aktivitet for å begrense CO2-utslipp kan stoppes umiddelbart. Verden bruker mer enn 1500 milliarder USD hvert år på diverse tilak mot CO2 (Climate Change Business Journal 2015). Det omfatter CO2- og klima-avgifter, omsetning av CO2-kvoter (som det svindles mye med), kostbar og unyttig CO2 fangst og lagring CCS, vindmøller (naturødeleggende monsterfuglekværner), solceller, bio-energi, el-bil subsdier, alle andre klimasubsidier, osv.  De sparte pengene (1500 mrd USD/år) kan brukes til bedre formål, nemlig bedre infrastruktur mot naturlige klimaendringer og uvær.  Norges regjering bruker mer enn 30 milliarder NOK på unyttige klimatiltak.

De naturlige klimaendringene, som vi alltid har, kan være gunstige eller ugunstige, – været også. Vi kan få storm og orkaner eller stillere vær, regn, flom eller tørke, havnivåøking, eller senking (!), kulde eller varme, mer eller mindre havis eller isbreer, osv.

annonse

Les også: Bærekraftig utvikling – en fleksibel floskel?

Det eneste vi kan gjøre mot slike klimaendringer og uvær er å forberede oss med bedre infrastruktur (realistisk føre-var-politikk). Vi må bygge bedre havner og beskyttelse mot stormer, flomsikre elver, bedre flomavløp og drenering, rassikre veier, gjøre hus mer robuste, flytte befolkning fra utsatte områder, lage branngater mot brannspredning. Det er mer enn nok å ta tak i. Bare for å rassikre veier trengs det 70 milliarder kroner.  Nederland har greid å demme opp for havet i over 900 år med diker, og har nå en stor del av landet under havnivå.  Det viser at det er mulig å forebygge mot klimaendringer. Det må Norge og resten av verden gjøre også, i stedet for å fokusere på CO2.

Sikringstiltak genererer imidlertid ingen inntekter som vi kan leve av etter petroleumsvirksomheten. Utover sikringstiltak kan Norge styrke næringslivet gjennom fortsatt satsing på petroleumsvirksomheten (ikke avvikle som mange «grønne» politikere vil), bygge mer og utbedre vannkraftverk, satse mer på mineralutvinning og videreforedling av slike råstoffer (eks. metallurgisk industri, magnesiumfabrikk), forske på atomenergi, spesielt med bruk av Thorium som Norge har mye av (Fehnsfeltet i Telemark). Norge har mange muligheter, men å skusle bort ressurser og oljefond på «grønne» luftslott og kamp mot den livsviktige plantenæringen CO2 er meningsløst.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon